Siri Olsdatter er ikke nevnt i forbindelse med ekstraskatten i 1762, og dukker ført opp i forbindelse med datteren Anne Cathrines fødsel og dåp, henholdsvis 12 og 19 november 1766. Mannen hennes, regiments-tambur[i] Peder Olsen, og er heller ikke synlig i forbindelse med skatten – de var nok kommet til byen en gang mellom 1762 og november 1766.
Anne Cathrines fadre ble Fr Ob: Lieutenantninde Rappe i Sandefjord; J: Fr: Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegården; Hr Ob: Lt: Duus fra Sandefjord; Hr Lieut. Andor Berg, Sandefjord; og Msr Johannes Mørch, Sandefjord.
Om det er ukjent hvor Peder og Siri kom fra, er det like lite å vite om hvor de ble av: i de kildene som er tilgjengelig opptrer de bare denne ene gangen.
[i] «Tambur var dansk-norsk betegnelsen på en militær signaltrommeslager fra 1600-tallet og framover. Tamburer kunne også være bryllupsmusikanter.
Tamburer skulle finnes i alle kompanier etter 1628. Tamburen var offentlig embetsmann, oppført med yrke i folketellingene. De militære signalene ble spilt på tamburtromme. Tamburer ble særlig brukt under trettiårskrigen på 1600-tallet, men er kjent minst hundre år tidligere i renessansen. Tamburene omsatte offiserenes muntlige ordre til lydsignaler som soldatene kunne oppfatte på lang avstand. En tambur kunne i gamle dager tegne en kontrakt på ti, tjue eller tretti år. Kongen kunne lei ut regimentene for å tjene penger. Tamburen måtte følge regimentet i Europa, eventuelt sammen med familien.
På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med en tambur og en eller to felespillere i bryllup. Tamburen spilte da bryllups- og andre trommeslåtter som ofte var variasjoner over militære signaler. Tamburer som ikke hadde tilknytning til militære ble gjerne kalt bryllupstamburer.» Se http://no.wikipedia.org/wiki/Tambur.