« Jeg gjorde meg visse anstrengelser for å få vite hvilke bøker som var skrevet i originalutgve på deres sprog; men for å få visse informasjoner angående dansk litteratur må jeg vente til jeg kommer til København.
Sproget har en myk klang; en stor del av ordene ender på vokaler; og noen av de setninger som ble oversatt for meg, hadde en enkel oppbygning som tiltalte og interesserte meg, Ute på landsbygden bruker bøndene tiltaleformene du og deg, og de tilegner seg ikke byenes ferniss av høflighet ved å møtes på noe marked. At man ikke har opprettet markeder i de store byer sunes jeg er en stor mangel. Når bøndene har noe å selge, bringer de det til nærmeste by og går fra hus til hus. Jeg er forbauset over at
Innbyggerne ikke merker hvor uhyre tungvint denne skikk er for begge parter, og forandrer den. De er da også klar over det; for når jeg bragte emnet på bane, medgav de at de ofte stod opprådd for livsfornødenheder, siden der ikke er noen slaktere, og at de ofte måtte kjøpe ting de egentlig ikke ønsket; men slik var skikken; og å forandre gamle skikker krever mer energi enn de ennu har. Jeg fikk et lignende svar da jeg forsøkte å overbevise kvinnene om at de skadet sine barn ved å holde dem så varme. Deres eneste måte å parere mine argumenter var å si at de måtte gjøre som alle andre gjorde. Kort sagt; prøve å tale fornuft om noe emne hvor der trenges forandringer, og de stanser deg med at «da blir det snakk på byen». En fornuftig person, med en stor formue og dermed det materielle middel til å skaffe seg respekt, kunne gjøre megen nytte er ved å få dem til å behandle sine barn og stelle sine syke på en skikkelig måte, og til å spise mat som var enkelt tilberedt[i]».
[i] Wollstonecraft, Mary|Oversetter Hartun, Per A.; Min nordiske reise : beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795; 1. norske utg. Oslo : Gyldendal, 1976 Elektronisk reproduksjon [Norge] Nasjonalbiblioteket Digital 2017-03-29; Pax, 1997; p 65; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032948168