Hans Michelsen ble døpt[i] 8 april 1719. Faren var Mons Michel Hansen fra Sandefjord, og fadrene var Cap: Mejns Frue; Monsr Hendrich Willemsens Hustrue; Monsr Sobye; Ingvold Biørnsen; og Peder Willemsen.
Mons Michel Hansen var åpenbart blandt byens bedrestilte, ut fra hvordan han tituleres og ut fra valget av fadre. Og dermed er det ikke urimelig å tenke seg at han er den samme som den 25 år gamle Mickel Hanssen som man finner i manntallet for 1701[ii].
Gitt at Willumines fadre er av det øverste lag i befolkningen, er nok Michel Hansen av 1709-1710 den samme som den 25 år gamle sønnen av borgeren til Sandefjord og Lauervigen, Hans Anundsen, man finner i manntallet av 1701[iii].
Moren var Helvig Villumsdatter, datter av skipper Villum Perssøn Oddefjeld.
Første barn av dette paret var sønnen Hans[iv] som var blitt døpt[v] 4 april 1709.Hans hadde fått fadrene Anniken [NN] [NN]; Michel [NN] – de andre mangler fordi kirkeboksiden er skadet.
Hans Michelsen levet ikke opp, og ble begravet[vi] allerede 11 juli 1709.
Neste barn var Willummine Catharine som ble døpt[vii] 13 april 1710. Fadrene hennes ble Min Hustru; Aniken Bøchman; Anders Knudsen; Hans Hansen; og Hendrik Willumsen. «Min Hustru» må være sogneprestens kone og hun het Birgitte Ottesdatter Munthe. Presten var, på denne tiden, Jacob Stockfleth.
Michel Hansen er nevnt av Lorens Berg i hans Bygdebok[viii] for Sandeherred, under: Øvre Gokstad:
To år efter Willummine gikk det galt: «D. 13de Maji … Saa blev og ved samme Tiden Michel Hans Søns Hustrus lidet dødfødte barn nedsat i Jorden[ix]».
En «ny» Hans ble døpt 24 august 1713 og hadde som fadre Anniken, Peder Christensens; Maren Willumsdatter Oddefield; [NN] Hans Lucassen; Simon Christensen; og Visiteur Hendrich Villumsen Oddefield.
Nøyaktig, på dagen, tre år efter det dødfødte barnet kom en pike til verden – og ble døpt[x]13 mai 1715. Dette var Daarte og hun fikk fadrene Anniken, Peder Christensens, som bar det; Anne Hansdatter Bugaarden; Leutenant Been; Jacob Hansen; og Claus Nilsen Oubye.
Sensommeren samme år døde den seneste Hans: «D. 15de Aug: blev Michel Hanssøns af Sandefjord liden Søn navnlig Hans begravet[xi]»
Det kan ikke vises til klart belegg for det, men Hans døde antagelig som guttunge. En Hans Michelsen, sønn av Michel Hansen, bosted ikke oppgitt, ble begravet[xii] 18 februar 1726. Det ble “For ham ringed, og til mig bet:”.