Skomakeren Niels Sørensen kan ha vært en innflytter. Man kjenner ingen alder eller slekt i Sandeherred eller Sandefjord, og heller ikke noen vielse.
Første gang han kommer til syne i kildene er i forbindelse med at datteren Pernille blir døpt[i]. Det skjedde 10 juli 1729. Barnets fadre ble «Min Hustru» fra Prestegården; Apollone Hvid; Enevold Biørnsen; og Jørgen Gaadsch – de tre siste fra Sandefjord.
Den som skriver «Min Hustru» her, er sognepresten fra 1717 til 1732, Christian Simonsen Callundan, og han var gift med Antonette Amalia Grüner, datter av prosten i Hedrum.
Sønnen Niels kom til verden våren 1733 og ble døpt[ii] i Sandeherreds kirke 6 juni dette året. Fadrene var Margete Jensens, som bar det; Anne Pedersdatter; Petronelle; Peder Jacobsen; og Jørgen Jørgensen Gaudske.
I forbindelse med denne dåpen opplyses også barnets mor, og siden barnet er ektefødt, Niels’ hustru – det var Kirsti Pedersdatter. Hvem hun var ligger også i mørke: det er ikke funnet noen passende vielse i Sandeherred, og ei heller i nabo-sognene.
Efter at Niels kom til verden forsvinner familien fra kildene i Sandeherred og Sandar: de flyttet vel gjerne videre men hvorhen er ikke kjent.