50 Elisabeth Jacobsdatter

Enken Elisabeth Jacobsdatter var 55 og bodde i hus nummer 13 i Østre Gade sammen med fire av sine barn og en leieboer. Hun livnærte seg ved «Haand giærning» og, kan man gjette, noe hjelp fra sønnene som var på sjøen[i].

«Elsebeth» ble født 16 juni 1746 og døpt[ii] den 19 samme måned. Hun var datter av Jacob Olsen fra Sandefjord og Berthe-Kirstine Noord. Ved dåpen fikk Elsebeth fadrene Mad Kirsten Wright S^r Hans Christensens fra Sandefjord; Jomfr Henriette Clausdatter Kemler fra prestegården; Msr Ove Hansen fra Sandefjord; Andreas Wright og Sergeant Henric Jørgensen Noord.

Foreldrene hadde giftet seg to år tidligere. Jacob Olsen, «Søfar.» og Jfr. Berthe-Kirstine Noord trolovet seg 15 april 1743 og hadde da som kausjonister Ove Hansen og Jacob Andersen Pyt. Vielsen[iii] fant sted 16 april 1744 – helt overensstemmende med tanken om at Jacob hadde sitt levebrød på sjøen.

Første barnet, Elisabeths eldre søster Anne Cathrine, ble født 8 januar 1745 og døpt[iv] 12 den måneden. Da var fadrene Anne Cathrine, Enke efter Hr Lieut. Noord; J.Fr. Ulrica-Eleonora Kjelman; Monsr. Søren Nielsen; Alexander Mørch; og Lars Guttormsen – alle fr Sandefjord.

Elisabeth var altså nummer to i familien.

Anne Cathrine døde som liten, knappe fem år gammel. Det skjedde 12 september 1749 og hun ble begravet[v] 17 samme måned.

Året efter, 24 februar 1750, fikk Jacob og Berthe en sønn som de kalte Ole. Han ble døpt[vi] 28 samme måned og fikk da fadrene J: Fr: Wiwike Clausdatter Kemler fra Prestegården; Gunild Marie Nielsdatter fra Sandefjord; Mon^sr Christopher Weyer fra Sandefjord; Niels Hansen, «Styr-Mand fra Dramen»; og Christian Noord fra Sandefjord.

Så gikk det mer enn fire år før Andreas Christian ble født 4 oktober 1754, Han ble døpt[vii] 9 samme måned og fikk fadrene Mad Kirstine Marie Nerup, Msr Alexander Mørchis; Johanne Andersdatter Mørch; Studiosus Msr Hans Henric Prahl; Guttorm Knudsen; og Andreas Gjerdtsen – alle fra Sandefjord.

Og tilslutt: Friderich Christopher. Han kom til verden 5 og ble døpt[viii] 10 oktober 1757 – fadrene var Madem: Anne Helvig Pedersdatter Lindgård fra Sandefjord; Maren Heljesdatter, Sandefjord; Fendrik Jo: Frid: Coucheron fra V. Hyssestad; samt Skov Rider Ms^r Christian Schrøder og Skole-Mester Matz Olsen, begge fra Sandefjord.

Berthe Kirstine Andreasdatter Noord døde 9 og ble begravet[ix] lørdag 14 februar 1761. Hun ble litt over 45 år gammel.

Elsebeth Jacobsdatter ble konfirmert[x] som en av seks Sandefjords-piker 20 søndag efter trefoldighet i 1761.

Året efter, 18 august 1761, trolovet en Jacob Olsen, antagelig Elisabeths far, seg med Helvig Halvorsdatter[xi]: som forlovere hadde de Matz Andersen Langaard og Niels Jacobsen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xii] fant sted 2 januar 1762. Det året bodde han og den nye konen i hus nummer 69 i Sandefjord[xiii], sammen med broren Ole.

Litt tidlig på høsten året efter, nærmere bestemt 16 september 1762, fikk de Elisabeths halvlillebror Berthel. Han ble døpt[xiv] 20 september og hadde som fadre Mad Kirstine Marie Nerup, Ms^r Alex: Mørchis; J: Fr: Johanne Tideman Johannisdatter Mørch; Hr Lieutn: Anders Berg; samt Ms^rs Willum Hvidt og Christen Olsen Barchman – alle fra Sandefjord.

Berthel levet ikke opp. Han ble begravet[xv] 8 oktober 1763. Det er notert at han var tre uker gammel, så det kan være at presten har oppdatert kirkeboken efter sine notater – og gjort en feil.

Det er ikke funnet noen flere barn, og heller ikke noen entydige opplysninger om hvordan det gikk med Helvig. Men, en Helvig, 32 år gammel og gift med en Jacob Olsen i Sandefjord gikk bort 13 desember 1764 og ble begravet[xvi] mandag 17 samme måned. Den eneste haken ved identifikasjonen er at denne Helvig har farsnavnet Andersdatter – ikke Halvorsdatter. Så, om ingenting kan belegges så ville det heller ikke være eneste gang en kirkebok inneholdt en feil. Det er for øvrig ikke funnet noen begravelse for noen Helvig Halvorsdatter, og som notert var Jacob enkemann da han selv døde.

Identifikasjonen av denne Helvig med «vår» Helvig støttes også ved at det ble åpnet skifte[xvii] efter henne 19 desember 1764 – det ble sluttet 8 februar året efter – og Jacob Olsen er ført opp som arving og ektefelle. Helvigs farbror, Peder Hansen på Store Bergene i Sandherred er ført opp som formynder. De andre arvingene er søstrene hennes – Elen som tjener hos Sr. Mads Lassen i Østre Riisøer; og Maren Halvorsdatter, som tjente hos toller Resck i Tønsberg.

19 november 1768 trolovet Elisabeth seg med Bilo Pedersøn, de hadde kausjonistene Søren Pedersøn og Jacob Olsen: begge fra Sandefjord. Vielsen[xviii] fant sted 10 desember samme år.

Bilo – Bylov, Bilov, Bilow, Billo eller Bylow – var sønn av Peder Willumsen og dennes hustru Maren og bodde i 1762[xix] i hus nummer 35 i Sandefjord, sammen med moren og broren Ingvold (som «betaler for de fattige») og et pikebarn som het Ide Olsdatter.

Billo og Elsebeth ikke færre enn 11 barn. Det begynte med Petronelle Birgitte høsten efter bryllupet: hun kom til verden 10 september 1769 og ble døpt[xx] 14 same måned. Da fikk hun fadrene Mad: Cathrine Maria, Msr Willum Hvidts; Inger Maria Sørensdatter; Jacob Olsen; Ms^rs; Johannes Schjöllert; og Søren Holch – alle fra Sandefjord.

Petronelle døde nokså snart: hun ble bare litt over to uker gammel. Det skjedde 26 september 1769 og hun ble begravet[xxi] 30 samme måned.

Ett år senere fikk Elsebeth en gutt, Peder. Han kom til verden 21 september 1770 og ble døpt[xxii] 26 samme måned. Fadrene var Mari, Tollef Matzens fra Sandefjord; Inger Marie Sørensdatter, Sandefjord; Johan Maylænder fra Buegaarden; samt Johannes Nielsen og Lars Jensen fra Sandefjord.

Så gikk det to år og Johan Peder meldte sin ankomst. Det skjedde 11 desember 1772 og dåpen[xxiii] fulgte 16 samme måned – da med fadrene Mad: Cathrine Marie, Willum Hvidts; Jfr. Anne Knudsdatter Hellevad; Skipper Carl Werner; Msr Johannes Schjöllert; og Ole Holch – alle fra Sandefjord.

Høsten efter, 17 august 1773, døde Peder. Det vil si, han var nå utstyrt med ett ekstra navn og ble begravet[xxiv] som Nikolai Peder 23 samme måned. Tre dager efter at Nikolai Peder døde mistet foreldrene minstegutten også. Johan Peder døde 20 august og ble begravet[xxv] samtidig som broren, 23 august 1773.

Dermed var foreldrene barnløse igjen, det varte et års tid før de fikk Ole Christian 24 juli 1774 og fikk ham døpt[xxvi] dagen efter, 25 juli. Da fikk han fadrene Ellen Maria, Ingvol Pedersens; Cathrine Andersdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen; og Hans Wilhelm Lindgaard, Sandefjord.

Neste pause ble litt lenger, det gikk litt over tre år til Peder så dagens lys 29 oktober 1777. Han ble døpt[xxvii] 5 november samme år og fikk fadrene Anna Maria, Johannes Nielsens; Helene Hendrichsdatter; Hendrich Wejer; Enevold Pedersen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord.

Så ble det – efter 11 år – en pike igjen: hun ble født 27 februar 1780 og døpt[xxviii] 4 mars samme år og fikk da fadrene Mad^me Elsebeth, Clemet Michelsens; Jomf. Elisabeth Kielman; Mons^r. Wilhelm Hvidt; Mons^r. Ejlert Bruun; og Skipper Hendrich Kiær – alle fra Sandefjord.

Og påny: 20 mai 1782 fødte Elsebeth tvillingpikene Sørine Bergitte og Bergitte Kristine. Bergitte Kristine ble hjemmedøpt – man vil vel gjette de begge ble – og døde en dag gammel. Sørine Bergitte ble døpt[xxix] fredag 24 mai og fikk fadrene Anne Maria, Enevold Pedersens; Anna Maria Sørensdatter; Enevold Pedersen; Monsr Selgen Ruthvet; og Lars Børgesen – alle fra Sandefjord. Bergitte Kristine ble begravet[xxx] samme dag som tvillingsøsteren ble døpt: 24 mai 1782.

Sørine Birgitte levet ikke opp hun heller, hun gikk bort 21 september 1783 og ble begravet[xxxi] lørdag 27 september samme år.

Ett år senere ble det nok en pike, og hun fikk navn efter sin avdøde søster, Sørine Bergitte. Hun kom til verden 9 august 1784 og ble døpt[xxxii] 14 samme måned og fikk da fadrene Inger Maria, Hendrich Wejers fra Sandefjord; Hanne Christophersdatter fra Prestegaarden; Msr Christopher Thue fra Sandefjord: Msr Niels Thue fra Tønsberg; og Msr Selgen Ruthvet, Sandefjord.

Sønnen Bilov ble født 16 desember 1786 og døpt[xxxiii] lille julaften samme år: han fikk fadrene Maria Magrete, Peder Høgs; Jomfr: Anna Margrete Steen; Skovrider Christian Smith; Hendrich Wejer; og Ole Christian Johannesen – alle fra Sandefjord.

4 April 1789 ble Elisabeths mann, Bilow, begravet[xxxiv], han døde i en alder av bare 45 år.

Enken fikk et nytt barn 6 april samme år; hun kalte ham Bilov ved dåpen[xxxv] 11 samme måned – selv om hun hadde en gutt ved det navn fra før. Fadrene var mad: Helvig Kirstin, Sr Waales på Sandefjord; Jomf: Johanne Kirstine Kielman, Sandefjord; Sr. Wilhelm Olsens, Sandefjord; Mr jens Lie, Sandefjord; og Mr Christian Mørck fra Tønsberg.

Sønnen Bilov, den litt eldre, døde 16 august 1789 og ble begravet[xxxvi] 21 samme måned – knappe tre år gammel.

Elisabeths far, Jacob Olsen, døde senere samme år – 16 oktober 1789 – og ble begravet[xxxvii] 22 samme måned. Han var enkemann da, men det er litt usikkert om han hadde giftet seg en tredje gang. En mann med riktig navn trolovet seg 18 januar 1766 med Berthe Maria Pedersdatter. Som kausjonister hadde de Peder Olsen Smed og Matz Andersen Langaard, begge fra Sandefjord. Vielsen[xxxviii] fant sted 13 mars 1766. Det er ikke funnet noen barn av et slikt ekteskap.

Da Bilow døde i 1789 ble hans bror Ingvold oppnevnt som verge, men der er ingen spor efter dette annet enn i skiftet efter Bilo[xxxix]. Foruten Elisabeth var arvingene barna Severine (5); Bilov (½); Bilov (3); Peder (12); og Ole (16);    

Når Elisabeth Jacobsdatter selv døde er ikke kjent.