Den første gangen Annechen kommer til syne i Sandeherred er som fadder: hun bar Inger til dåpen[i] 8 november 1710. Faren var Hans Hansen i Sandefjord, og de andre fadrene var Helvig Villumsdatter; [NN] Svendsen; Simon Christensen; og Hendrik Villumsen.
Annechen var fra Larvik, datter av Johan Bøckman, Birkedommer der. Han var nokså utenlandsk i sin bakgrunn: en oversikt over slekten Bøckmans stamtavle[ii] forteller:
«Johan Bøckman birkedommer f. 1629 d. i Larvik 1701
Personalhistorisk Tidsskrift anfører, uden yderligere bevis om Johan Bøckman, at «han havde i nogen Tid været Amanuensis hos den svenske Statsmand Friherre Johan Adler Salvius, der stod i Yndest hos Dronning Christina. I denne Egenskab lot «han sig imidlertid bruge» aav den danske Gesandt ved det svenske Hof Peder Juel, indtil Salvius i 1652 afgik ved Døden; da han blev aabenbaret at være dansk, hvorfor han efter Juels Raad forlod Sverige».
1653 9/10 ingav han fra Kjøbenhavn ansøkning om at bli bergskriver på Kongsberg, og samme år blev han udnævnt. I 1656 befordredes han til Bergamtskriver , i 1663 blev han kaldt til Danmark for at klarlegge sølvværkets tilstand og hanss forslag med ordning med küxer blev også fulgt.
I 1667 blev han overbergamtskriver «med 600 rdl. i løn og Rødningsplassen Skavanger ved Laugelven straks ovenfor Kongsberg til benyttelse». I 1671 innsendte forvalter Schiort utkast til en bergordning. At Bøckman med sin mangeårige erfaring har vært brukt til til en så fullstændig bergordning, andfører Schiort selv. Han var også direktør for Sølfberg værk i Sandsvær. På grund av trakasserier mellem verkets embedsmenn trak han sig tilbake omkring 1688 og ble derefter oberinspektør og birkedommer for grevskabet Laurvig. I 1699 tok han avskjed som oberinspektør men blev staaende som birkedommer til sin død i mai 1701.
Gift 1) 1656 med Maria Schumacher, f. i Danmark 16? d. på Kongsberg 1658? (vistnok datter av rådmann i Roskilde Albert Arpssen Schumacher og Anne f. Schrøder. Disse hadde omkring samme tid desuten 4 barn i det østenfjeldske Norge)
Gift 2) 1659 18/9 i Bragernes med Maren Dorthea Nilsdatter f. 163? d.på Kongsberg omkr. 1662 (datter av borgermester i Bragernes Nils Jensen og Maren Petersdatter fra Ålborg.)
Gift 3) 1668 9/3 i Larvik med Dorothea Gotlænder f. i Kjøbenhavn 16? d. i Larvik 171 (datter av Paul Gottlænder i Kjøbenhavn og hustru Maren og en søster av birkedommer i Laurvig Søren Gottlænder).
Barn:
- Annechen (Christensen)
- Dorothea (1. Ovesen, 2. Mellech)
- Paul Conrad
- Elisabeth Dorothea (1. Undersboe, 2. Andersen)
- Anna Sophia (1. Mørch, 2. Alsing)
- Abraham
- Cathrine Bolette (Arentsen)»
Samme verk forteller at Annechen giftet seg med Peder Christensen[iii] i 1716, men det må være feil – for han døde i 1715 og det ble åpnet skifte[iv] tidlig i 1716. På den annen side, opplyses det at hun ble født på Kongsberg i 1657, men i fravær av kirkebøker for perioden er det vanskelig å bekrefte dette.
Når de to giftet seg er ikke kjent – hverken i Larvik, Hedrum eller Sandeherred finnes det kirkebøker fra denne perioden. Uansett – det var nok før 1710, da hun som nevnt er oppgitt å være Peder Christensens kone.
Over de neste årene er Annechen fadder – gudmor gjerne – flere ganger: for Even[v], sønn av Hans Evensen fra Sandefjord, 23 desember 1710; Elen[vi], datter av Anders Dreyer, 25 august 1711; Erik Andersens sønn Hans[vii], 4 januar 1712; nok een datter av Anders Dreyer, Helge[viii], 3 januar 1713; tre uker senere, 23 januar 1713, bar hun Anniken[ix] til dåpen, en datter av skipperen Anders Alexandersen Mørch. Like efter sommeren gjorde hun det samme for Hans[x], en sønn av Michel Hansen, som ble døpt 24 august 1713. Så gikk det over et år frem til neste gang, da det var Anders[xi], en sønn av Hans Evensen, som stod for tur 30 september 1714. 13 mai 1715 ble en datter av Michel Hansen, Daarte[xii], båret til dåpen. Fire måneder senere, 2 september, var det Birgitta Kirstines[xiii] tur – hennes far var Løytnant Nord.
Så døde altså Peder Christensen: akkurat når er ikke kjent for ingen begravelse er funnet – men skiftet[xiv] efter ham ble åpnet 19 februar 1716, så det må ha vært før det.
Akkurat den opplysningen kommer frem i skiftet[xv] efter henne: hun døde også annetsteds slik at ingen begravelse er funnet. Men ved skiftet – påbegynt 16 september 1730 – sagt å være bosatt i Sandefjord. Og at hun var «død dend 1te: Septembr: om Natten til Løverdag».
I skiftet får man ytterligere opplysninger om hennes familie – og bekreftelse på at hun og Peder tilhøre de øvre sosial lag i Sandefjord og Larvik. Søsteren Dorthe er gift med Hans Ovensen på Bugården i Sandefjord; svogeren Theodorus Andersen, antagelig gift med søsteren Elisabeth, er postmester i Larvik. Halvsøstersønnen Arnt marchussen Bøchman er student og bor sammen med sin mor Catrine i Larvik – hun er gjerne gift med Marcus Arntsen, kontrollør. En halvbror – Abraham – er Kjøp- og Handelsmann i Larvik; en annen Halvbror, Poul Conrad er «prokurator ved Deris Kongl: Majts: Høyeste Rætt Kiøbenhafn».
Hun og Peder var blant samfunnets støtter i sin tid og bidro blant annet til kirken:
Lorens Berg[xvi] nevner en Peder Christensen som giver i 1713:
«En sølvkande med sogneprest Ole Prytz’s (1626-49) og hustru Kirsten Christensdatters navn paa laget blev (da den var gammel og ubrukelig) 1713 omsmeltet av Niels Guldsmed (vistnok Niels Andersen Wibe i Larvik) til en alterkande paa 55 ¼ lod; samtidig blev den forgylt indi av guldsmed Knud Paulsen (Larvik) – halvdelen av omkostningerne hertil gav Peder Christensen i Sandefjord».
Men så var det altså slutt.
[i] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-10
[ii] Dietrichson, Cathrine, Stamtavle over den norske Bøckmanslekt 1629-1929, [S. l.], 1929, p 1a, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062813001
[iii] 1709-10 Peder Christensen
[iv] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000606300
[v] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-10
[vi] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-13
[vii] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-16
[viii] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-21
[ix] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-21
[x] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-25
[xi] http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8223&idx_id=8223&uid=ny&idx_side=-31
[xii] https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650321
[xiii] https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650323
[xiv] https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000606300
[xv] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000606301
[xvi] Lorens Berg; «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 102; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001