1834-20 Mette Marie Singdahlsen

Methe Maria kom til verden 28 desember 1798. Da hun ble døpt[i] i Larvik Kirke 6 januar 1799 var fadrene Madame Friderica Berg; Jomfrue Berta Marie Nordbÿe; Hr. Anders Løkka; Jens Zingdalsen; H: Løge; og Johannes Zingdahlsen.

Foreldrene var Snedkermester Søren Singdahlsen og hans kone Kisten Mathiesdatter Schjøth: de hadde giftet[ii] seg i Larvik Kirke 11 juni 1795.

Første barn i denne familien var Singdahl – eller som det er skrevet i kirkeboken, Zingdal Jessen. Han meldte sin ankomst 21 juli 1797 og ble døpt[iii] 28 den måneden i Larvik Kirke. Fadfrene var Anne Berthe Schöth, Chr. Bjerrings Kone; Jomfrue Maren Schjöth; Hans Mörk; Johan Petersen samt Friderich og Ulrik og Schjöth.

Ved folketellingen i 1801[iv] bodde familien i gård nummer 3 ved Torvet i Larvik; foruten Matte Maries foreldre og bror finner man den 20 år gamle tjenestepiken Anne Jahnsdatter.

Det skulle gå noen år før neste, kjente, barn. Dette var Mathis Christian og han så dagens lys 9 desember 1803. Ved dåpen[v] 18 januar 1804 var fadrene Mad: Henriette Harris; Jomfr. Else Gether; Hr. Cancellieraad Schwiegel; Hr hans Falkenberg; Hr Christopher Møller; og Peder Bøckmann.

Nok en gutt meldte sin ankomst 13 november 1807. Christopher Schjøth ble døpt[vi] 30 desember det året, og fikk fadrene Madame Inger Schjøth; Jomfrue Andrea Andrea […] Løcke; Hr Perregaard; Hr Seberg; Hr Erich Schjøth; Ole Singdalsen; Uhrmager Kjær; og Rasmus Bruun.

Like før fjortenårsdagen, 7 desember 1813, ble Mette Marie vaksinert[vii]  av «Kragh» – gjetningsvis «Regiments chirurgus» Jens Kragh.

Mette Marie ble konfirmert[viii] 5 mars 1815, et knapt år efter at Norge hadde fått sin egen Grunnlov. Hun er ført opp som den syvende av de tyve pikene og hadde fått karakteren «Meget god» efter overhøringen. Det var bare ti gutter, så kullet bestod av 30 ungdommer som stod for presten den senvintersøndagen.

Efter dette ser man ikke Mette Marie i kildene på noen år. Men fem år efter konfirmasjonen trådte hun inn i ektestand. Mette Marie Singdahlsen fra Larvik fant sammen med Jacob Breda som var 31 år gammel og skipper. Han var fra Skoger. Som forlovere hadde de A. Højer og Fred M. Falkenberg. Paret hadde bevilling datert 12 august 1819 og ble viet[ix] i Larvik Kirke 22 samme måned.

Første barn kom til verden 25 juni 1820: Jørgine Severine Mathilde ble hjemmedøpt 28 samme måned. Denne dåpen[x] ble stadfestet i kirken nyttårsaften samme år. Fadrene hennes var Mad. H. Breda; Jomfr. Elen Breda; Cap: Jacob Breda; Martin Breda; og Mathias Singdahlsen.

Jacob Breda var ikke hjemme da barnet ble født – han var på tur til Bordeaux, og kom tilbake derfra til Christiansand med vin og brennevin først 6 juli 1820[xi].

Året efter fikk de en pike til. Nilsine Maria så dagens lys 20 september 1821 og ble hjemmedøpt 29 den måneden. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken først 29 august i 1822: Jacob Breda var vel på reise i mellomtiden. Småpikens fadre ble Mad: Kirsten Singdahlsen; Jomfrue Lise Høegh; Skibscapit: Ole Singdahlsen; Skibscapit: Jens Singdahlsen; Skibscapit: Andreas Singdahlsen; og Skibscapit: Anthon Singdahlsen.

En gang mellom denne dåpen og neste, ett år senere, gikk Skipper Jacob Breda i land og begynte som kjøpmann – det er som sådan han nevnes i de neste dåpshandlingene.

Året efter skulle de få en gutt, Christian Mathias, som meldte sin ankomst 22 juni 1823 og ble hjemmedøpt[xiii]. Christian Mathias skulle ikke få leve mer lenger enn 5 uke og 5 dager, og døde 1 august 1823. Han ble begravet[xiv] 5 den måneden.

Mens Jacob drev sin kjøpmannsgjerning, var Mette Marie hjemme som by-kvinner var i den tiden.

Neste barn var også en gutt. Christian Carl Oscar ble født 3 juni 1824 og hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet 3 juni 1825. Da var fadrene Fru Saxild; Frøken Sebbelow; Amtmand Erichstrup; Byefoged Bryn; og Doctor Heiberg.

Så gikk det halvannet år frem til det ble barn igjen, denne gangen en pike. Jakobine Christiane så dagens lys 11 februar 1826 og ble døpt[xvi] 2 september. Denne gangen var fadrene Fru Breda; Jomfrue Brÿn; Amtmand Bull; Oberstl: Anker; Kammerd. Falch; Kasserer Gether; og Lieutenant Schrøther.

I Christiania Intelligentssedler for 11 juli 1826 kunne man lese om hvordan Jacob Breda og Mette Marie ble utsatt for et skjendig tyveri:

«Bortkomne Sager

Af et Vindue til Gaden i mit Huus blev sidstleden 28de Juni om Aftenen Kl. 11 1/2 bortstjaalet et en fremmed Dame tilhørende høirødt ægte Shawl med grønne og hvide Border. Skulle et saadant Shawl af nogen mistenkelig Person, eller paa nogen usædvanlig Maade blive falbuden enten i omliggende Byer eller paa Landet, og Sælgeren ei tilstrækkelig skulle kunne gjøre Rede for Adkomsten dertil, da maa jeg paa det ærbødigste udbede det Fornødne iagttaget og mig derom behagentlig underrettet, ligesom jeg for en faadan Opdagelse, der kunne lede til Shawlets Gjenerholdelse og Gjerningsmandens Afstraffelse, udlover en Douceur af 2 Spd., samt med Taknemmelighed vil refundere be dermed forbundne Udgifter.

       Laurvig den 2den Juli 1826.                        Jacob Breda».

Sønnen Christian Carl Oscar døde av «slag», litt over to år gammel, 2 september 1826 og ble begravet[xvii] på den gamle kirkegård 7 samme måned.

At dette gikk hårdt inn på foreldrene går frem av en annonse de rykket inn i Christiania Intelligentssedler[xviii] torsdag 7 september 1826:

       «At det behagede det alvise Forsyn, ved en stille Død i Gaar Aftes Kl. 6, at bortkalde fra dette Liv vores eneste og inderlig elskede Søn, Christian Carl Oscar, gammel 2 ¼ Aar, blev det vores tunge Lod herved at tilkjendegive fraværende Beslægtede og Venner. Ikkuns de Forældre, som Skaberen har glædet med Anbetroelsen af raske og velartede Børn, kunne bedømme vores Kummer og Sorg. Ved en efter Aldre usædvanglig Aandskraft og Vid, forenet med Godhed og et smukt Udvortes, var Glutten fort store Haab, – vo størte Glæde i Livet, men, – Alt er forsvunder; ikkuns Sorg og Bedrøvelse er tilbage. Fred være med Dit Støv Du Velsignede! Vi skulle engang igjen samles med Dig der, hvor Fred og Glæde lønner Verdens Gjenvordigheder.
              Laurvig den 3die September 1826.
                   Marie Breda,                            Jacob Breda
                                                             født Singdahlsen»

Tidlig i 1827 kom en kjedelig sak for Jacob Breda opp i høyesterett, der det falt dom 16 januar og ikke helt i Bredas favør. Dommen ble gjengitt i Den Norske Rigstidende[xix] 1 februar 1827:

“Den 16de Januar.

Thesen – Kjøbmand Sigvardt B. Petersen mod

Ingen   –  Kjøbmand Jacob Breda

       Appellanten havde indanket til Tilsidetættelse eller Forandring og bedre Rets Nydelse den af Laurvigs Overbirkeret under 15de Juni afsagte Dom i nærværende Sag, angaaende Appellantens formeentlige Tilgodehavende hos Indstevnede, efter opgjort Dispache i Anledning af Skonnerten Speculations havarie i Aaret 1822, til Beløb 938 Spd. 50 sk.

       Ved ovenmeldte Laurvigs Grevskabs Overbirkerets Dom var kjent for Ret: Bythingsdommen i denne Sag, afsagt paa Laurvigs Raadstue den 29de September 1823, bør ved Magt at stande, og herved stadfæstes til efterkommelse af det Idømte 8 Uger efter denne Doms lovlige Forkyndelse, under Adfærd efter Loven. Processens Omkostninger ophæves.

       Ved den af Byfogden i Laurvig, Thomas Bryn, under 29de September 1823 afsagte Dom var kjendt for Ret: Indstevnede, forhenværende Skipper nu Kjøbmand Jacob Breda bør betale til Kjøbmand Sigwardt Petersen i Christiania, eller Commissairene i hand Boe, den Summa 275. 11 sk., men iøvrigt for deres Tiltake i denne Sag fri at være. Processens Omkostninger ophæves.

       Forsaavidt det af Citanternes Sagfører producerede saakaldte Missive fra Jacob Breda af 4de Septbr. 1823, og Skipper L. Eides derpaa tegnede saakalte Endossement af 21de Marts, formeentlig urettelig er fremkommet i Retten paa ustemplet Papir, efterat den Sum, hvorfor de ere benyttede som Beviis, var ved Havrie-Dispachen bestemt, reserveres Statscassens Ret.

Dom:

       Indstevnende Kjøbmand Jacob Breda bør til Citanten Kjøbmand Sigwarddt B. Petersen at betale 275 Spd. 11 sk., med Renter 4 pCt. Fra 22 Marts 1823, indtil Betaling skeer, men iøvrigt bør Indstevnede for Citantens Tiltale i denne Sag fri at være. Processens Omkostninger for alle Retter ophæves».

Det er ikke umulig at dette ga støtet til Jacob Bredas senere finansielle vanskeligheter.

Tidlig på høsten samme år, 11 september 1827, fikk Jacob og Marie Breda en datter til. Dette var Medea og hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 11 juni 1828. Denne gangen var fadrene Madame Rikka Singdahlsen; Jomfrue Petrea Schjøth; Skipper Hans Christiansen; Kjøbmand Hans Peter Berg; og Kirkesanger Meÿer.

Noen dager før Medeas kirkedåp ser det ut til at Jacob Breda var i vanskeligheter og ikke møtte sine gjeldsforpliktelser. Han er med på en liste over skyldnere – fra hele landet – som fikk denne advarselen fra Norges Bank, levert gjennom Den Norske Rigstidende[xxi] 5 juni 1828:

«I Overeensstemmelse med § 2 i Loven af 20be Juli 1824, advares efternævnte Debitorer om inden 4 Uger at betale skyldige Afdrag og Renter af deres Gjeld til Norges Bank, da de i modsat Fald maae vente, at deres til Banken pantsatte Eiendomme blive ved offentlig Auction bortsolgte, med Reservation imod Eierne og deres Selvskyldner – Cautionister for saafremt Panterne skulde udbringes til Mindre, end Bankens Fordring med Renter og Omkostninger beløber».

9 mai 1829 kom en sønn til verden: han fikk navnet Carl Johan og ble hjemmedøpt. Da dåpen[xxii] ble bekreftet i kirken 11 april 1830 var fadrene Barnets Moder; Jomfrue Zachariassen; Barnets Fader; Bager Singdahl Singdahlsen; og Christopher Singdahlsen,

Norges Bank kom igjen med en advarsel i Den Norske Rigstidende[xxiii] mandag 30 November 1829, så Jacob Bredas finansielle situasjon var ikke blitt synderlig bedre, kan det se ut til. Dette var tilfelle også et år senere, da han er nevnt i en tilsvarende liste i Den Norske Rigstidende[xxiv] 1 november 1830 og atter en gang 20 november 1831[xxv].

Samme dag som den seneste advarselen stod på trykk var det barnedåp hos familien Breda. Kirsten Uldrikke var blitt født 22 august og ble hjemme døpt. Stadfestelsen[xxvi] fant sted i kirken, altså, 20 november 1831. Fadrene var Madme Schlanbusch; Jomfrue Jetter Berven; Kjøbmand D: Steen; Fuldmægt: Henrik Schlanbusch; Fuldmægt. From; og Bager Singdahlsen.

I løpet av de følgende to årene, på ett eller annet tidspunkt men før 25 mars 1833, flyttet familien Breda til Sandefjord. I noen av barnedåpene hadde Jacob Breda fått inn både amtmenn, byfogd, lege og kasserer: han bygget et nettverk. Og nå, som kjøpmannskapet tydeligvis ikke gikk så godt som han hadde håpet bruker han det nettverket og får deg selv utnevnt til undertollbetjent i Sandefjord.

Og her i byen, 25 mars 1833, meldte Ottilie sin ankomst. Pikebarnet ble hjemmedøpt av Madame Pettersen. Dåpen ble stadfestet i Sandar Kirke 15 desember 1833. Fadrene var Fru M. Bruenech; Jomfrue B: Hagemann; Consul Hvidt; Consul Hauff; Kjøbmand Melsom; Kjøbmand Høst; og Doctor Thaulowcrème de la crème i det lille bysamfunnet.

Efter ha fått litt medvind igjen i noen år, truer Norges Bank Jacob Breda igjen, som vanlig i Den Norske Rigstidende, [xxvii]denne gang 4 mai 1834.

Neste barn ble også en pike. Georgine Martine kom til verden 12 juni 1835 og ble hjemmedøpt av Sognepresten – Peder Pavels het han. Dåpen[xxviii] ble bekreftet av samme prest i kirken fjerde juledag samme år. Fadrene var Madame Mette Marie Breda, med andre ord barnets mor; Jomfrue Mathilde Breda; Hr. J. Breda, altså barnets far; Fuldm. Singdahlsen; og Skipper Peter Søeberg.

Om han hatt fått seg fast stilling og flyttet til en annen by, så fortsatte Norges Bank med truslene, Den Norske Rigstidende[xxix] har en ny liste 21 januar 1836, og Jacob Breda er med. Neste gang[xxx] var 30 juli 1837.

Da var det kanskje en trøst at de neste to barna begge var gutter. Først ute var Ferdinand; han ble født 16 mars 1837 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xxxi] ble bekreftet i kirken 10 oktober og denne gangen var fadrene Mad: Høst, fød Bøchman; Jomfrue Nilsine Marie Breda; Kjøbmand Hr. Ole Melsom; Hr Kbmd Jonas Andersen; og Kbmd A: C: Goen – alle fra Sandefjord.

Noen måneder senere, 30 juli 1837, bragte Den Norske Rigstidende[xxxii] igjen Norges Banks trusler om ruin.

Litt over to år senere ble familien, på ny, rammet av en tragedie. Sønnen Carl Johan døde – han gikk gjennom isen på Virikdammen – 7 november 1839 og ble begravet[xxxiii] 14 samme måned. Han var knappe 11 år gammel.

Foreldrene rykket inn en meget personlig dødsannonse i Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende[xxxiv], lørdag 9. november 1839:

«Dødsfald.
Skjæbnen bød, at vi herigjennem sörgeligst maae underrette fraværende Beslægtede og Venner om, at vor vakre og haabefulde Sön, Carl Johan, ikke er mere. Et pludseligt og for os ulykkeligt Tilfælde endte hans Jordiske igaar i Aftningen, i en Alder af 10; Aar. Den algode Gud forherliger nu Din Sjæl! Bevidstheden herom og Haabet om hisset at gjenforenes med Dig kan alene yde Tröst i vore dybt saarede Hjerter. Evig velsignet være Dit Minde.
Sandefjord, 8de November 1839. Marie Breda. Jacob Breda.»

En litt annen annonse stod på trykk i Morgenbladet[xxxv] 12 november 1839:

«Dødsfald.
Det blev vor tunge Lod herigjennem sorgeligst at tilkjendegive fraværende Beslægtede og Venner, at vor inderlig kiære, vakre og haabefulde Søn, Carl Johan, ikke er mere. Et allersørgeligst og ulykkeligt Tilfælde endte pludseligen Ynglingens Dage igaar i Skumringen, i hans 11te Aars Alder. Den Almægtige bevare enhver Fader og Moder fra et saa dybt Saar! De, der have prøvet en lignende Skjæbne, ville tilfulde kunne sympathisere med vore Fælelser. Din Sjel, o Glut! frydes i det Høie; Du er befriet fra Verdens Møisommeligheder, og det var jo Forsynets urandsagelige Villie. Det samme algode og almægtige Vcesen, der gav Stødet, trøste ogsaa vore dydt saarede Hjerter! Evig velsignet være Dit Minde, kjøre Forklarede! Hisset stulle vi gjenforenes med Dig.
Sandefjord, 8de November 1839. Marie Breda. Jacob Breda».

Annonsen ble gjentatt flere ganger i Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende over de neste par ukene.

Siste barn i familien Breda var Georg. Han ble født 14 februar 1841 og hjemmedøpt av sognepresten. Da dåpen[xxxvi] ble stadfestet i kirken 26 desember samme år fikk han fadrene Madame Augusta Søberg, født Gaarder; Jomfrue Stine Lerche; [NN]; Betjent Bruenech; Kand medic: Ebbesen; Kbmd Ludvig Høst; og Cand jur: Caspar Hagemann.

Jacob Breda syntes sikkert at han hadde mer i seg enn å være Undertoldbetjent på et liite sted som Sandefjord, med forholdsvis begrenset skipstrafikk. Det, og sikkert muligheten til høyere lønn, var kanskje grunnene til at han søkte stillingen som overtollbetjent i Øster-Riisøer i 1843. I Drammensavisen «Tiden[xxxvii]» kan man lese, 19 november 1843, at han ble innstilt som nummer 3.

Og en høyere lønn hadde nok vært god å ha, for 27 juli 1846 er Norges Bank på plass i Christiania Intelligentssedler[xxxviii] med truslene sine igjen. Og de ble gjentatt i Den Norske Rigstidende[xxxix] 19 januar 1848.

I Christiania-Posten[xl] av 1 mai 1849 kan man lese at «Undertoldbetjent i Tønsbergs Tolddistrict Jacob Breda» er innstilt som nummer 3 til en post som Overtoldbetjent i Frederikshald – kan hende dette er en tredje Jacob Breda i tollvesenet? Det virker ikke overbevisende, men kan hende er det noen som har gjort en feil. Det ville jo vært forståelig om «vår» Jacob Breda forsøkte seg!

Derimot er det den «riktige» Jacob Breda som er innstilt som nummer 3 til stillingen som overtollbetjent i Frederikshald, slik det blir annonsert i Den Norske Rigstidende[xli] samme dag, så Christiania-Posten var nok litt svake i geografien. Men Drammens Tidende[xlii] plasserer ham i Tønsberg 4 mai 1849.

Det var sikkert en skuffelse å ikke bli innstilt som nummer 1, spesielt fordi Norges Bank har listen sin i Den Norske Rikstidende[xliii] 19 juli 1849, og Jacob Breda er med.

Men så vendte lykken seg: i Skiensavisen «Correspondenten[xliv]»  for 22 september 1849 blir det meddelt:

«Under Finantsdepartementet; Under 18de ds. er Undertoldbetjent i Laurvigs Tolddistrict Jacob Breda udnævnt til Overtoldbetjent i Flekkefjords Tolddistrict».

Så ble de å flytte, og familien slo seg ned i Farsund. Hvor glade resten av familien var for dette kan ikke vites, og det skulle ikke vare så lenge.

Overtoldbetjent Jacob Breda, 63 år gammel, døde 26 februar 1852 og ble begravet[xlv] i Farsund.

Fru Breda rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet[xlvi] 10 mars:

«Dødsfald

       Herved underrettes Slægt og Venner om, at min kjære Mand Overtoldbetjent Jacob Bred døde fra mig og 10 Børn den 26de Februar.

       Farsund, den 1ste Marts 1852.            Marie Breda
                                                             F. Singdhalsen»

Mye administrasjon følger av et dødsfall, blant annet skal dødsboet håndteres, og dette ble gjort i Lyngdals Sorenskriveri, meldte Christiansands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger[xlvii] 29 mars 1852.

Fem år senere, 25 juli 1857 bringer Christiania Intelligentssedler[xlviii] nok en liste, og blant dem som trues av Norges Bank er den nokså lenge avdøde Jacob Breda. Det kan ikke ha vært enkelt for enken!

Det samme gjentok seg 24 juli 1858[xlix], 20 juli 1859[l], 20 juli 1860[li], 5 august 1861[lii], 1 august 1862[liii], 11 august 1864[liv], 14 august 1864, 31 juli 1866[lv], 2 september 1868[lvi], og 17 august 1869[lvii].

Marie Breda klarte seg, men hun ble ikke værende i Farsund, og reiste heller ikke til hverken Larvik eller Sandefjord, men til Skien, der hun, ifølge folketellingen for 1865[lviii] ,leiet seg inn hos havnefogden Jacob Muller og hans kone, Laura. Sammen med Marie finner man datteren Nielsine som er 44 år gammel og er telegraphistinde. Når hun flyttet dit er ikke klart.

Det er ikke kjent hva som skjedde, men 30 januar 1860 døde Maries datter Ottilie på Rikshospitalet i Christiania, bare 23 år gammel. Noen dødsårsak ble ikke angitt i kirkeboken. Begravelsen[lix] fant sted 4 februar.

Marie var antagelig i Christiania sammen med Ottilie, for hun rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet[lx] 9 februar, og den er datert der i byen:

Ti år senere, i 1870[lxi], var Marie og datteren Nielsine flyttet tilbake Christiania der de bodde i Theatergaden 13, antagelig i en liten leilighet, Nielsine var fremdeles Telegraphistinde.

Mette Marie Breda, Overtoldbetjents Enke, døde 14 mai 1875. Hun var fremdeles bosatt i Theatergaden 13. Begravelsen[lxii] fant sted 19 mai. Dødsårsaken var «marasmus senilis». Alderdomssvekkelse.

Begravelsen ble annonsert i Morgenbladet[lxiii] 16 mai 1875:

 

 

Efter begravelsen stod en dødsannonse i Morgenbladet[lxiv] 26 mai 1875:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


[i] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1785-1807, s. 62
[ii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1785-1807, s. 139
[iii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1785-1807, s. 55
[v] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1785-1807, s. 83
[vi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1785-1807, s. 91
[vii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 480-481
[viii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 480-481
[ix] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 398-399
[x] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 140-141
[xii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 168-169
[xiii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 176-177
[xiv] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 240-241
[xv] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 4
[xvi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 11
[xvii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 272
[xx] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 19
[xxii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 27
[xxvi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 33
[xxviii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 94-95
[xxxi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 132-133
[xxxiii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 720-721
[xxxvi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 218-219
[xlv] Farsund sokneprestkontor, SAK/1111-0009/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1847-1863, s. 155
[lix] Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fd/L0001: Ministerialbok nr. IV 1, 1858-1877, s. 37
[lxii] Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fd/L0001: Ministerialbok nr. IV 1, 1858-1877, s. 304