Anne Maria ble født 10 oktober 1795 og ble døpt[i] 6 dager senere, den 16 oktober. Hun var datter av Sr Ole Christian Johannesen Grøn[ii] og Berthe Helene Olsen og fadrene ble Madame Anne Cathrine Gogstad; Jomfru Anne Pernille Grøn; Sr Wilhelm Olsen; Sr Christopher Hvidt; og Hans Johansen Grøn.

11 mars 1794 gifter[iii] Ole Christian Grøn seg med Jfr Berthe Helene Olsen, med kausjonistene Engvold Pedersen og Carl Werner. Fra 1796 er Ole Christian eier av det huset han bebor i 1801[iv]; dette er det samme som i senere tid er kjent som «Skippergaten 6» – i et anfall av kommunal idioti omdøpt til «Matrosgaten» – og som er fredet.

Anne Marias storesøster Christine Maria kom til verden 18 september 1797 og ble hjemmedøpt, dåpen[v] ble bekreftet 13 oktober samme år med fadrene Madame Olsen; Jfr Kirsten Margrethe Grøn, Sr Erick Grøn; Niels Grøn og Sr Lindberg.

Moren døde da Anne Maria var tre år, i 1798, og ble begravet[vi] 25 oktober, 24 år, 1 måned og fire dager gammel. Da hadde hun nettopp fått en liten gutt som fikk navnet Ole Christian: han ble født 18 oktober, døpt[vii] den 27 samme måned, med fadrene madame Hvidt, Jomfru Hvidt, Lieut Mathiesen, Stud Bøeg, og Johanes Grøn – alle fra Sandefjord – men han levet ikke opp og ble begravet 6 januar 1799[viii].

I 1801[ix] bodde familien i hus nummer 17 i Østre Gade med døtrene, tre individuelle leieboere og en liten familie med en sønn på ett år. Leieboerne var den 42 år gamle, ugifte, «Skibs reeder»Jens Thorsen Raastad; den 27 år gamle jordmoren Malene Grav; og en 61 år gammel enke, Anne Maria Rybbing, som «Ernærer sig af haandarbeyde». Familien var et ektepar i midten av tyve-årene, matrosen Anders Nielsen Skaaren og Anne Cathrine Hendriksdatter, samt deres ett år gamle sønn, Niels Andersen Skaaren.

Anne Maria mistet faren da hun var omkring 15 år gammel. Det er ikke lykkes å finne innførselen i kirkeboken om Ole Christians død og begravelse, men et skifte[x] datert 11 oktober 1810 og avsluttet 15 måneder senere tyder på at han døde det året.

Det er ikke funnet noen konfirmasjon for Anne Maria, men det er hun ganske sikkert blitt.

4 desember 1814, da hun var knappe tyve år gammel, giftet[xi] Anne Maria seg med 23 år gamle Anders Tolvsen Hunstok; forloverne var Johannes Nielsen Grøn og Tolv Andersen Hunstok.

Lorens Berg[xii] kan fortelle litt om Anders:

«      Anders Tolfssøn 1814-53. Som eneste søn overtok han tidlig bygsel paa gaarden, og 1836 kjøpte han statens part med bygselret for 400 spd. I 1826 kjøpte han Nordre Haukerød og bodde senere der. Ogsaa paa Pinsle og Mellem-Sem hadde han jord. Anders Tolvssøn egtet 1815 Anne Marie Olsdatter Grøn, datter av skipper Ole Kristian Grøn i Sandefjord. De hadde en stor barneflok: 1. Antoni Anderssøn, g. 1846 med enke Anne Pauline Jakobsdatter, se Haukerød. 2. Ola Kristian, drev efter farens død morens eiendomme, levde ugift, døde paa Skjælberg. 3. Johannes, g. 1852 m. Elen Maria Jakobsdatter Fevang; bodde der. 4. Wilhelm, sjømand, g. 1859 m. Hella Severine Torsdatter Haukerød (døde snart). 5. Torine Maria, g. 1840 m. Hans Nilssøn Haukerød. 6. Maren Andrea, g. 1857 m. skomaker Ola Nilssøn Bergan, bodde i Sandefjord. 7. Anne Helene, levde 1865 ugift hjemme. 8. Regina, g. 1859 m. Haavald Jonssøn Vaggestad, bodde paa Haukerød. 9. Kristiane, g. 1859 m. Karl Olssøn Ringdal. 10. Bolette Helene, g. 1860 m. styrmand Ditman Helgerød.

        Anders Tolvssøn døde 1853, 61 aar; enken levde længer utover. Gaarden blev 1868 solgt til Abraham Sletholt for ca. 3000 spd.; gik 1873 over til Hans Skarsholt, og 74 til Haavald Vaggestad som drev jordveien op til et mønsterbruk og bygde nye hus oppe paa Raet[xiii]».

Der oppe på Hunstok la de nok merke til det da det kom et meget fornemt følge gjennom sognet året efter bryllupet. Det var en reportasje om det Den Norske Rigstidende[xiv] for 28 oktober 1815:

«Norske Efterretninger

Fortsættelse af Beretningen om Deres Kongl. Høiheders Reise til Vestlandet.

(See forrige Nummer af Rigstidenden)

        Efter de sædvanlige Skaaler for Kongehuset og begge Rigers Velgaaende, blev, ved Middagstaffelet paa Jarlsberg, Veertens og Vetindens Skaal udbragt af H. K. H. Kronprindsen, hvorpaa, efter 3 gange gjentaget Hurra og Haandklap, følgende Sang af Hr. Expeditions-Secretair og Ridder Valerius blev sjunget af Forfatteren:

Son af den gamla jettenord,
Ur hennes klippor skuren,
På Scandiens Spartanska jord
Till frihet odalburen!
Du hållas, Jarl! Af den Aleid,
Som värmd af samma låga,
Har mod att allt för folkens Friday och folkens frihet våga.
Den ande, som kring Bogstad rår,
Omsväfvar dessa trakter.
Och Jarlsberg lika hägnad står
Af blida Gudamagter.
Här också firats hjertats fest,
En fest Carl Johan värdig;
Hvar hälst, med Oscar, Han är gäst,
Är denna högtid färdig.
En tröst, bland ädla mödors rön,
Åt Herman skulle skåntas;
Den hulda Karen blef hans lön, –
Og kan en högre tänkas!
Hon lindar sig kring ekens stam,
En älsklig rosenstängel,
Ocg blomstrar skønt och vecklar fram
Ur hvarje knopp en ängel.
Må glädjens sång, från borgens torn,
Vidt ljuda genom dalen,
Så trogna handslag, fyllda horn
Gå kring i kämpasalen.
Før Bogstads Frøken skål, välan!
Och skål för Jarlsbergs Grefve!
För Norges lycka verke han,
Og hon før Hermans lefve!

Ved Grevskabets Grændse mødte Sandefjords Borgere til Hest, og ledsagede de høie Reisende med Fakler. Paa Skiftet Haugerød infandt Staden Laurvigs Repræsentanter sig, og i Forening med de fra Sandefjord, ledsagede til Laurvig. Denne Stad var smukt illumineret; det borgerlige Infanterie gjorde Vagt udenfor Huset, hvor D. K. H. logerede; her var ogsaa anbragt et smukt allegorisk Transparent. Ved Curen indfandt sig iblandt  andre Generalerne Arenfeldt og Meylænder. Amtmanden Baron Wedel udbragte Kongehusets Skaaler ved Aftenstaffelet; Byen Laurvigs propneredes af  H. K. H. Arveprindsen. Næste Formiddag den 14de October gjorde D. K. H., med den største Deel af Følget, en Tour til Frederiksværn. Efterat dette for Norges Søvæsen saa vigtige Sted var beseet, indtoges Middagsmaaltid hos Commandanten Søe-Capitaine Møller. Ved Tilbagekomsten til Laurvig var denne Bye igjen illumineret; den beværtede og de høie Reisende   til Aften samme Dag og til Frokost den følgende, da Reisen til Skien foretoges».

Anne Marias og Anders’ første barn var Thorine Marie. Hun kom til verden på Hunstok 4 november 1816 og ble døpt[xv] 1 desember samme år. Fadrene hennes var Sibilla Hansdatter Haukerød; Anne Tolvsdatter Hunstok; Tolv Andersen Hunstok; Hans Hansen Understvad; og Anders Sørensen Stene.

Sønnen Antoni så dagens lys 12 april 1818 og ble døpt[xvi] 19 samme måned. Denne gangen ble fadrene Helvig Tolvsdatter Understvad; Anna Maria Tolvsdatter Hunstok; Tolv Andersen Hunstok; Hans Hansen Understvad; og Anders [NN] Sem [?].

Ved tredje anledning ble det påny en pike. Anne Helvig meldte sin ankomst 3 oktober 1820. Da hun ble døpt[xvii] 15 oktober var fadrene Helvig Tolvsdatter Understvad; Christine M: Olsdatter Rove; Tolv Andersen Hunstok; Hans Understvad; og Anders Michelsen Unneberg.

To år senere ble det en gutt igjen da Ole Christian så dagens lys 14 mars 1822. Da han ble døpt[xviii] ti dager senere, 24 mars, hadde han fadrene Anne Maria Tolvsdatter Unneberg; Ingeborg Marie Tolvsdatter Hundstok; Anders Michelsen Unneberg; Tolv Andersen Skielberg; og Thore Nielsen Haukerød.

Med stor regelmessig ble Johannes født to år senere, 21 mars 1824. Han ble døpt[xix] tre uker senere, 11 april og fikk fadrene Anne [NN] Larsdatter [?] Sem; Anne, Christian Larsens, Sandefjord; Gullik Toresen Sem; Peder Jansen Lundeby; og Hans Pedersen Lundeby.

Så ble det en pike igjen. Maren Andrea entret denne verden 3 januar 1826 og ble døpt[xx] 14 samme måned. Da fikk hun fadrene Else M Knudsdatter Skielberg; Ingebor M. Tolvsdatter Hundstok; Lars Olsen Schalleberg; Thor Nilsen Haukerød; og Gullik Thorsen Flaatten.

Så skulle det gå fire år, og i løpet av de årene flyttet Anne Marie og familien til Haukerød og det var der Anne Helene så dagens lys 1 februar 1830. det tok noen uker før hun ble døpt[xxi] 12 april, men Anne Helenes fadre ble da Anen Pauline Jacobsdatter Haukerød; Susanna Nilsdatter Haukerød; Thore Nilsen Haukerød; Thor Pedersen Lundeby; og Hans Nilsen Haukerød.

Det skulle ble tre barn til, en gutt og to piker, alle på Haukerød. Gutten var Wilhelm, ha meldte sin ankomst 26 juni 1834 og ble døpt[xxii] 20 juli. Da var fadrene Sibilla Hansdatter Haukerød; Lovise Nielsdatter Haukerød; Thor Nielsen Haukerød; Gullik Larsen Sem; og Hans Nielsen Haukerød.

Christiane kom til verden 21 februar 1836 og døpt[xxiii] 20 mars. For henne ble fadrene Sebille Hansdatter Haukerød; Lovise Nilsdatter Haukerød; Thor Nilsen Haukerød; Ditmand Rasmussen Haukerød; og Henrik [NN] Mosserød.

Sistemann i denne tallrike flokken var Berthe Helene. Hun ble født 20 april 1838 og døpt[xxiv] 4 juni samme år. Denne siste gangen – men det visste de ikke at det var – valgte Anne Maria og Anders fadrene Anne Pauline Jacobsdatter Haukerød; Torine M: Andersdatter; Thor Nilsen Haukerød; Hans Nilsen Haukerød; og Antoni Andersen Haukerød.

Anne Maria ble enke, 58 år gammel, i 1853 da Anders døde 5 mai 1853. Han ble 61 år gammel. Begravelsen[xxv] fant sted 13 mai.

I årene som fulgte falt nok livet for Anne Maria og de mange barna tilbake til det jevne, og i kildene som er tilgjengelige ser man ikke mer til henne før over ti år senere, da det var folketelling.

I 1865[xxvi] er Anne Maria 71 år gammel og enke; hun sitter med gården på Hunstok og er nevnt i folketellingen som «Gaardbruger Selveier». Driften tar sønnen Ole Christian seg av; en annen sønn heter Wilhelm og er sjømann., og datteren Helene «Styrer Moderens Husholdning». Foruten to tjenestefolk, Hans Christiansen og Karen Thoresdatter, inneholder husholdet to piker – Grethe Andersen på 14 og Thora Wilhelmsdatter på 4 år – som er beskrevet som fosterdøtre.

Anne Maria døde på Haukerød 30 mai 1866 og ble begravet[xxvii] 4 juni.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1795, side 54. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-57
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610017.jpg
[ii] Se 75 Ole Christian Grøn
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1794, side 47. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-50
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610010.jpg
[iv] Se Tollnes, Roar: Skippergata 6 – en fredet bygård i serien KULTURMINNER Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord; http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost2005.html
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 74. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-77
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610037.jpg
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1798, Trolovede 1798, side 84. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-87
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610047.jpg
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1798, side 82. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-85
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610045.jpg
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1799, Døde og begravede 1799, side 91. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610054.jpg
[ix] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002448
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1815, side 194. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-196
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610389.jpg
[xii] Lorens Berg, Sandeherred: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania: I kommission hos Norli, 1918, p 293, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[xiii] Siden Haavald nokså sannsynlig var en svigersønn av Anne Maria og Anders ligger det ganske sikkert en liten fortelling i dette kjøpet.
[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 22
[xvi] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 34
[xvii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 58
[xviii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 75
[xix] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 157
[xx] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 175
[xxi] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 316
[xxii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 56-57
[xxiii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 102-103
[xxiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 146-147
[xxv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 292
[xxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1866, side 133. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-146
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030146.jpg