1834-19 Jacob Breda

Jacob kom til verden, må man gjette for datoen er ikke notert, sensommeren 1788 og ble døpt[i] i Skouge Kirke 7 september. Fadrene hans var Maren Guttue fra Sande Sogn; Mari Steen; Peder Jørgensen Guttue; Hans Halvorsen Ødegaarden; og Skoleholder Hans Evensen Steen.

Foreldrene var Sergeant Jørgen Breda på Søndre Steen og hans kone Marthe Winger.

En bygdebok[ii] forteller om familien som bodde på Søndre Steen:

       «Jørgen Halvorsen Breda, 1780-1815. Han var født 1754 på Duni i Sande som hans farfar hadde kjøpt. Døde på Fredrikshald som premierlieutenant i 1815. Breda blev gift i Sande 1780 med marthe Nilsdatter Winge, datter av Nils Larsen, Åby i Lier, 1756-1815, og hadde flere barn: 1. Halvor, f. 1781, d. i Fredriksværn som Oberstløitnant 1844. Maren Kristine, f. 1783, g. m. Lensmann Grønneberg i Eidanger. 3. Nils, f. 1786, d. under skibsforlis ved Abredeen 1811. 4. Jakob, f. 1788, overtollbetjent i Farsund, d. 1853, 5. Ellen Marie, f. 1790, d. 1852. 6. Johanne Pernille, f. 1792, g. 1821 m. Henning Olsen Rønneberg fra Hof, bosatt på Tronvik på Jeløen. 7. Otto, se nedenfor[iii]. 8. Ingeborg Kristine, f. 1797, g.m. Lensmann Grønneberg som før hadde vært g. m. hennes søster. 9. Jørgen Martin, f. 1800, d. som kgl. Fullmektig 1834».

Bygdeboken[iv] gir også en oversikt over familien som et slektstre:

I 1801[v] finner man Jacob Breda hjemme hos foreldrene på Steen Søndre i Skoger, der er også, naturligvis, foreldrene Jørgen Breda og Marthe Winge, og Jakobs søsken Nils, Otter, Jørgen Martin, Elen Maria, Johanne Petronelle, og Ingeborg Kistine, i alderen 1-15 år.

Jacob burde vært konfirmert omkring 1803, men noen slik opplysning er ikke funnet. Det rimelig sikkert, likevel, at han ble konfirmert for ellers ville han hatt vanskeligheter både med å bli sjømann og å gifte seg.

Men han kom seg på sjøen og ble nokså raskt skipper.

Jacob Breda var 31 år gammel og skipper da han giftet seg. Hans hjertes utkårede var 20 år gamle Mette Marie Singdahlsen fra Larvik. Som forlovere hadde de A. Højer og Fred M. Falkenberg. Paret hadde bevilling datert 12 august 1819 og ble viet[vi] i Larvik Kirke 22 samme måned.

Første barn kom til verden 25 juni 1820: Jørgine Severine Mathilde ble hjemmedøpt 28 samme måned. Denne dåpen[vii] ble stadfestet i kirken nyttårsaften samme år. Fadrene hennes var Mad. H. Breda; Jomfr. Elen Breda; Cap: Jacob Breda; Martin Breda; og Mathias Singdahlsen.

Jacob Breda var ikke hjemme da barnet ble født – han var på tur til Bordeaux, og kom tilbake derfra til Christiansand med vin og brennevin først 6 juli 1820[viii].

Året efter fikk de en pike til. Nilsine Maria så dagens lys 20 september 1821 og ble hjemmedøpt 29 den måneden. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken først 29 august i 1822: Jacob Breda var vel på reise i mellomtiden. Småpikens fadre ble Mad: Kirsten Singdahlsen; Jomfrue Lise Høegh; Skibscapit: Ole Singdahlsen; Skibscapit: Jens Singdahlsen; Skibscapit: Andreas Singdahlsen; og Skibscapit: Anthon Singdahlsen.

En gang mellom denne dåpen og neste, ett år senere, gikk Skipper Jacob Breda i land og begynte som kjøpmann – det er som sådan han nevnes i de neste dåpshandlingene.

Året efter skulle de få en gutt, Christian Mathias, som meldte sin ankomst 22 juni 1823 og ble hjemmedøpt[x]. Christian Mathias skulle ikke få leve mer lenger enn 5 uke og 5 dager, og døde 1 august 1823. Han ble begravet[xi] 5 den måneden.

Senere det året får man kanskje et lite glimt av Jacob Bredas politiske innstilling, idet han er en av dem som selger en bok om trykkefrihet i Norge: det kan man lese i Drammens Tidende[xii] 10 oktober 1823:

«Fra Pressen er udkommen: sh Et lidet Offer paa Skrivefrihedens Alter, eller den i sin Kreds bekjendte Irykkefrihedssag, anlagt mod Klokker til Skouge H. Allum, bevaret og udgivet af Samme. Skriftet indeholder: Procedurer og Domme ved Underretten og Overbirkeretten, samt Betragtninger over den menneskelige Aandsfrihed med Fragmenter af Tiltaltes politiske Troe, Sammenstilling af den engelske og den norske Pressefrihed og mange Anmærkninger ved og udenfor Proceduren. Bogen er uformodentlig bleven næsten 9 Ark stor, med fiin og compres Aftryk, ordentlig heftet med couløret Omslag, og tilstilles Subpskribenterne for 3 Mk. For andre Kjøbere er vi sen 3 Mk. 12 sk., som er ringeste Bogladepriis i Norge. Den sælges hos Bogtrykker Rode paa Bragernæs, Kjøbmand Erreboe paa Strømsøe, Boghandler Hartmann i Christiania. Postm. Langballe paa Kongsberg, Skolelærer E. Bruun i Holmestrand, Jacob Breda i Laurvig, Consul Gasmann i Porsgrund, Klokker P. Allum i Svelvigen, og efterhaanden paa flere Steder».

Et mer tradisjonelt kjøbmands-utvalg av varer kommer til syne i en annonse senere på året, da det begynte å nærme seg jul. Her fra Den Norske Rigstidende[xiii] 5 desember 1823:

“Hos Undertegnede er Udlagt til Forhandling: 6 complette Thestel af fiin Engelsk tuskeret Fajance, endeel flade hvide Fade af forskjellig Størrelse, flade og dybe Tallerkener, Aschjetter, Carry, Cayenne-Peber, Day & Martins Skosværte, Engelsk Sennep tillavet paa Krukker og løs i Foustager, mørk oliven og mørk blaa Kalmuk, graat og blaat Klæde, samt forskjellige moderne Ginghams m. m., som foruden egen vel sorterede Varebeholdning, sælges til billige Priser af

       Laurvig, den 28de November 1823.     Jacob Breda».

Helt i begynnelsen av januar 1824 ser man enda en side ved Jacob Bredas forretninger, og som viser han er en aktet mann i skipsfartskretser. Annonsen er fra Christiania Intelligentssedler[xiv] 19 januar:

«Løverdagen den 21de Februar førstkommende; Kl. 2 Eftermiddag, bliver, efter Skibsreder Jørgen Juels Reqvisition, i Lods Anders Føyns Huus i Svelvigen ved offentlig Auction bortsolgt, om antageligt Bud skeer, enten det halve, Tre fjerdeparter eller hele det Reqvirenten tilhørende og i Svelyjgen beliggende Skib, Grevinde Karen Wedel kaldet, drægtig 121 ½ Commercelæster, bygget Aarene 1812 og 1813 af Ege- og Furu-Materialier, og for neste Foraarsreise befragtet til Amsterdam efter F.. 22 med 5 pCt. Caplagen, samt har endeel af Ladningen inde. Inventarielisten er nedlagt til Eftersyn hos Mægler Kloed i Christiania, Mægler Faye i Drammen, Kjøbmand Jacob Breda i Laurvig og hos Lods Anders Føyn, som paa Forlangende foreviser Skibet, over hvilket kun afholdes denne ene Auction, hvortil Liebhabere indbydes at indfinde sig ovenmeldte Tid og Sted, hvor Conditionerne bekjendtgjøres.

Berg den 8de Januar 1824                                         Nilsen».

Men det var i varehandelen han hadde sin hovedgeskjeft på denne tiden, og Sankthansdagen 1824 hadde Christiania Intelligentssedler[xv] en annonse som viser mer av vareutvalget:

Undertegnede sælger: Fiin blaae Caffe; Raffinade; Melis; Candis; lyst Havanna-Puddersukker; Congothee; i Sagogryn; Risengryn; engelsk Hvedemeel; ditto Senop; Laurvig. Cicorie; søde og bittre Mandler; Krakmandler; Rosiner; Corender; Catrineblommer; Svedsker; Figener; Carry; Cajennepeber; alle Sorter Specerier; grøn og hvid Sæbe; Stivelse; bruun og guul Bridsel; Allun; Blaasteen; Potaske; Gurkemeie; Galæbler; Uldrian; rød Viinsteen; gammelt Armagnac-Brændeviin; ditto Rødviin; Bordeaux-Hvidviin; ditto Ædikke; Liqueurer; Frontignan-Muskatviin; Mjød; Frugter i Glas; Skraatobak i Matteviis; Mosse-Petum; spansk og norsk Salt; Tørfisk; holsteensk Ruug; Anchois i Dunke, m. m.; Alt til meget billige priser.  

       Laurvig den 14de Juni 1822.                       Jacob Breda».

Neste barn var også en gutt. Christian Carl Oscar ble født 3 juni 1824 og hjemmedøpt. Dåpen[xvi] ble stadfestet 3 juni 1825. Da var fadrene Fru Saxild; Frøken Sebbelow; Amtmand Erichstrup; Byefoged Bryn; og Doctor Heiberg.

Så gikk det halvannet år frem til det ble barn igjen, denne gangen en pike. Jakobine Christiane så dagens lys 11 februar 1826 og ble døpt[xvii] 2 september. Denne gangen var fadrene Fru Breda; Jomfrue Brÿn; Amtmand Bull; Oberstl: Anker; Kammerd. Falch; Kasserer Gether; og Lieutenant Schrøther.

I Christiania Intelligentssedler for 11 juli 1826 kunne man lese om hvordan Jacob Breda og Mette Marie ble utsatt for et skjendig tyveri:

«Bortkomne Sager

Af et Vindue til Gaden i mit Huus blev sidstleden 28de Juni om Aftenen Kl. 11 1/2 bortstjaalet et en fremmed Dame tilhørende høirødt ægte Shawl med grønne og hvide Border. Skulle et saadant Shawl af nogen mistenkelig Person, eller paa nogen usædvanlig Maade blive falbuden enten i omliggende Byer eller paa Landet, og Sælgeren ei tilstrækkelig skulle kunne gjøre Rede for Adkomsten dertil, da maa jeg paa det ærbødigste udbede det Fornødne iagttaget og mig derom behagentlig underrettet, ligesom jeg for en faadan Opdagelse, der kunne lede til Shawlets Gjenerholdelse og Gjerningsmandens Afstraffelse, udlover en Douceur af 2 Spd., samt med Taknemmelighed vil refundere be dermed forbundne Udgifter.

       Laurvig den 2den Juli 1826.                        Jacob Breda».

Christian Carl Oscar døde av «slag», litt over to år gammel, 2 september 1826 og ble begravet[xviii] på den gamle kirkegård 7 samme måned.

At dette gikk hårdt inn på foreldrene går frem av en annonse de rykket inn i Christiania Intelligentssedler[xix] torsdag 7 september 1826:

       «At det behagede det alvise Forsyn, ved en stille Død i Gaar Aftes Kl. 6, at bortkalde fra dette Liv vores eneste og inderlig elskede Søn, Christian Carl Oscar, gammel 2 ¼ Aar, blev det vores tunge Lod herved at tilkjendegive fraværende Beslægtede og Venner. Ikkuns de Forældre, som Skaberen har glædet med Anbetroelsen af raske og velartede Børn, kunne bedømme vores Kummer og Sorg. Ved en efter Aldre usædvanglig Aandskraft og Vid, forenet med Godhed og et smukt Udvortes, var Glutten fort store Haab, – vo størte Glæde i Livet, men, – Alt er forsvunder; ikkuns Sorg og Bedrøvelse er tilbage. Fred være med Dit Støv Du Velsignede! Vi skulle engang igjen samles med Dig der, hvor Fred og Glæde lønner Verdens Gjenvordigheder.

              Laurvig den 3die September 1826.

                   Marie Breda,                            Jacob Breda
               født Singdahlsen»

Tidlig i 1827 kom en kjedelig sak for Jacob Breda opp i høyesterett, der det falt dom 16 januar og ikke helt i Bredas favør. Dommen ble gjengitt i Den Norske Rigstidende[xx] 1 februar 1827:

“Den 16de Januar.

Thesen – Kjøbmand Sigvardt B. Petersen mod
Ingen   –  Kjøbmand Jacob Breda

       Appellanten havde indanket til Tilsidetættelse eller Forandring og bedre Rets Nydelse den af Laurvigs Overbirkeret under 15de Juni afsagte Dom i nærværende Sag, angaaende Appellantens formeentlige Tilgodehavende hos Indstevnede, efter opgjort Dispache i Anledning af Skonnerten Speculations havarie i Aaret 1822, til Beløb 938 Spd. 50 sk.

       Ved ovenmeldte Laurvigs Grevskabs Overbirkerets Dom var kjent for Ret: Bythingsdommen i denne Sag, afsagt paa Laurvigs Raadstue den 29de September 1823, bør ved Magt at stande, og herved stadfæstes til efterkommelse af det Idømte 8 Uger efter denne Doms lovlige Forkyndelse, under Adfærd efter Loven. Processens Omkostninger ophæves.

       Ved den af Byfogden i Laurvig, Thomas Bryn, under 29de September 1823 afsagte Dom var kjendt for Ret: Indstevnede, forhenværende Skipper nu Kjøbmand Jacob Breda bør betale til Kjøbmand Sigwardt Petersen i Christiania, eller Commissairene i hand Boe, den Summa 275. 11 sk., men iøvrigt for deres Tiltake i denne Sag fri at være. Processens Omkostninger ophæves.

       Forsaavidt det af Citanternes Sagfører producerede saakaldte Missive fra Jacob Breda af 4de Septbr. 1823, og Skipper L. Eides derpaa tegnede saakalte Endossement af 21de Marts, formeentlig urettelig er fremkommet i Retten paa ustemplet Papir, efterat den Sum, hvorfor de ere benyttede som Beviis, var ved Havrie-Dispachen bestemt, reserveres Statscassens Ret.

Dom:

       Indstevnende Kjøbmand Jacob Breda bør til Citanten Kjøbmand Sigwarddt B. Petersen at betale 275 Spd. 11 sk., med Renter 4 pCt. Fra 22 Marts 1823, indtil Betaling skeer, men iøvrigt bør Indstevnede for Citantens Tiltale i denne Sag fri at være. Processens Omkostninger for alle Retter ophæves».

Tidlig på høsten samme år, 11 september 1827, fikk Jacob og Marie Breda en datter til. Dette var Medea og hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken 11 juni 1828. Denne gangen var fadrene Madame Rikka Singdahlsen; Jomfrue Petrea Schjøth; Skipper Hans Christiansen; Kjøbmand Hans Peter Berg; og Kirkesanger Meÿer.

Noen dager før Medeas kirkedåp ser det ut til at Jacob Breda var i vanskeligheter og ikke møtte sine gjeldsforpliktelser. Han er med på en liste over skyldnere – fra hele landet – som fikk denne advarselen fra Norges Bank, levert gjennom Den Norske Rigstidende[xxii] 5 juni 1828:

«I Overeensstemmelse med § 2 i Loven af 20be Juli 1824, advares efternævnte Debitorer om inden 4 Uger at betale skyldige Afdrag og Renter af deres Gjeld til Norges Bank, da de i modsat Fald maae vente, at deres til Banken pantsatte Eiendomme blive ved offentlig Auction bortsolgte, med Reservation imod Eierne og deres Selvskyldner – Cautionister for saafremt Panterne skulde udbringes til Mindre, end Bankens Fordring med Renter og Omkostninger beløber».

9 mai 1829 kom en sønn til verden: han fikk navnet Carl Johan og ble hjemmedøpt. Da dåpen[xxiii] ble bekreftet i kirken 11 april 1830 var fadrene Barnets Moder; Jomfrue Zachariassen; Barnets Fader; Bager Singdahl Singdahlsen; og Christopher Singdahlsen,

Norges Bank kom igjen med en advarsel i Den Norske Rigstidende[xxiv] mandag 30 November 1829, så Jacob Bredas finansielle situasjon var ikke blitt synderlig bedre, kan det se ut til. Dette var tilfelle også et år senere, da han er nevnt i en tilsvarende liste i Den Norske Rigstidende[xxv] 1 november 1830 og atter en gang 20 november 1831[xxvi].

Samme dag som den seneste advarselen stod på trykk var det barnedåp hos familien Breda. Kirsten Uldrikke var blitt født 22 august og ble hjemme døpt. Stadfestelsen[xxvii] fant sted i kirken, altså, 20 november 1831. Fadrene var Madme Schlanbusch; Jomfrue Jetter Berven; Kjøbmand D: Steen; Fuldmægt: Henrik Schlanbusch; Fuldmægt. From; og Bager Singdahlsen.

I løpet av de følgende to årene, på ett eller annet tidspunkt men før 25 mars 1833, flyttet familien Breda til Sandefjord. I noen av barnedåpene hadde Jacob Breda fått inn både amtmenn, byfogd, lege og kasserer: han bygget et nettverk. Og nå, som kjøpmannskapet tydeligvis ikke gikk så godt som han hadde håpet bruker han det nettverket og får deg selv utnevnt til undertollbetjent i Sandefjord.

Og her i byen, 25 mars 1833, meldte Ottilie sin ankomst. Pikebarnet ble hjemmedøpt av Madame Pettersen. Dåpen ble stadfestet i Sandar Kirke 15 desember 1833. Fadrene var Fru M. Bruenech; Jomfrue B: Hagemann; Consul Hvidt; Consul Hauff; Kjøbmand Melsom; Kjøbmand Høst; og Doctor Thaulowcrème de la crème i det lille bysamfunnet.

Efter ha fått litt medvind igjen i noen år, truer Norges Bank Jacob Breda igjen, som vanlig i Den Norske Rigstidende, [xxviii]denne gang 4 mai 1834.

Neste barn ble også en pike. Georgine Martine kom til verden 12 juni 1835 og ble hjemmedøpt av Sognepresten – Peder Pavels het han. Dåpen[xxix] ble bekreftet av samme prest i kirken fjerde juledag samme år. Fadrene var Madame Mette Marie Breda, med andre ord barnets mor; Jomfrue Mathilde Breda; Hr. J. Breda, altså barnets far; Fuldm. Singdahlsen; og Skipper Peter Søeberg.

Om han hatt fått seg fast stilling og flyttet til en annen by, så fortsatte Norges Bank med truslene, Den Norske Rigstidende[xxx] har en ny liste 21 januar 1836, og Jacob Breda er med. Neste gang[xxxi] var 30 juli 1837.

Da var det kanskje en trøst at de neste to barna begge var gutter. Først ute var Ferdinand; han ble født 16 mars 1837 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xxxii] ble bekreftet i kirken 10 oktober og denne gangen var fadrene Mad: Høst, fød Bøchman; Jomfrue Nilsine Marie Breda; Kjøbmand Hr. Ole Melsom; Hr Kbmd Jonas Andersen; og Kbmd A: C: Goen – alle fra Sandefjord.

Noen måneder senere, 30 juli 1837, bragte Den Norske Rigstidende[xxxiii] igjen Norges Banks trusler om ruin.

Litt over to år senere ble familien, på ny, rammet av en tragedie. Sønnen Carl Johan døde, han gikk gjennom isen på Virikdammen, 7 november 1839 og ble begravet[xxxiv] 14 samme måned. Han var knappe 11 år gammel.

Foreldrene rykket inn en meget personlig dødsannonse i Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende[xxxv], lørdag 9. november 1839:

«Dødsfald.

Skjæbnen bød, at vi herigjennem sörgeligst maae underrette fraværende Beslægtede og Venner om, at vor vakre og haabefulde Sön, Carl Johan, ikke er mere. Et pludseligt og for os ulykkeligt Tilfælde endte hans Jordiske igaar i Aftningen, i en Alder af 10; Aar. Den algode Gud forherliger nu Din Sjæl! Bevidstheden herom og Haabet om hisset at gjenforenes med Dig kan alene yde Tröst i vore dybt saarede Hjerter. Evig velsignet være Dit Minde.

Sandefjord, 8de November 1839. Marie Breda. Jacob Breda.»

En litt annen annonse stod på trykk i Morgenbladet[xxxvi] 12 november 1839:

«Dødsfald.

Det blev vor tunge Lod herigjennem sorgeligst at tilkjendegive fraværende Beslægtede og Venner, at vor inderlig kiære, vakre og haabefulde Søn, Carl Johan, ikke er mere. Et allersørgeligst og ulykkeligt Tilfælde endte pludseligen Ynglingens Dage igaar i Skumringen, i hans 11te Aars Alder. Den Almægtige bevare enhver Fader og Moder fra et saa dybt Saar! De, der have prøvet en lignende Skjæbne, ville tilfulde kunne sympathisere med vore Fælelser. Din Sjel, o Glut! frydes i det Høie; Du er befriet fra Verdens Møisommeligheder, og det var jo Forsynets urandsagelige Villie. Det samme algode og almægtige Vcesen, der gav Stødet, trøste ogsaa vore dydt saarede Hjerter! Evig velsignet være Dit Minde, kjøre Forklarede! Hisset stulle vi gjenforenes med Dig.

Sandefjord, 8de November 1839. Marie Breda. Jacob Breda».

Annonsen ble gjentatt flere ganger i Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende over de neste par ukene.

Ved en forunderlig tilfeldighet finner man også en dødsannonse[xxxvii] for Jacob Breda i slutten av samme måned, men det er for en annen av samme navn. Denne Jacob Breda var Toldbetjent i Tønsberg, der han var gift med Lovise, født Horn.

Siste barn i familien Breda var Georg. Han ble født 14 februar 1841 og hjemmedøpt av sognepresten. Da dåpen[xxxviii] ble stadfestet i kirken 26 desember samme år fikk han fadrene Madame Augusta Søberg, født Gaarder; Jomfrue Stine Lerche; [NN]; Betjent Bruenech; Kand medic: Ebbesen; Kbmd Ludvig Høst; og Cand jur: Caspar Hagemann.

Jacob Breda syntes sikkert at han hadde mer i seg enn å være Undertoldbetjent på et liite sted som Sandefjord, med forholdsvis begrenset skipstrafikk. Det, og sikkert muligheten til høyere lønn, var kanskje grunnene til at han søkte stillingen som overtollbetjent i Øster-Riisøer i 1843. I Drammensavisen «Tiden[xxxix]» kan man lese, 19 november 1843, at han ble innstilt som nummer 3.

Og en høyere lønn hadde nok vært god å ha, for 27 juli 1846 er Norges Bank på plass i Christiania Intelligentssedler[xl] med truslene sine igjen. Og de ble gjentatt i Den Norske Rigstidende[xli] 19 januar 1848.

I Christiania-Posten[xlii] av 1 mai 1849 kan man lese at «Undertoldbetjent i Tønsbergs Tolddistrict Jacob Breda» er innstilt som nummer 3 til en post som Overtoldbetjent i Frederikshald – kan hende dette er en tredje Jacob Breda i tollvesenet? Det virker ikke overbevisende, men kan hende er det noen som har gjort en feil. Det ville jo vært forståelig om «vår» Jacob Breda forsøkte seg!

Derimot er det den «riktige» Jacob Breda som er innstilt som nummer 3 til stillingen som overtollbetjent i Frederikshald, slik det blir annonsert i Den Norske Rigstidende[xliii] samme dag, så Christiania-Posten var nok litt svake i geografien. Men Drammens Tidende[xliv] plasserer ham i Tønsberg 4 mai 1849.

Det var sikkert en skuffelse å ikke bli innstilt som nummer 1, spesielt fordi Norges Bank har listen sin i Den Norske Rikstidende[xlv] 19 juli 1849, og Jacob Breda er med.

Men så vendte lykken seg: i Skiensavisen «Correspondenten[xlvi]»  for 22 september 1849 blir det meddelt:

«Under Finantsdepartementet; Under 18de ds. er Undertoldbetjent i Laurvigs Tolddistrict Jacob Breda udnævnt til Overtoldbetjent i Flekkefjords Tolddistrict».

Så ble de å flytte, og familien slo seg ned i Farsund. Hvor glade resten av familien var for dette kan ikke vites, og det skulle ikke vare så lenge.

Overtoldbetjent Jacob Breda, 63 år gammel, døde 26 februar 1852 og ble begravet[xlvii] i Farsund.

Fru Breda rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet[xlviii] 10 mars:

«Dødsfald

       Herved underrettes Slægt og Venner om, at min kjære Mand Overtoldbetjent Jacob Bred døde fra mig og 10 Børn den 26de Februar.

       Farsund, den 1ste Marts 1852.             Marie Breda
                                                              f. Singdhalsen»

Mye administrasjon følger av et dødsfall, blant annet skal dødsboet håndteres, og dette ble gjort i Lyngdals Sorenskriveri, meldte Christiansands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger[xlix] 29 mars 1852.

Fem år senere, 25 juli 1857 bringer Christiania Intelligentssedler[l] nok en liste, og blant dem som trues av Norges Bank er den nokså lenge avdøde Jacob Breda. Det kan ikke ha vært enkelt for enken!

Det samme gjentok seg 24 juli 1858[li], 20 juli 1859[lii], 20 juli 1860[liii], 5 august 1861[liv], 1 august 1862[lv], 11 august 1864[lvi], 14 august 1864, 31 juli 1866[lvii], 2 september 1868[lviii], og 17 august 1869[lix].

Marie Breda klarte seg, men hun ble ikke værende i Farsund, og reiste heller ikke til hverken Larvik eller Sandefjord, men i Skien, der hun leiet seg inn hos havnefogden Jacob Muller og hans kone, Laura. Sammen med Marie finner man datteren Nielsine som er 44 år gammel og er telegraphistinde.

Fem år senere, i 1870[lx], var mor og datter flyttet til Christiania og  bodde i Theatergaden 13, antagelig i en liten leilighet, sammen med datteren Nilsen som nå er 49 år gammel og fremdeles livnærer seg som Telegraphistinde.


[i] Skoger kirkebøker, SAKO/A-59/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1746-1814, s. 85
[ii] Rustad, Anton B.; Skogerboken : herredets historie m.v; no:[s.n.], 1931; p 365; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108400
[iii] Det var Otto som overtok gården.
[iv] Rustad, Anton B.; Skogerboken : herredets historie m.v; no:[s.n.], 1931; p 366; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108400
[vi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 398-399
[vii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 140-141
[ix] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 168-169
[x] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 176-177
[xi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1814-1825, s. 240-241
[xvi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 4
[xvii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 11
[xviii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 272
[xxi] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 19
[xxiii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 27
[xxvii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1825-1847, s. 33
[xxix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 94-95
[xxxii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 132-133
[xxxiv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 720-721
[xxxviii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 218-219
[xlvii] Farsund sokneprestkontor, SAK/1111-0009/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1847-1863, s. 155