79 Malene Grav

Malene Gravs opprinnelse og liv frem til hun kommer til syne i Sandefjord ligger helt i skygge. 

Malene Grav bodde på hybel hos skipper Ole Christian Grøn. Han, selv, var 32 år gammel og allerede enkemann. To døtre hadde han: Anne Marie og Christine Marie – seks og fire år gamle var de da de ble talt i 1801[i].

I samme hus i østre Gade – hus nummer 17 – bodde skipsrederen Jens Torsen Raastad, 42 år gammel, enken Anne Maria Rybbing, 61 år gammel som levet av sitt «haandarbeyde», og matrosen Anders Nielsen Skaaren med konen Anne Cathrine Hendriksdatter – begge midt i tyveårene – og deres sønn Niels Andersen Skaaren.

Der bodde også – som «logerende» – den 27 år gamle[ii] Malene Grav. I folketellingen i 1801 er hun oppført med yrket jordmor – og det er omtrent alt som er kjent om henne.

Jordmorvesenet i Norge ble formelt opprettet gjennom et «Reglem[ent] for Gjordemodervæsenets Indretning og Bestyrelse i begge Riger, Kjøbenhavn undtagen» av 21 November 1810[iii] men rollen og tjenesten fantes naturligvis siden uminnelig tid. Og selv før 1810 var jordmor-yrket til en viss grad anerkjent: hvis man lister dem som bar yrkestittelen i folketellingen fra 1801 vil man se at noen – ikke mange – er blitt underkastet noen form for prosess med henblikk på a gi dem bevilling til å utøve sin gjerning.

Når svært lite er kjent om en person må det være tilgivelig å ty til litt spekulasjon. I den sammenhengen kan man merke seg at det i 1803 ble inngått ekteskap mellom en enkemann, Peder Jacobsen, og en pike, Mallena Graff; de ble trolovet 15 desember 1803 og viet[iv] 14 januar 1804. Den ene av kausjonistene var Wisiteur Wold – en toller, den andre Karsten Nielsen.

Denne Peder Jacobsen var antagelig den matrosen som i 1801[v] bodde i hus nummer 11 i østre Gade – noen hus nedenfor Malene – sammen med konen Gunnild Michelsdatter, hennes sønn av første ekteskap, Peders gamle mor og en leieboer – matros han ôg.

Gunnild døde imidlertid, hun ble begravet[vi] 2 juni 1802, og da var Peder Jacobsen igjen ledig på markedet. Navnene, stedet, tidspunktet passer alt godt med at det er jordmoren som gifter seg i januar 1804, tilstrekkelig til at det er tillatelig å anta det som hypotese.

Malene og Peder fikk en sønn 22 mai 1805. Gullik ble døpt[vii] 4 juni, og da fikk han fadrene

Anne Katrine Gogstad; Jomfru Anne Kristine Olsen; Herr Lieutenant Grønvold; Herr Abraham Bøckman; Herr Wilhelm Olsen – alle fra Sandefjord, og alle i den lille byens sosiale toppsjikt.

Neste barn var også en gutt, Johannes. Han så dagens lys 29 mai 1808 og ble døpt[viii] 3 juni det året. For ham var fadrene Anne [NN] Sandefjord; Marte Hansdatter; Anders Larsen, Sandefjord; Mads [?] Jakobsen; og Mathias Hansen – alle fra Sandefjord, men denne gangen mer alminnelige folk og, sikkert, personlig venner.

Johannes fikk ikke leve: han ble begravet[ix] 10 august 1808.

Det er ikke kjent når Malenes mann, Peder Jacobsen døde, men det må ha vært i 1811 eller senere for han må ha vært i godt humør ved folketellingen: 1 mars – fire uker senere – ble han ansatt som tollrorskarl[x] i Sandefjord, og den stillingen ser det ut til at han fremdeles hadde i 1811.

En bok som behandler jordmorvesenet på 1800-tallet forteller, på side 36,  at

“I byane, derimot, fekk dei jordmødrer som slo seg ned i faste stillingar. Frå 1814 delte Sabina Lutina Østerbye og madame Klouckeland i Larvik den faste løna mellom seg.  Likeins var Malene Graff og Ester Hansen tilsette i respektive Sandefjord og  Stavern, frå 1814 av”. 

I 1817 bodde familien i Østre Qvarteer, under Bjerget, østre Side, i et hus som er beskrevet i branntaksten[xi] av det året:

«Waanhuuset nye opbygt af Tømmer med Bordtag og beklædt paa de 3 Sider, 1 Etage høit, 13 alen langt og 8 dybt, deri er Stue med 2 Fag Winduer, Kammer med 1 Fag Winduer og Kiøkken med Skorsteen og Bagerovn med 1 Fag Winduer. I Kammeret er en enkelt Kakkelovn og i Stuen en … af Muur … enkel Kakkelovn. Under Huuset Muur»

Mannen, Peder Jacobsen som naturligvis også er ført opp som eieren, er nå oppgitt å være glarmæster – et eldre ord for glassmester. Huset er på omkring 42 kvadratmeter brutto, og er takser til 160 daler.

Kanskje er det ham som døde en gang i oktober 1820 – datoen er ikke notert – og ble begravet[xii] 24 den måneden. I det minste ville det være overensstemmende med en situasjon der vedkommende døde til sjøs, og ble funnet senere.

Malene – nå med et farsnavn, Larsdatter – bodde i 1825[xiii] i hus nummer 18 i Sandefjord. Hun er enke efter Peder Jacobsen, og sammen med henne bor sønnen Gullech, som beskrives som sjømann. Hun har en leieboer, den 50 år gamle enken Marthe Hansdatter og hennes datter – Daarte Maria Hansdatter som er 13.

Branntaksten[xiv] av 1827 virker å være litt usikker, men det er antagelig Malene som bor i denne boligen i Østre Qvarteer, under Bjerget, østre Side:

Vaanhus aff Tømmer, med Bordbeklædning og Steentag 17 Alen langt og 9 1/2 Alen dybt, til 2 Wærelser og Kjøkken med Skorsteen, i Huset 4 dobbelte Fag Winduer og 1 enkelt Jernkakkelovn.

Om dette er samme hus eller ikke er noe usikkert: blant annet er dette 64 kvadratmeter, og dermed adskillig større og, til sist, det refereres som «nr 4» i forrige takst. På den annen side – det kan ha vært litt slurv i føringen, og det nok sannsynlig at det var her Malene bodde som enke.

I årene siden 1801 efter Malene nevnt utallige ganger i forbindelse med barnefødsler, spesielt de barna som ble hjemmedøpt: mang en Sandefjording ble tatt inn under kirkens beskyttelse av «Malene Gjordemoder».

1 august 1839 er det notert i kirkeboken[xv], i forbindelse med en dødfødsel:

«Ole Truelsen Giegstads og Hustru Christine M: Olsdatters dødfødte Drengebarn anmeldt den 26de Juli af Madame M Larsen med Anne Pedersen. Barnet fød i den 9de Maaned af Svangerskabet Barnet laa omvendt i Moderens Liv, Konen 39 Aar, hendes første Barselseng; – ingen midler anvendtes for at udtage Barnet. Efter Fødselen anvendtes alt, hvad der ansaaes gavnligt, for muligens at bringe Barnet tillive igien, – ingen anden Aarsag hertil kan antages end Barnets urigtige Stilling. Undertegnede medvirkede ved Fødselen. – Giordemoder Malene Larsdatter opholdt sig ogsaa hos […] 1½ Dag før Forløsningen, ved hvilken hun ogsaa var tilstede […] den 26de Juli.

Anne Petersdatter[xvi]

anmeldt det 28de Julii af Jordemoderen.»

Dette var nok et av jordmorens siste oppdrag, for Malene Larsdatter Graff – Examin. Jordmoder, Enke» – døde, 65 år gammel, 23 september 1839. Hun ble begravet[xvii] 25 samme måned.


                  

[i] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002452
[ii] Sandefjord var heldig, eller ikke? Larvik hadde som jordmor Petronelle Svendsdtr., enke efter første ekteskap og 80 aar gammel i 1801, ifølge folketellingen for Larvik; andre jordmødre i Vestfold kunne man finne i Holmestrand, Ramnes, Nøtterø, Tønsberg, og Stavern. Dette er blandt  de 670-80 som er registret i folketellingen av 1801 med varianter av ordet ”jordmor” i yrkesbetegnelsen.(funnet ved et landsomfgattende søk paa yrkesbetegnelser som inneholder ”ord”). Et lite mindretall betegnes som «Eedsoren giordemoder”, «beskikkede», og noen er “examineret» – de fleste var nok kloke koner.
[iii] Lover og bestemmelser for Danmark-Norge: l Inneholdende Aarene 1771-1814, Publisert 1842, http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=890083649&kid=biblio
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1804, side 223. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-208
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610168.jpg
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1803, side 193. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-177
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610137.jpg
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 124
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 140
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1809, side 200.
[x] Tollere gjennom 300 år (1563 – 1886), TOLLERE GJENNOM 300 ÅR, 1563 – 1886, http://old.genealogi.no/kilder/Tollere/i-l.htm
[xi] SAKO, Larvik magistrat, F/Fj/L0008: Branntakstprotokoll, 1807-1836
[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 105
[xiv] SAKO, Larvik magistrat, F/Fj/L0008: Branntakstprotokoll, 1807-1836
[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 718-719
[xvi] Dette er et av de få eksemplene på en underskrift med egen hånd fra en Sandefjords-kvinne som kanskje var født på 17000-tallet.
[xvii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 720-721