51 Ole Christian Bylovsen

Ole Christian var «Matros fahrer udenrigs» da folketellingen i 1801[i] fant sted: han bodde hos moren, enkefru Elisabeth Jacobsdatter, to yngre brødre og en søster, samt leieboeren Søren Jensen Holck, den eneste produktive av flere søsken Holck[ii].

Ole Christian ble født 24 juli 1774 og døpt[iii] 28 samme måned; han var sønn av Bilo Pedersen og Elsebeth Jacobsdatter som valgte fadrene Ellen-Maria, Ingvold Pedersens; Cathrine Andreasdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen og Hans-Wilhelm Lindgård; alle fra Sandefjord.

Han var fjerde barn i en ganske barnerik familie, det skulle bli elleve av dem til sammen – fem piker og seks gutter, men ikke alle levet opp.

Foreldrene hadde trolovet seg 19 november 1768. Kausjonistene var Søren Pederssøn og Jacob Olsen fra Sandefjord. Vielsen[iv] fant sted 10 desember.

Første barn av dette paret var Petronelle Birgitte. Hun kom til verden 10 september 1769 og ble døpt[v] 14 same måned. Da fikk hun fadrene Mad: Cathrine Maria, Msr Willum Hvidts; Inger Maria Sørensdatter; Jacob Olsen; Ms^rs; Johannes Schjöllert; og Søren Holch – alle fra Sandefjord.

Petronelle døde nokså snart: hun ble bare litt over to uker gammel. Det skjedde 26 september 1769 og hun ble begravet[vi] 30 samme måned.

Ett år senere fikk morn en gutt, Peder. Han kom til verden 21 september 1770 og ble døpt[vii] 26 samme måned. Fadrene var Mari, Tollef Matzens fra Sandefjord; Inger Marie Sørensdatter, Sandefjord; Johan Maylænder fra Buegaarden; samt Johannes Nielsen og Lars Jensen fra Sandefjord.

Så gikk det to år og Johan Peder meldte sin ankomst. Det skjedde 11 desember 1772 og dåpen[viii] fulgte 16 samme måned – da med fadrene Mad: Cathrine Marie, Willum Hvidts; Jfr. Anne Knudsdatter Hellevad; Skipper Carl Werner; Msr Johannes Schjöllert; og Ole Holch – alle fra Sandefjord.

Høsten efter, 17 august 1773, døde Peder. Det vil si, han var nå utstyrt med ett ekstra navn og ble begravet[ix] som Nikolai Peder 23 samme måned. Tre dager efter at Nikolai Peder døde mistet foreldrene minstegutten også. Johan Peder døde 20 august og ble begravet[x] samtidig som broren, 23 august 1773.

Dermed var foreldrene barnløse igjen, det varte et års tid før de fikk Ole Christian 24 juli 1774 og fikk ham døpt[xi] dagen efter, 25 juli. Da fikk han fadrene Ellen Maria, Ingvol Pedersens; Cathrine Andersdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen; og Hans Wilhelm Lindgaard, Sandefjord.

Lillebroren Peder så dagens lys 29 oktober 1777. Han ble døpt[xii] 5 november samme år og fikk fadrene Anna Maria, Johannes Nielsens; Helene Hendrichsdatter; Hendrich Wejer; Enevold Pedersen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord.

Så ble det – 11 år efter den første– en pike igjen: hun ble født 27 februar 1780 og døpt[xiii] 4 mars samme år og fikk da fadrene Mad^me Elsebeth, Clemet Michelsens; Jomf. Elisabeth Kielman; Mons^r. Wilhelm Hvidt; Mons^r. Ejlert Bruun; og Skipper Hendrich Kiær – alle fra Sandefjord.

Og påny: 20 mai 1782 fødte Elsebeth tvillingpikene Sørine Bergitte og Bergitte Kristine. Bergitte Kristine ble hjemmedøpt – man vil vel gjette de begge ble – og døde en dag gammel. Sørine Bergitte ble døpt[xiv] fredag 24 mai og fikk fadrene Anne Maria, Enevold Pedersens; Anna Maria Sørensdatter; Enevold Pedersen; Monsr Selgen Ruthvet; og Lars Børgesen – alle fra Sandefjord. Bergitte Kristine ble begravet[xv] samme dag som tvillingsøsteren ble døpt: 24 mai 1782.

Sørine Birgitte levet ikke opp hun heller, hun gikk bort 21 september 1783 og ble begravet[xvi] lørdag 27 september samme år.

Ett år senere ble det nok en pike, og hun fikk navn efter sin avdøde søster, Sørine Bergitte. Hun kom til verden 9 august 1784 og ble døpt[xvii] 14 samme måned og fikk da fadrene Inger Maria, Hendrich Wejers fra Sandefjord; Hanne Christophersdatter fra Prestegaarden; Msr Christopher Thue fra Sandefjord: Msr Niels Thue fra Tønsberg; og Msr Selgen Ruthvet, Sandefjord.

Sønnen Bilov ble født 16 desember 1786 og døpt[xviii] lille julaften samme år: han fikk fadrene Maria Magrete, Peder Høgs; Jomfr: Anna Margrete Steen; Skovrider Christian Smith; Hendrich Wejer; og Ole Christian Johannesen – alle fra Sandefjord.

Enken fikk et nytt barn 6 april samme år; hun kalte ham Bilov ved dåpen[xix] 11 samme måned – selv om hun hadde en gutt ved det navn fra før. Fadrene var mad: Helvig Kirstin, Sr Waales på Sandefjord; Jomf: Johanne Kirstine Kielman, Sandefjord; Sr. Wilhelm Olsens, Sandefjord; Mr jens Lie, Sandefjord; og Mr Christian Mørck fra Tønsberg.

Sønnen Bilov, den litt eldre, døde 16 august 1789 og ble begravet[xx] 21 samme måned – knappe tre år gammel.

«Ole Bilovsen» ble konfirmert[xxi] 19 søndag efter trefoldighet 1789. Faren var da død, han gikk bort 28 mars, 45 år gammel, og ble begravet[xxii] lørdag 4 april 1789. Broren Ingvold, altså Ole Christians onkel, ble oppnevnt som formynder og i skiftet efter Bilov finner man også navnene på Ole Christians søsken: Peder (12); Maren (9); Severine (5); Bilov (3), som nylig var død; og Bilov (½).

Efter 1801 forsvinner Ole Christian av syne: folk som farer til sjøs ender ofte opp andre steder enn der de legger ut.