Erland ble født på Fevang 1 mars 1811 og døpt[i] i Sandar Kirke 10 samme måned. Som fadrene hadde han Inger Andersdatter Stange [?]; Helvig Mikkelsdatter From; Hans Larsen Stange; Lars Hendriksen Meeløst; og Anders [NN] Orrerød.
Foreldrene var Erland Erlandsen Orrerød og Johanne Andersdatter From, de hadde giftet seg året før, efter å ha trolovet seg 6 mai 1810. Som kausjonister hadde de Anders Jakobsen From og Anders Povelsen From. Vielsen[ii] fant sted 19 juni 1810, og da var vitnene Hans og Hustruen på Stange, og [NN] og Hustrue fra Meelløst.
Om dette paret forteller Lorens Berg[iii] at Erlands far hadde hatt bruket, men døde nokså ung og at Erlands mor da giftet seg på nytt med en kar som så ble bruker:
«Anders Isakssøn 1789-1845, egtet enken efter Erland. Han var født 1762 paa Pisserød i Andebu og levde til 1845. Da stedsønnen Erland blev voksen, overtok han selveierparten.
Erland Elandssøn, født 1782, død 1860. Han løste til sig selveierparten 1805, og efter stedfarens død kjøpte han bygselparten av Treschow for 400 spd. (skjøt 1846). Erland var lenge skolemester. Gift 1810 m. Johanne Andersdatter From, og med hende fik han ogsaa snart en part av Nordre From; 1838 kjøpte han en part i Sjue. Barn: 1. Erland, se Søndre Sunde. 2. Anders, g.m. Helen Maria Olsdatter fra Stokke; fik halve Orerød. 3. Hans, g.m. Anne Lovise Larsdatter Mo; overtok det andre bruket paa Orerød. 4. Anne, g.m. Herman Olssøn Nordre Bergan. 5. Maren Andrea, g.m. Hans Kristian Lingelem».
Erland var altså eldstegutten, og han fikk følge av en lillesøster da Anne kom til verden på Fevang 9 mai 1813. Da hun ble døpt[iv] 30 samme måned var fadrene Mari Hansdatter Orrerød [?]; Johanne Jakobsdatter From; Anders Jakobsen From; Erland Erlandsen From; og Kristoffer Mikkelsen From.
Anne fikk ikke vokse opp: hun døde på Orrerød bare 2 ½ år gammel 1 november 1815 og ble begravet[v] 20 samme måned.
Tre måneder senere fikk Erland en ny lillesøster, som også fikk navnet Anne. Hun så dagens lys 28 februar 1816 og ble døpt[vi] 10 mars. Denne gangen var fadrene Maren Carlsdatter From; Gunnil Hansdatter Thue; Anders From; Anders Orrerød; og Erland Orrerød.
Det skulle gå over tre år frem til nestemann, en gutt som meldte sin ankomst 15 mai 1819 og fikk navnet Anders da han ble døpt[vii] 27 juni det året. Anders fikk fadrene maren Carlsdatter From; Maren Andersdatter Watager; Anders Jacobsen From; Anders Orrerød; og Anders Michelsen Watager.
Enda tre år senere ble det, påny, en pike. Maren Andrea Kristine ble født 16 oktober 1822 og døpt[viii] 1 desember samme år. For henne valgte man fadrene Anne Bøhm fra Laurvig; Øllegaard Olsdatter Gogstad; Frederik Bøhm; Lars [NN] Meeløst; og Nils Olsen Gogstad.
I 1825[ix] var Erland 14 ½ år gammel og seilmakersvenn hos seilmakeren Hendrich Dahl, som bodde i hus nummer 22 i Sandefjord. Husbonden var 48 år gammel og gift med den åtte år yngre Berthe Guttormsdatter. Disse to hadde to barn – Hendrikke Bergitte (15); Inger Marie (11). Erland var den yngre av to svenner – den andre var Nicolai Frank fra Larvik, han var 31 år gammel. Og, for å komplettere husstanden – den uunngåelige tjenestepiken, i dette tilfelle 22 år gamle Inger Marie Christophersdatter.
Året efter fikk Erland en lillebror, den siste i flokken. Hans kom til verden 19 mai 1826 og ble døpt 28 samme måned. Da var fadrene Else Jacobsdatter Watager; Mari Andersdatter Watager; Anders Michelsen Watager; Jacob Anders Watager; og Anders Orrerød.
Senere samme år ble Erland konfirmert[x], det skjedde 1 oktober 1826. Han fikk karakteren meget vel og er ført opp som nummer tre av de 38 guttene i kullet – medregnet pikene bestod det av 65 ungdommer.
Dermed forsvinner Erland fra kildene en ti års tid, inntil han gifter seg. Da det skjedde var den utvalgte Anne Helvig Andersdatter, datter av Anders Nilsen, fra Sandefjord. Han beskrives som ungkar, gårdbruker, og seilmaker – bosatt på Orrerød, men av en eller grunn oppgitt å være født på From; hun er ett år yngre enn ham og barnefødt i Sandefjord. Som forlovere hadde de Andersen Hansen Orrerøe og Jonas Christian Andersen Buevig. Vielsen[xi] fant sted 20 november 1834.
Det ser ut til at paret i første omgang fant et tilholdssted på From, der eldstegutten ble født 1 juli 1835. Han ble hjemmedøpt av Malene Jordemoder. Da dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 19 samme måned fikk han, nesten naturligvis, navnet Erland efter far, farfar, og oldefar. Fadrene var Erland Erlandsen Orerød; Anders Isaksen Orerød; Anders Erlandsen Orerød; Johanne Andersdatter Orerød; og Maren Christophersdatter From.
Halvannet år senere var Erland og familien flyttet til Sjuve. Der ble Anders født 17 februar 1836, og hjemmedøpt av Malene Jordemoder. Dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 15 mai. Denne gangen var fadrene Andrea Andersdatter i Sandefjord; Anna Erlandsdatter Orerød; Matros Peder Klein i Skovstuen; Lars Hansen Stange; og Anders Erlandsen Orerød.
For å gå tilbake til Lorens Berg[xiv], under avsnittet om ett av brukene på Sjue:
«Erland Erlandssøn Orerød kjøpte bruket av Treschow 1838 for 800 spd., og i 1854 byttet han med Klem mot en part i Søndre Sunde. Bruket værdsættes da til 1200 spd., og de byttet likt. Erland satt opp «Skolehuset» ved elven».
Det skulle bli fire barn til på Sjuve: tre piker og en gutt. Den første piken så dagens lys 5 november 1839 og fikk navnet Johanne Katrine da hun ble døpt[xv] 26 desember samme år. Som fadre fikk hun Mette Marie Pedersdatter, Sandefjord; Maren Andrea Erlandsdatter Orrerød; Styrmand Anders Christian Andersen, Sandefjord; Nils Andersen Sjuve; og Jacob Mikkelsen Gogstad.
Martinus kom til verden 24 februar 1842 og ble hjemmedøpt av Erland Erlandsen Orrerød. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 5 juni samme år. Fadrene var Madame Tonette Andersen, Skipper Jonas Andersens Kone; Anna Erlandsdatter Orrerød; Skibsf: Olavus Olsen Gogstad; Jacob Hansen From; og Anders Erlandsen Orrerød.
Og, til slutt, Maren Andrea som ankom jorden 14 april 1845 og ble hjemmedøpt av jordemoderen Anne Jacobsen. Dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 12 mai samme år. Da var fadrene Johanne Andersdatter Orrerød; Dorte Cornelia Pedersdatter [NN]; Erland Erlandsen Orrerød; Skibsf: Olves Gogstad; og Anders Erlandsen Orrerød.
Siste barn på Sjuve var datteren Else Alethe som ble født 9 mai 1847 og døpt[xviii] 27 juni. Elses fadre var Andrea Andersdatter Huvig; Maren Andrea Erlandsdatter Orrerød; Olavus Gogstad; Jacob Mikkelsen Gogstad; og Anders Erlandsen Orrerød.
Året efter døde Martinus på Sjuve 29 april, bare seks år gammel. Han ble begravet[xix] 4 mai 1848.
Samme år som Erland og familien flyttet til Sunde fikk han og Anne Helvig enda en sønn. Denne gutten kom til verden 16 juli 1854 og ble hjemmedøpt av jordemoderen. Da dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 27 august samme år fikk navn efter gutten som døde: Martinus. Fadrene var Maren Erlandsdatter Lingelem; Brithe Johnsen; Hans Chr: Andersen; Anders Sundene; og Hans Erlandsen.
Erlands kone gjennom mer en 30 år, Anne Helvig Andersdatter, døde på Sundene 1 juli 1865, bare 54 år gammel. Hun ble begravet[xxi] 7 juli.
I folketellingen for 1865[xxii] – den ble tatt op tidlig i 1866, altså et halvt år efter Anne Helvigs bortgang, finner man Erland Erlandsen som seilmaker og selveier på Sundene, han er 55 år og enkemann. Sammen med ham bor sønnen Erland (31), som er blitt sjømann. Det samme gjelder Anders, som er 29.
Maren Andrea, nå 21, bor også sammen med faren – hun er ugift og «Bestyrer Faderens Husholdning», og fikk sikkert hjelp av den yngre søsteren Elise Alette, som er blitt 19.
Yngstegutten Martinus er naturligvis hjemme, han er 12 år gammel og gikk kanskje på skolen.
Det tok ni år, men så giftet Erland seg på ny. Denne gangen var det en svensk pike: når hun var 26 år yngre enn ham må man kunne kalle henne så. Hun var opprinnelig fra Kville i Sverige, men tjente på denne tiden på Freberg. Erland skiftet med barna like før han inngikk ekteskap, den skifteattesten han la frem var datert 17 juni 1874. Bruden het Charlotte Olafsdatter, og var 37 år gammel. Som forlovere hadde de Anders Jørgensen Sund og Hans Erlandsen Orrerød. Vielsen[xxiii] fant sted sankthansaften 1874.
Tidlig neste år fikk Erland og Charlotte en datter som ble født 17 februar 1875. Hun ble døpt[xxiv] 21 mars og da fikk hun navnet Antonia. Fadrene hennes ble Johanne Katr. Erlandsdatter Giegstad; Johanne Olsdatter Eiane; Martinus Olsen Giegstad; Anders Jørgensen Sunde; og Martinus Erlandsen Sundene.
Samme år, i 1875[xxv], finner man igjen Erland på Sundene, fremdeles «Seilmager Gaardbruger og Selveier». Konen Scharlotte Olsdatter fra Fjällbacka er der naturligvis, likeså sønnen Marthinus, som nå er 21 år gammel og matros. Elise Alethe har fått en liten sønn, Alfred Abrahamsen, som var komme til verden i løpet av 1875: folketellingen ble ikke tatt opp før tidlig følgende år. Selv beskrives hun som «Logerende Datter» som livnærer seg ved at hun «Syer for Folk til sit Ophold». Og – helt til slutt – Antonia, «Datter til No 1».
Tre år senere fikk Erland og Charlotte et dødfødt barn, det skjedde 5 mai 1878. Presten ble varslet av jordmoren Helene Halvorsen dagen efter. Barnet[xxvi] ble begravet 9 mai.
Når Erland Erlandsen gikk bort er ikke slått fast – men efter det dødfødte barneet forsvinner han mer eller mindre av syne.
Et mulig unntak er en opptreden i en fortegnelse[xxvii] over matrikkelførte eiendommer fra 1886 er Søndre Sunde, Gårdsnummer 92, bruksnummer 2 (tidligere 258a) eiet av Erland Erlandsen – men om det er far eller sønn er ikke nevnt.
I 1900[xxviii] finner man Sjarlotte Erlandsen – Erlands annen kone, og hans datter Antonie, i Bugaardsgade 140 i Sandefjord: de bor i annen etasje i en sidebygning. Hun er enke og nyder «Delvis understøttelse af Sandeherre komune». Antoina er nå 25, og driver syforretning. På et eller annet vis has Sjarlotte tatt til seg et pleiebarn, 12-åringen Gevalda Helene Hansen – hun får også «Understøttels af Sandeherreds komune».