1760-7 Anne Maria Nielsdatter

Anne Maria kom til verden 29 september 1760. Hun ble døpt[i] 1 oktober og fadrene var Mari, Andreas Gjertsens fra Sandefjord; Hana Matthiisdatter, Sandefjord; Jacob Olsen, Sandefjord; Hans Olsen N Sverstad; og Simen Castensen, Sandefjord.

Foreldrene var Niels Castensen[ii] og Kari Hansdatter[iii] – de giftet^[iv] seg 26 august 1755.  Første barn så dagens lys 4 oktober 1755 og ble døpt^[v] 9 samme måned. Det ble en pike, og hun fikk navnet Cathrine Elizabeth. Neste barn var Casten[vi], han ble født 9 juli og døpt^[vii] 13 samme måned i 1758.

I 1762^[viii] bodde Niels og Karen i hus nummer 46 i Sandefjord. De hadde rimeligvis barna hjemme hos seg, men fordi de var under 12 år gamle ble de ikke registrert i forbindelse med ekstraskatten.

Året efter ble det nok en datter. Hana Maria ble født 9 og døpt^[ix] 16 februar 1763. Godt og vel to år senere ble det en sønn. Han fikk navn efter Niels Castensen døde bror og ble dermed hetende Christen. Christen så dagens lys 26 og ble døpt^[x] 31 oktober 1765. Helt til slutt, en attpåklatt: Hans ble født 3 og døpt^[xi] 7 mars 1769.

Anne Maria ble konfirmert[xii] 16 søndag efter trefoldighet i 1775, 1 oktober denne gangen[xiii]. Hun er ført opp som den andre av de 28 pikene –sammen med guttene var kullet på 45 ungdommer.

Knappe tre år senere, 28 juli 1778, døde Castens far, litt over 45 år gammel. Han ble begravet^[xiv] lørdag 1 august.

Det eneste bryllupet i Sandar som er funnet i rimelig tid efter konfirmasjon, og der bruden heter Anne Marie Nielsdatter, tok utgangspunkt i at soldaten Niels Sørensen trolovet seg med henne 15 april 1785. Som kausjonister hadde de Tryg Larsen Westad i Tiølling Sogn, og Thoer Tolfsen M Sem. Vielsen[xv] fant sted 10 juni 1785.

Det er ikke slått fast med sikkerhet at bruden ovenfor er samme person som «vår» Anne Marie, men det at hennes far døde forsterket nok tendensen til at unge kvinner ble sendt ut i tjeneste, samtidig som hans bortgang forklarer hvorfor han ikke er involvert i trolovelsen.

Men, med det forbeholdet, fortsetter Anne Maries liv med at de bosetter seg på Jåberg. Der hun får datteren Helene 10 april 1786. Barnet ble døpt[xvi] 17 april og fikk da fadrene Maren, Hans Thoersens Joberg; Gunil Nielsdatter Fævang; Lars Thoersen Joberg; Anders Nielsen V Førstad; og Jens Hendrichsen Westad i Tiølling Sogn.

Helene døde som småpike, bare tre år gammel. Det skjedde 25 mars 1789 og hun ble begravet[xvii] 29 mars. Det har antagelig vært et sykdomsutbrudd på denne tiden, for samme dag ble så mange som 11 mennesker begravet.

Det gikk fire år frem til neste barn, som også var en pike. Hun ble født 7 oktober 1790 og fikk navnet Anne da hun ble døpt[xviii] 10 samme måned. Denne gangen var fadrene Maren, Hans Thoersens Joeberg; Maren Nielsdatter Nordre Fevang; Jens Hendrichsen Westad i Thiølling Sogn; Hans Thorsen Joeberg; og Hans Nielsen Nordre Fevang.

Anne døde også som liten, 5 ½ år gammel, og ble begravet[xix] 5 juni 1796.

Senere samme år fikk Niels og Anne Marie barn for siste gang. Anne ble hun kalt da hun ble hjemmedøpt, men dåpen ble aldri bekreftet i kirken, for hun døde bare to dager gammel og ble begravet[xx] 6 november 1796.

I 1801[xxi] finner man Anne Marie og mannen fremdeles på Jåberg, han omtales nå som bonde og får alderen oppgitt til 40 år. Hun sies å være 38, og de har ingen barn hos seg. Derimot må de sitte så noenlunde godt økonomisk, for i deres husstand finner man ikke færre enn fire tjenestefolk: drengen Hans Fredriksen som er 15 år gammel; pikene Ellen Isaaksdatter (23) og Anne Isaaksdatter (20); samt den 40 år gamle Tosten Groven som er «til huuse».

Og der levet hun videre, uten at man kan se det i kildene, inntil hun døde 21 august 1828, og ble begravet[xxii] 31 den måneden.