Lorens Berg[i] har et kort avsnitt om Dop:
Lorens Bergs avsnitt kan tenkes å være en versjon av det en af Dop’s eftermenn, Peter Flor, senere skrev i en samling notater[ii] om sognet sitt:
Kirkebøkene for domkirken i Roskilde går ikke så langt tilbake som til de årene Christian Dop kan ha blitt døpt, så det er ikke enkelt å spore ham og familien. Noen synes å ha gjort men legger ikke frem noen kildereferanser. For hva det er verdt, her er noen opplysninger fra Geni:
Foreldrene var Willum Johanssøn Brüghmann Dop og Boel Andersdatter Wincke; de hadde flere andre barn: Maren Willumsdatter Dop; Thomas Willumsen Dop og Willum Willumsen Dop. Moren ble som enke gift på ny, med Ole Boesen biskop av Oslo, og med ham hadde hun sønnen Willum[iii].
Christian Dop var antagelig i Christiania på vegne av Prytz, sin sjef i Sandeherred, i august 1648, for han er en av medunderskriverne på et langt opprop[iv] til kongen om de økonomiske betingelsene knyttet til preste-standen og deres familier: 95 geistlie på ulike nivåer undertegnet – noen med egen hånd, andre kanskje ikke: ved Dops navn er det notert «Mppria» som vel betyr «Manu Propria» – egen hånd.
I 1659 ble gården Nedre Gogstad «tilpantet» sognepresten Christian Dop[v].
I 1667 brukte Christian Dop to gårder[vi]: Hjertnes og Pukkestad – den en halvgård, den andre ødegård i klassifikasjonen. Paa Hjertnes ble det sådd 6 tønner, høstet 32 lass, og hadde 6 kyr, 4 kalver, 7 sauer og 1 hest. Pukkestad sådde 4 tønner, høstet 22 lass, hadde 5 kyr, 1 kalv, 5 sauer og 1 hest.
Denne informasjonen er nok hentet fra «besigtelse og taksering over Brunlaug lehus … anno 1665[vii]», der informasjonen er litt mer detaljert:
«Pugestad. Hr. Chrisstian Dop burger. Skylder 12 skp. tunge, saar 4 tdr. og traer 2 tdr., avler 22 læs hø; føder 5 kjør, 1 ungnød, 5 sauer og 1 hest. Skoug neppe til gjerdefang. Rydningsland intet, som tjenligt er. Paalagt at plante homlehave».
Den andre gården er også beskrevet[viii]:
«Hjertnæs. Hr Christian Dop burger. Skylder 4 pd. smør, saar 6 tdr. og traer 3 tdr., avler 32 læs hø; føder 6 Kjør, 4 ungnød, 7 sauer og 2 hester. Skoug til noget gjerdefang og ei videre udsragt end som indhegnet. Rydningsland intet. Paalagt at plante Homlehave. Eiendommen gaar i søen og for des grund et ringe rusestød til smaafisk».
Og, naturligvis, prestegården som sådan[ix]:
«Sandeherreds præstegaard bruget sognepræsten sammesteds og provst over Brunla len hr. Christian Dop, med underliggende tvende enestykker Aasengen og Kjeldberg; dertil ei anden herlighed end alleneste ager og eng og skoug til brænde og gjerdefang. Ellers have paa dessen grund, som kaldes Sandefjord, bygt nogle borgere og strandsiddere som for deres vaninger og lastes opsættelse paa prestebolen eidendom giver deraf tomteleie til præsten».