Peder Jacobsen var i 1801[i] matros og gift med enken Gunnild Michelsdatter som med sine 53 år var ti år eldre enn mannen. Sammen hadde de ingen barn, men Gunnild hadde en 22 år gammel sønn, Søren Pedersen, som bodde hos dem når han ikke var på sjøen som matros. I hus nummer 11 i Østre Gade fant man også Peders 80-årige mor Marie Madsdatter og en leieboer, den 22 år gamle matrosen Mads Poulsen.
Denne Mads Poulsen var sønn av Poul Lorenzen som var død i 1802 da det ble skiftet[ii] efter Lorenz Havnens[iii] kone Methe Christophersdatter[iv] fra Sandefjord, og det går frem at Peder Jacobsen var Mads Poulsens morbror – som gjør ham mindre leieboer og mer fostersønn.
Peder ble født 29 oktober 1759 og døpt[v] 3 november som sønn av Jacob Jensen fra Sandefjord og Mari Matzdatter; fadrene var Mari, Tollef Matzsens; Anne-Cathrine Pedersdatter; Jermun Matzen; og Christian Guttormsen – alle fra Sandefjord.
Ved ekstraskatten i 1762[vi] bodde foreldrene – det vil si, moren er her kalt Maren – i hus nummer 34 i Sandefjord et par som er klassifisert som «andre» er antagelig leieboer, men ingen barn er nevnt.
Konfirmert[vii] ble han også: sammen med seks andre gutter fra Sandefjord ble han «publice examineret og confirmeret» på «Dom Invocavit» i 1775: det er første søndag i faste[viii], og falt 5 mars[ix] dette året.
Faren døde i 1784 og ble begravet[x] 11 mai.
Peder Jacobsen og Gunnild Michelsdatter ble trolovet[xi] 9 januar 1789 – vielsen fant sted 5 mars og kausjonister var Guttorm Truelsen fra Sandefjord og Anders Hansen Haneholm.
Gunnild gikk bort i 1803 og ble begravet[xii] 2 juni, noe over femti år gammel.
Det er ikke kjent når Peder Jacobsen døde, men det må ha vært i 1811 eller senere for han må ha vært i godt humør ved folketellingen: 1 mars – fire uker senere – ble han ansatt som tollrorskarl[xiii] i Sandefjord, og den stillingen ser det ut til at han fremdeles hadde i 1811 – i henhold til “Norske tollere gjennom 300 år“
Kanskje er det ham som døde en gang i oktober 1820 – datoen er ikke notert – og ble begravet[xiv] 24 den måneden. I det minste ville det være overensstemmende med en situasjon der vedkommende døde til sjøs, og ble funnet senere.