Petronelle[i] kom til verden i Sandefjord og ble døpt[ii] i kirken i Sandeherred 4 mars 1716.
Petronelles far var Mr Peder Thomassen Sandberg og moren, antagelig, Mad: Ingeborg Pedersdatter Floor. De var blitt trolovet[iii] 19 mars 1715 og hadde, som Forløftningsmænd, Anders Knudssen Mørch i Sandefjord og Hans Nielsen Vogn fra Stoche – den siste tilsynelatende i skrftilig for og med lovlig forfall. Ingeborg var, på denne tiden, enke. Vielsen[iv] fant sted i Sandeherred 16 april 1715.
Da Petronelle ble døpt var faren allerede død. Han gikk bort mindre enn to måneder efter bryllupet og ble begravet 20 juni 1715. Peder Thomassen Sandbierg på Gaakstad ble 36 år gammel. Det ble ringt for ham i kirken.
Ved dåpen – der kun morens navn er nevnt – fikk Petronelle fadrene Min Kieriste Bergitte Munthe; M: Anne Kistine Mørchs; Leutenant Noor; Anders Knudsen Mørch; og Hendrich Villumsen Oddefield. De var alle, trolig, fra byen.
Hvem Peder Thommesen Sandberg var er ukjent; der fantes i 1701[v] en sadelmaker på Hjertnes som het Peder Thommessen, han var seksti år og alderen passer jo godt for en mann som dør, 75 år gammel, efter å ha funnet seg en meget yngre kone. I tillegg kan man merke seg at det samme sted bodde en Contrafeyer – en portrettmaler – og han het Anders Doph og var 40 år gammel. Dette passer med det Lorens Berg[vi] har å fortelle om Ingeborgs familiebakgrunn, under Gokstad:
Petronelles mor levet altså noen år som enke, frem til hun trolovet[vii] seg med Ove Hansen en dag mellom tredje og fjerde søndag i advent 1723. Som Cautionsmænd hadde de Søfren Nielsen og Hans Christensen. Vielsen[viii] fant sted 6 januar 1724.
Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette ekteskapet, kanskje ikke så overraskende i lys av at Ingeborg var enke allerede i 1715.
Om Petronelle hadde noen søsken er ukjent. Og siden dette var før det ble obligatorisk konfirmasjon for alle, er neste gang man ser noe til henne i forbindelse med at hun gifter seg.
Petronelle Sandberg i Sandefjord trolovet seg 7 august 1748 med Georg Laurentius Mandal[ix]. Som kausjonister hadde de Sr. Søren Nielsen og Msr. Christen Olsen; begge fra Sandefjord. Vielsen[x] fant sted 29 august samme år.
Første barn kom nokså snart efter: Gustav Wilhelm så dagens lys 25 oktober 1748 og ble døpt[xi] 1 november. Fadrene ble Massi, Jørgen Mellichs fra Houan i stocke Sogn; Jfr Johanna Benedicta Mandal; Msr Søren Nielsen fra Sandefjord; Jonas Stabel fra Houan her i Sognet; og Jacob Pedersen fra Sandefjord.
Neste barn var en pike, Christina Maria Dorothea, og hun ble født i Bergen. Hun ble døpt[xii] i Nykirken 25 november 1750 og fikk fadrene Frue Justicie Raad Flors; Mad: Alida Peder Flors; Jfr Bolette Flor; Monsr Rudolv Dithmand; og Monsr Gert Møller.
Et tredje barn så dagens lys fire år senere og ble døpt[xiii] i Nykirken 23 mai 1754. Hun fikk navnet Ingebor Sophia og fadrene frue Haberdorphs; Mad Helena, [NN] Schreuders; Jomfr Clache Frøcken; Sr Jan Christie; og Sr Peter Flor.
Om det ble noen flere barn er ikke kjent. Georg Laurentius døde i 1758 – sier Våle Bygdebok[xiv], men det er ikke funnet belegg for det i primærkilder. Da var han klokker i Bergen.
I 1762 finner man, i forbindelse med ekstraskatten[xv] det året, en Madame Mandal i Bergen i hus nummer 40 i Rode 6, det er i Munkebekksmuget – og hvis det stemmer med hus nummer 10, så ser det slik[xvi] ut i 2009 og bare 400 meter å gå til Nykirken. Om det er samme bygget er vel usikkert, men ikke umulig:
Og senere er hun ikke sett.
