79 Malene Grav

Hvis initiativ det var vites ikke, men det var sognepresten, Andreas Frederik Schrøeter, som averterte den ledige jobben som jordmor i Sandefjord i Norske Intelligenssedler 7 januar 1801[1]:

Hvordan Malene Grav, som fikk stillingen og beholdt den i nesten 40 år, kom i kontakt med Schrøeter vet man ikke – men hun kom seg da til byen, og var der ved folketellingen i januar 1801.

Malene kom til verden i Moss i midten av 1770-årene – dåpen hennes er ikke funnet, men andre, rimelig tillitsvekkende opplysninger kan fortelle at hun var datter av Lars Nilssøn Bjørsel (ca 1733 – 1789) og Johanne Torgersdatter Grav (ca 1736 – ca 1806). Han var snekkermester, og hun var jordmor.

Disse to hadde giftet seg 7-8 år tidligere: de trolovet seg i Fredrikstad 29 mars 1768 og ble viet[2] i kirken der en halvannen måneds tid senere, 11 mai samme år.

Første barn – altså Malenes eldste søster – var Maren Christine. Hun kom til verden i Fredrikstad og ble døpt i kirken der rundt årsskiftet 68/69 og ble døpt[3] 11 januar 1769. Fadrene hennes var Borgermæster Niemann; Tolder Leschlÿe; Hans Kiørboe; Mad: Rasch; og Mad: Schjoldborg.

Mot slutten av samme år fulgte en sønn, Niels. Han ble døpt[4] 30 desember 1769 og fikk fadrene Lieut. Huitfeldt; Raadmand [NN] Schioldborg; Frue Lieut. Huitfeldt; og Mad. Rasch.

Tredjemann i søskenflokken var en pike. Else Catharinas dåp[5] fant sted 14 januar 1772, i nærvær av fadrene Capit: Gamst; Lieut. Schrøder; Daniel Bremer; Mad Syvertsen; og Jomfrue Inge Maria Boch.

Så fulgte Helena, halvannet år senere. Da hun ble døpt[6] 17 november 1773 var fadrene Visiteur Berg; Mons: Sigersted; Mons: Thomas Bagge; Mad: Smith; Mad: Clements.

Nestemann burde vært Malene – men det er altså ikke lykkes å finne henne i kirkebøkene. Det er vel rimelig å anta at det gikk omkring et år efter Helena før Malene ble født, og at hun ble født minst et års tid før Henrich høsten 1778. Dermed kan man tenke seg at Malene så dagens lys en gang mellom høsten 1774 og høsten 1777: men altså ikke funnet. Forklaringen på det foreligger ikke – men hun kan være født mens foreldrene var på besøk hos slektninger, det kan ha vært nødvendig å bruke en annen kirke eller – det har skjedd – kirkebokføreren kan ha gjort en feil.

Lillebroren Henrich ble døpt[7] 27 august 1778. Denne gangen var fadrene Hr Major Gedde; Hr Capit: Wærenskiold; Secreter Kierboe [?]; Mad: Bremer; og Mad: Rosing.

Det skulle gå fem år frem til siste kjente barn, Johannes. Han ble også døpt[8] i Fredrikstad; det skjedde 7 oktober 1783. Johannes fikk fadrene Controleur Tørring; Christian Holst; Søren Tygesen; Frue Kierboe; og Mad. Kierboe.

Da hun var, så vidt, blitt tenåring mistet alene sin far. Lars Niels Biørsel døde i Moss 5 april 1789, som mange andre den måneden av en febersykdom, som ikke er identifisert. Han ble begravet[9] i Moss 11 april.

Malene ble – antagelig er det henne – konfirmert[10] i Moss kirke 1 mai 1791, og sies da å være femten år. Hun er ført opp som den tiende av 22 piker – sammen med 13 gutter var de et kulle på 35 ungdommer for presten denne vår-søndagen.

Når antagelsen om at Malene var en del av den beskrevne søskenflokken, bygger det også på at en artikkel[11] publisert av Moss Historielag identifiserer Malene som søster av Maren Kirstine Grav – eldstesøsteren – som i 1801[12] er gift med Barthold Wilkens og virker som jordmor i Christiania: yrket hennes er imidlertid ikke notert i folketellingen det året.

I samme artikkel kan man også lese at Malene Larsdatter fra Moss ble eksaminert ved Fødselsstiftelsen i Kjøbenhavn 3. Juni 1800.

Man vet ikke når hun kom tilbake til Norge, men gjetningsvis i løpet av sommeren, for hun ville nok unngå flere utgifter – og helst ikke seile under høststormene. Hun reiste sikkert til sin mor i oss, og, kan hende, besøkte hun søsteren i Christiania. Noe sted så hun eller hørte om annonsen i Intelligenssedlene – og så søkte hun stillingen i Sandefjord – og var altså på plass der mindre enn et alvår senere.

Malene Grav bodde på hybel hos skipper Ole Christian Grøn. Han, selv, var 32 år gammel og allerede enkemann. To døtre hadde han: Anne Marie og Christine Marie – seks og fire år gamle var de da de ble talt i 1801[13].

I samme hus i østre Gade – hus nummer 17 – bodde skipsrederen Jens Torsen Raastad, 42 år gammel, enken Anne Maria Rybbing, 61 år gammel som levet av sitt «haandarbeyde», og matrosen Anders Nielsen Skaaren med konen Anne Cathrine Hendriksdatter – begge midt i tyveårene – og deres sønn Niels Andersen Skaaren.

Der bodde også – som «logerende» – den 27 år gamle[14] Malene Grav. I folketellingen i 1801 er hun oppført med yrket jordmor – og det er omtrent alt som er kjent om henne.

Jordmorvesenet i Norge ble formelt opprettet gjennom et «Reglem[ent] for Gjordemodervæsenets Indretning og Bestyrelse i begge Riger, Kjøbenhavn undtagen» av 21 November 1810[15] men rollen og tjenesten fantes naturligvis siden uminnelig tid. Og selv før 1810 var jordmor-yrket til en viss grad anerkjent: hvis man lister dem som bar yrkestittelen i folketellingen fra 1801 vil man se at noen – ikke mange – er blitt underkastet noen form for prosess med henblikk på a gi dem bevilling til å utøve sin gjerning.

Når svært lite er kjent om en person må det være tilgivelig å ty til litt spekulasjon. I den sammenhengen kan man merke seg at det i 1803 ble inngått ekteskap mellom en enkemann, Peder Jacobsen, og en pike, Mallena Graff; de ble trolovet 15 desember 1803 og viet[16] 14 januar 1804. Den ene av kausjonistene var Wisiteur Wold – en toller, den andre Karsten Nielsen.

Denne Peder Jacobsen var antagelig den matrosen som i 1801[17] bodde i hus nummer 11 i østre Gade – noen hus nedenfor Malene – sammen med konen Gunnild Michelsdatter, hennes sønn av første ekteskap, Peders gamle mor og en leieboer – matros han ôg.

Gunnild døde imidlertid, hun ble begravet[18] 2 juni 1802, og da var Peder Jacobsen igjen ledig på markedet. Navnene, stedet, tidspunktet passer alt godt med at det er jordmoren som gifter seg i januar 1804, tilstrekkelig til at det er tillatelig å anta det som hypotese.

Malene og Peder fikk en sønn 22 mai 1805. Gullik ble døpt[19] 4 juni, og da fikk han fadrene

Anne Katrine Gogstad; Jomfru Anne Kristine Olsen; Herr Lieutenant Grønvold; Herr Abraham Bøckman; Herr Wilhelm Olsen – alle fra Sandefjord, og alle i den lille byens sosiale toppsjikt.

Hvor mye kontakt Malene hadde med sin mor i disse årene vites ikke – men det fantes postvesen, og det var adskillig skipstrafikk over fjorden til Østfold, så litt kunne de nok skrive – og kanskje besøke hverandre, selv om begge dele efter moderne mål var svært dyrt.

Enken Jordemoder Johanne Grav døde i Moss 30 mai 1806, 69 år gammel. Dødsårsaken var en «Hidsig Feber». Begravelsen[20] fant sted 5 juni.

Moss’ befolkning og myndigheter sørget for at hun skulle bli minnet[21] på en måte som stod i forhold til den innsatsen hun hadde gjort:

«Den 30te Maji döde Mosse Byes værdige Jordemoder. Paa Pladen stod:

J O H A N N E G R A V

föd

Aar 1737 den 23de Junii,

död

Aar 180 den 30te Maji

var

Jordemoder 34 Aar

i

Friderichstad og Moss.

Södt slumre Du, som saa ofte vaagede

for at lindre Dine Söstres Lidelser:

taknemmelige

erindre Mödrene Din Duelighed og lidhed,

Din Omhyggelighed

for

6200 modtagne Spæde»

Men livet gikk videre, og boet skulle gjøres opp: dette er en av de anledningene det ikke vill vært overraskende å se Malene tilbake i Moss en tur, for det skulle holdes auksjon over morens eiendeler[22]:

«Torsdagen den 26de Juni anstundende, om Eftermiddagen Klokken 2 slet, bliver en offent-lig Auction foretaget udi afdøde Jordemoder Johanne Gravs Stervboehuus her i Byen over hendes efterladte Løsøre-Effecter, bestaaende udi: Guld, Sølv, Tin, Kobber, Messing og Jern-fag, Speile, Borde, Stole, Kister og Skabe, Sengeklæder og Linnet, den Afdødes Gang-klæde med mere. Samme Dags Eftermiddag bliver Stervboe-Gaarden Matr. No 175, med sine Tilhørigheder og frie Ejendoms Grund, ved 1ste Auction opraabt. Til denne Auction Lieb-habere indbydes.

Moss den 17de Juni 1806.

Scheel».

Auksjonen[23] skulle avsluttes tre uker senere:

«Fredagen den 18de Julii og Løverdagen den 19de dito, om Eftermiddagen Klokken 2 slet, liver 2de og 3die Auction foretaget udi og over Gaarden No. 175 i Kirkegaden med sine Tilhørigheder og frie Eiendoms Grund, Stervboet efter afdøde Jordemode Johanne Grave tilhørende.

Lysthavende indbydes.

Moss den 1ste Julii 1806.

Scheel».

Neste barn var også en gutt, Johannes. Han så dagens lys 29 mai 1808 og ble døpt[24] 3 juni det året. For ham var fadrene Anne [NN] Sandefjord; Marte Hansdatter; Anders Larsen, Sandefjord; Mads [?] Jakobsen; og Mathias Hansen – alle fra Sandefjord, men denne gangen mer alminnelige folk og, sikkert, personlig venner.

Johannes fikk ikke leve: han ble begravet[25] 10 august 1808.

Det er ikke kjent når Malenes mann, Peder Jacobsen døde, men det må ha vært i 1811 eller senere for han må ha vært i godt humør ved folketellingen: 1 mars – fire uker senere – ble han ansatt som tollrorskarl[26] i Sandefjord, og den stillingen ser det ut til at han fremdeles hadde i 1811.

Hvem som var Malenes formelle arbeidsgiver i disse årene er ikke klart, men efter hvert var det nok byen: et jordmorhistorisk verk[27] av Kristina Kjærheim forteller at denne ansettelsen gjaldt fra 1814.

I 1817 bodde familien i Østre Qvarteer, under Bjerget, østre Side, i et hus som er beskrevet i branntaksten[28] av det året:

«Waanhuuset nye opbygt af Tømmer med Bordtag og beklædt paa de 3 Sider, 1 Etage høit, 13 alen langt og 8 dybt, deri er Stue med 2 Fag Winduer, Kammer med 1 Fag Winduer og Kiøkken med Skorsteen og Bagerovn med 1 Fag Winduer. I Kammeret er en enkelt Kakkelovn og i Stuen en … af Muur … enkel Kakkelovn. Under Huuset Muur»

Mannen, Peder Jacobsen, som naturligvis også er ført opp som eieren, er nå oppgitt å være glarmæster – et eldre ord for glassmester. Huset er på omkring 42 kvadratmeter brutto, og er taksert til 160 daler.

Kanskje er det ham som døde en gang i oktober 1820 – datoen er ikke notert – og ble begravet[29] 24 den måneden. I det minste ville det være overensstemmende med en situasjon der vedkommende døde til sjøs, og ble funnet senere.

Malene – nå med et farsnavn, Larsdatter – bodde i 1825[30] i hus nummer 18 i Sandefjord. Hun er enke efter Peder Jacobsen, og sammen med henne bor sønnen Gullech, som beskrives som sjømann. Hun har en leieboer, den 50 år gamle enken Marthe Hansdatter og hennes datter – Daarte Maria Hansdatter som er 13.Branntaksten[31] av 1827 virker å være litt usikker, men det er antagelig Malene som bor i denne boligen i Østre Qvarteer, under Bjerget, østre Side:

Vaanhus aff Tømmer, med Bordbeklædning og Steentag 17 Alen langt og 9 1/2 Alen dybt, til 2 Wærelser og Kjøkken med Skorsteen, i Huset 4 dobbelte Fag Winduer og 1 enkelt Jernkakkelovn.

Om dette er samme hus eller ikke er noe usikkert: blant annet er dette 64 kvadratmeter, og dermed adskillig større og, til sist, det refereres som «nr 4» i forrige takst. På den annen side – det kan ha vært litt slurv i føringen, og det nok sannsynlig at det var her Malene bodde som enke.

I årene siden 1801 efter Malene nevnt utallige ganger i forbindelse med barnefødsler, spesielt de barna som ble hjemmedøpt: mang en Sandefjording ble tatt inn under kirkens beskyttelse av «Malene Gjordemoder».

1 august 1839 er det notert i kirkeboken[32], i forbindelse med en dødfødsel:

«Ole Truelsen Giegstads og Hustru Christine M: Olsdatters dødfødte Drengebarn anmeldt den 26de Juli af Madame M Larsen med Anne Pedersen. Barnet fød i den 9de Maaned af Svangerskabet Barnet laa omvendt i Moderens Liv, Konen 39 Aar, hendes første Barselseng; – ingen midler anvendtes for at udtage Barnet. Efter Fødselen anvendtes alt, hvad der ansaaes gavnligt, for muligens at bringe Barnet tillive igien, – ingen anden Aarsag hertil kan antages end Barnets urigtige Stilling. Undertegnede medvirkede ved Fødselen. – Giordemoder Malene Larsdatter opholdt sig ogsaa hos […] 1½ Dag før Forløsningen, ved hvilken hun ogsaa var tilstede […] den 26de Juli.

Anne Petersdatter[33]

NB. anmeldt det 28de Julii af Jordemoderen.»

Dette var nok et av jordmorens siste oppdrag, for Malene Larsdatter Graff – «Examin. Jordmoder, Enke» – døde, 65 år gammel, 23 september 1839. Hun ble begravet[34] 25 samme måned.

  2. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 88-89
  3. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 402-403
  4. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 406-407
  5. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 414-415
  6. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 420-421
  7. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 440-441
  8. SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 468-469
  9. SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1808, s. 184-185
  10. SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1808, s. 386-387
  12. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232001762 ↑
  13. Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002452 ↑
  14. Sandefjord var heldig, eller ikke? Larvik hadde som jordmor Petronelle Svendsdtr., enke efter første ekteskap og 80 aar gammel i 1801, ifølge folketellingen for Larvik; andre jordmødre i Vestfold kunne man finne i Holmestrand, Ramnes, Nøtterø, Tønsberg, og Stavern. Dette er blandt de 670-80 som er registret i folketellingen av 1801 med varianter av ordet ”jordmor” i yrkesbetegnelsen.(funnet ved et landsomfgattende søk paa yrkesbetegnelser som inneholder ”ord”). Et lite mindretall betegnes som «Eedsoren giordemoder”, «beskikkede», og noen er “examineret» – de fleste var nok kloke koner. ↑
  15. Lover og bestemmelser for Danmark-Norge: Inneholdende Aarene 1771-1814, Publisert 1842, http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=890083649&kid=biblio ↑
  16. Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1804, side 223.
    Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-208
    Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610168.jpg ↑
  18. Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1803, side 193.
    Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-177
    Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610137.jpg ↑
  19. SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 124
  20. SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1808, s. 230-231
  24. SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 140
  25. Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1809, side 200.
  26. Tollere gjennom 300 år (1563 – 1886), TOLLERE GJENNOM 300 ÅR, 1563 – 1886, http://old.genealogi.no/kilder/Tollere/i-l.htm ↑
  27. Kjærheim, Kristina; Mellom kloke koner og kvitkledde menn: jordmorvesenet på 1800-talet; Samlaget, 1987; p 36; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706017. ↑
  28. Opplysningen er forankret i note 16, som henviser til «Krisinstitutioner, Sundhedskollegiet 1809-1815, Riksarkivet»
    SAKO, Larvik magistrat, F/Fj/L0008: Branntakstprotokoll, 1807-1836
  29. SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 105
  31. SAKO, Larvik magistrat, F/Fj/L0008: Branntakstprotokoll, 1807-1836
  32. SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 718-719
  33. Dette er et av de få eksemplene på en underskrift med egen hånd fra en Sandefjords-kvinne som kanskje var født på 17000-tallet. ↑
  34. SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 720-721