Prest 17 Christian Willumssøn Dop

Lorens Berg[i] har et kort avsnitt om Dop:

        «Kristian Willumsen Dop 1650-68, gift med forriges [dvs. Oluf Henrikssøn Prytz] eneste datter Maren Olufsdatter Prytz. Han var født i Roskilde i Danmark hvor hans far var kannik (prest ved domkirken) oprindelig er vist slegten nederlandsk. Kristian Dop blev kapellan hos Prytz 1646, avla ed som sogneprest 19 januar 1650 og blev snart efter ogsaa provst.
        Han førte en skarp strid med baade indenbygds og utenbygds bønder om adgangen til at lægge trælast paa prestegaardens grund (se Andebu s. 73 fg.), og hans indlæg røper et livlig temperament. Da hans enearving var enearving efter Prytz, arvet hun farens jordegods som blev øket ved nye kjøp. Dop 1668 (av blodstyrtning), men enken levet til 1701 og bodde mest paa Hjertnes. Skiftet efter Dop viser i arvesum henimot 4000 daler. Barn: 1. Villum Dop, sogneprest til Hedrum, siden til Vaage. 2. Ole Dop, død uten arvinger. 3. Johan Dop, sogneprest til Tune. 4. Anders Dop, bodde paa Gokstad. 5. Kristen Dop, død uten arvinge. Else Dop, gift med grevskapets forvalter Klaus Røyem, bodde paa Hjertnes».

 

Lorens Bergs avsnitt kan tenkes å være en versjon av det en af Dop’s eftermenn, Peter Flor, senere skrev i en samling notater[ii] om sognet sitt:

        «8. Hr. Christian Dop, født I Roskilde, hvor hans fader, Hr. Willum Dop, var cannich, kaldet 1646 af hr. Ole Prytz til capellan og med-tjener paa Sande, var capellan paa 4de aar og siden sognepræst paa Sande og provst over Brunlaug len og Numedal paa 19de aar. Død 1668 hastig, om sommeren, af blods opkastelse, sa sal. hr. Hans Rosing, hentet til vands i en chaluppe, holdt lig-prædiken over ham. Hans hustru var velbem.te hr. Ole Prydsis eniste datter Marie O. D. Pryds, efterlod sig 5 sønner og 1 datter, hvoraf 2 sønner bleve sognepræster, se hr. Willum Dop, sognepræst først til Laurvig og Hedrum, siden til Waage i Gudbrandsdalen og hr. Johan Dop, s.pr. til Thune og Glininge, østen fjorden i Nedre Borge-syssels Provstie. Den ene datter Else Dop blev gift med Claus Røyem af Sønderborg, først amtsforvalter her i grevskabet, siden amtmand i Christiansands stift, hvoraf udspirede endog den enke-frue, som i mange aar overlevde sin sal. Hre commandeur Hvidtfeldt, hvilken i Fredrik IVti tid sprang med skibe Dannebrog i Kjøgebugt»

Kirkebøkene for domkirken i Roskilde går ikke så langt tilbake som til de årene Christian Dop kan ha blitt døpt, så det er ikke enkelt å spore ham og familien. Noen synes å ha gjort men legger ikke frem noen kildereferanser. For hva det er verdt, her er noen opplysninger fra Geni:

Foreldrene var Willum Johanssøn Brüghmann Dop og Boel Andersdatter Wincke; de hadde flere andre barn: Maren Willumsdatter Dop; Thomas Willumsen Dop og Willum Willumsen Dop. Moren ble som enke gift på ny, med Ole Boesen biskop av Oslo, og med ham hadde hun sønnen Willum[iii].

Christian Dop var antagelig i Christiania på vegne av Prytz, sin sjef i Sandeherred, i august 1648, for han er en av medunderskriverne på et langt opprop[iv] til kongen om de økonomiske betingelsene knyttet til preste-standen og deres familier: 95 geistlie på ulike nivåer undertegnet – noen med egen hånd, andre kanskje ikke: ved Dops navn er det notert «Mppria» som vel betyr «Manu Propria» – egen hånd.

I 1659 ble gården Nedre Gogstad «tilpantet» sognepresten Christian Dop[v].

I 1667 brukte Christian Dop to gårder[vi]: Hjertnes og Pukkestad – den en halvgård, den andre ødegård i klassifikasjonen. Paa Hjertnes ble det sådd 6 tønner, høstet 32 lass, og hadde 6 kyr, 4 kalver, 7 sauer og 1 hest. Pukkestad sådde 4 tønner, høstet 22 lass, hadde 5 kyr, 1 kalv, 5 sauer og 1 hest.

Denne informasjonen er nok hentet fra «besigtelse og taksering over Brunlaug lehus … anno 1665[vii]», der informasjonen er litt mer detaljert:

        «Pugestad. Hr. Chrisstian Dop burger. Skylder 12 skp. tunge, saar 4 tdr. og traer 2 tdr., avler 22 læs hø; føder 5 kjør, 1 ungnød, 5 sauer og 1 hest. Skoug neppe til gjerdefang. Rydningsland intet, som tjenligt er. Paalagt at plante homlehave».

Den andre gården er også beskrevet[viii]:

        «Hjertnæs. Hr Christian Dop burger. Skylder 4 pd. smør, saar 6 tdr. og traer 3 tdr., avler 32 læs hø; føder 6 Kjør, 4 ungnød, 7 sauer og 2 hester. Skoug til noget gjerdefang og ei videre udsragt end som indhegnet. Rydningsland intet. Paalagt at plante Homlehave. Eiendommen gaar i søen og for des grund et ringe rusestød til smaafisk».

Og, naturligvis, prestegården som sådan[ix]:

        «Sandeherreds præstegaard bruget sognepræsten sammesteds og provst over Brunla len hr. Christian Dop, med underliggende tvende enestykker Aasengen og Kjeldberg; dertil ei anden herlighed end alleneste ager og eng og skoug til brænde og gjerdefang. Ellers have paa dessen grund, som kaldes Sandefjord, bygt nogle borgere og strandsiddere som for deres vaninger og lastes opsættelse paa prestebolen eidendom giver deraf tomteleie til præsten».


[i] Berg, Lorens: Sandeherred: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania: I kommission hos Norli, 1918, p 127, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[ii] Flor, Pierre Pomeau (Pierre Poumeau); Medforfatter/Bidragsyter Sørensen, S.A.; Om Sandeherreds kald : nogle notiser nedskrevne af Peter Flor i 1774; Laget, 1903; pp 4-5; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042726001
[iii] Dette formidles, slik de pleide å gjøre det i Sverige, med påskriften U.P. A. – «Utan Personligt Ansvar».
[iv] Heffermehl, A.V.; Geistlige Møder i Norge : et Bidrag til den norske Kirkes Historie efter Reformationen til 1814; Kristiania:Cammermeyer, 1890; pp 180-1887, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040204042
[v] Sørensen, S.A.; Er “Kongshaugen” hvori Vikingeskibet blev fundet Kong Olaf Geirstad-Alfs Haug? : Svar til Prof. G. Storm; Cammermeyer, 1902; p 9; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108171
[vi] Sørensen, S.A.; Sandefjord og Omegns Industri og Næringsliv i gammel og ny tid : i tekst og billeder; Kristiania:Hanche, 1900; p, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061113003
[vii] Sandefjords Blad: «Sandehered: uddrag af besigtelse og taksering over Brunlaug lehus … anno 1665»; Sandefjords Blad, 1902; p 38, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112524005
[viii] Sandefjords Blad: «Sandehered: uddrag af besigtelse og taksering over Brunlaug lehus … anno 1665»; Sandefjords Blad, 1902; p 32, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112524005
[ix] Sandefjords Blad: «Sandehered: uddrag af besigtelse og taksering over Brunlaug lehus … anno 1665»; Sandefjords Blad, 1902; p 49, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112524005