1733-24 Dorthe Magrete Christiansdatter

Dorthe Magrete ble døpt[i] 5 desember, første søndag i advent, 1733. Fadrene hennes var Dorothea Sophia Lethes; Pernelle Sørensdatter; Knud Hansen Hellevad; og Ole Tidemand.

Foreldrene var Christian Jensen og Magrete Jensens – høyst sannsynlig dreier det seg om klokkeren og hans kone, ellers også kjent som Magarete Wind. De hadde giftet[ii] seg med Margarete Wind 25 oktober 1726.

Christian Jensen var på den tiden «Sogne Degnen», altså klokkeren, i Sandeherred. Lorens Berg[iii] forteller:

«        1725 fikk bygden en dygtig klokker i Kristen Jenssøn, og 1732 en fremragende prest i Leth. Disse to maa ha arbeidet godt sammen, for Leth lot Jenssøn stige til personelkapellan. 1733 skrivet Leth: « Efter prædiken katekiseres vinter og sommer. Dagen før predikedagen skriftes ungdommen, efter at den er overhørt, nemlig den ungdom som forhen har været til Guds bord og ikke er i egtestand; ligesaa de en fjerdingvei omkring kirken boende og forhen til Guds bord antegnede gamle og unge. Iøvrigt er sognet inddelt i fem bygdelag, og hvert bygdelags ungdom møter en gang om uken for klokkeren til undervisning paa en dertil tillyst gaard.»

Og videre, under kapitlet[iv] om klokkerne i sognet:

«        Kristen Jenssøn 1725-34. det ma ha været en dygtig mand, for han ahddde en for en klokker usedvanlig karriere. Han var født 1696 i Alsø i Danmark, blev student 1716 og studerte teologi. Men han var fattig og hadde for sikkerhets skuld ogsaa lært bøkkerhaandverket. Da klokkeriet i Sandeherred blev ledig, blev presten Calundan spurt om indtægtene, og han svarte: i det høieste 60 a 70 riksdaler. Lønnen fik han slik, av hver fuldgaard 11 kvarter havre og 12 skilling, dersom han flittig reiste omkring og underviste ungdommen; høitidsoffer ikke over 6 daler gangen; barnedaab 5 skilling, brudevielse 1 ort, for at skrive testament og tillige synge over lik i høiden 16 a 24 skilling. Han maatte selv holde sig hus og skyss. – likevel kom Kristen Jenssøn og fik i beskikkelsen eneret til at holde skole, men vel et aars tid efterpaa skriver overinspektøren at klokkeren hadde begyndt at bøkre … «hvorved formenes han og kan fortjene mere end ved sit skoleholderi i Sandefjord … armod driver ham dertil at han maa arbeide eller hungre; i disse dage reiser han omkring for at bede godt folk at give sig ½ daler paa sit urverk som han maa sætte paa spil for at samle noget til nødtørftig livsophold». – Men da Leth blev sogneprest 1732, skjønte han snart at Kristen Jenssøn kunde bli ham en verdifuld medhjælper, og vi hører snart at han fem dager i uken sendte ham rundt i bygden for at undervise ungdommen. 1734 gjorde han Jenssøn til sin personelkapellan, og det var sikkert Leth som 1737 skaffet Jenssøn et sognekald i Danmark, Asminrød og Grønholt; han var desuten slotsprest til Fredriksborg. Han døde 1769».

Mette Maria, Klokkeren og konens første barn, ble døpt[v] 18 desember 1726 og hadde, ved den anledningen, fadrene Fru Obriste Lieut: Römers, som bar det; Min Hustrue, som stod hos; Obriste Lieutenant Römer; Capitain de Klein; og Monsr Hans Christens, Sandefjord: et utvalg av fiffen i det lille samfunnet.

Anna Catharina ble døpt[vi] 21 april 1728 og fikk fadrene «Min Hustrue, som bar det»; Mad: Johanne Tideman, som stod hos; Lieut: Stabels Daatter; Anders Knudsen; og Peder Jacobsen – alle fra Sandefjord.

Mette Maria døde antagelig som liten, for i 1729 fikk en liten pike[vii] samme navnet.

Anna Catharina døde nokså sikkert, hun også, som ganske liten, for en annen pike fikk samme navn noen år senere.

Mette Maria – den annen – ble døpt[viii] 26 juni 1729 og fikk fadrene Mad: Karen Hellewad, som bar det;   Dem: Dorothea Sophia, som stod hos; Søfren Nielsen, Sandefjord; Owe Hansen, Sandefjord; og Peder Claussen Strutt [?] fra Drammen.

Efter Mette Maria fikk klokkeren og hans kone en sønn. Han fikk navnet Jens Nicolai da han ble døpt[ix] 4 september 1730. Fadrene var Else Bugaarden, som bar det; Kisten Søfrensdatter, som stod hos; Guttorm Knudsen; Cort Nicolai; og Monsr Kielman fra Laurvig – Siste navn er muligvis overstrøket i originalen.

Omkring halvannet år efter dette ble det igjen en pike. Da hun ble døpt[x] 14 februar 1732 fikk hun navnet Anna Catharina og fadrene Inger Andersdatter fra Oddefield; Anniken Andersdatter; Hans Evensen; Peder Madsen; og Anders Wogn.

Det ser ikke ut til det ble mer en ett barn til mens familien bodde i Sandefjord, Dorthe Magrete som ble døpt[xi] 5 desember 1733. Fadrene var Dorothea Sophia Lethes; Pernelle Sørensdatter; Knud Hansen Hellevad; og Ole Tidemand.

Men litt senere ble altså Mette Marias far personel kapellan hos Lethe, og fra 1737 sogneprest i Asminrød og Grønholt – kjent i moderne tid som Asminderød-Grønholt Pastorat – et par mils vei vest – sydvest fra Helsingør.

Inntil videre er det ikke lykkes å følge Dorthe Magrete i Danmark.

[i] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 3
[iii] Lorens Berg; «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», Kristiania : I kommission hos Norli, 1918, pp 145-146; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[iv] Lorens Berg; «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», Kristiania : I kommission hos Norli, 1918, p 159; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
Proudly powered by WordPress