Christian Cassius opphav er ukjent. Bjørgulv Lien, et essay i serien Kulturminner[i], skriver om ham:
”I 1743 opptrer en Christian Cassius, “en fattig skoleholder og ei leveret Angivelse, ganske forarmet og ussel”. Noe mer vet vi ikke om ham, heller ikke hvilken rolle han spilte. Kan hende var han lærer ved skolen i Sandefjord istedenfor klokker Hillerslev, kan hende var han omgangsskolelærer i Sandar, eller kan hende drev han privat undervisning. Vi må nemlig regne med at private skoler hele tida ble drevet parallelt med den mer offentlige.”
En liten metodologisk notis som advarsel om det som følger: slik skifte registrene er konstruert er det usikkert om de som er ført opp som ”arvinger” faktisk er i live, eller er tatt med som følge av behovet for å vise en vei til neste generasjon, som kanskje er for unge til å opptre som selvstendige rettssubjekter, og der ikke er nevnt.
I 1743 var nok Christian Cassius nokså nyankommen i Sandefjord, i henhold til et skifte[ii] efter svigerinnen Blandina Uldrichsdatter Hassel i 1741. Her nevnes han som Christian Cascus og beskrives som ”skoleholder” i Torstrand, altså i – mer eller mindre – Larvik.
Men gift var han altså – med en Larviks-pike. Av den grunn er det ikke påvist når og hvor ekteskapet kom til, men konen Dorthe Lisbeth Ulrichsdatter Hassel var søster av Hans Adam Hassel som var bosatt der i byen. Det går frem av et skifte[iii] efter Hans Adam der hun er blant arvingene. Det ser ut til at Hans Adams og Dorthe Lisbeths far er død på denne tiden, for mens moren, Anne Else, er ført opp som arving er faren ikke – det er derimot Anders Hermansen, som betegnes som stefar. Det var flere søsken: Blandina Maria; Anna Christina; Ulrich Anthon; Ole; Ian Abraham. I tillegg finner man en farbror som også heter Ulrich Anthon, samt en svoger, Christopher Erichsen Schiøt som er skomaker i Larvik.
En genealogisk webside[iv] oppgir at Dorthe Lisbeths mor var født Stockman, og at Dorthe selv var født i 1710, men ingen kilder er oppgitt.
Hvorom allting er, så dukker paret opp i Sandefjord 14 mars da datteren Mette Malene ble døpt[v] i Sandar kirke. Hun var født en uke tidligere og fikk fadrene Madame Kirsten, Sr Hans Christensen fra Sandefjord; J. Fr. Johanne Kjelman, Sandefjord; Anders Schrader, Sandefjord; Christen Olsen; Sandefjord; og Stud. Augustin Flor fra Prestegården.
Det eneste glimtet man får av Christian Cassius i Sandefjord efter dette er, som anført, at han blir omtalt som skoleholder i Sandefjord tidlig i 1746.
Det er ikke sett noe mer til disse tre menneskene i Sandefjord efter dette. Men tatt i betraktning hva Bjørgulv Lien[vi] kan fortelle om den videre utvikling is skoleholdet i Sandefjord, kan det vel ha vært så som så med Cassius karriere der:
”1748 ble det holdt borgermøte i Sandefjord, der i tillegg til overinspektøren og presten også byfogden i Larvik var med. Sistnevnte deltok trolig for at det skulle bli ordnet opp i situasjonen som hadde oppstått i samband med skolefundasen av 1743. Det ble vedtatt å tilsette Georg Laurentius Mandahl som lærer, foreløpig for tre år. Lønna var 51 riksdaler i året, som soknepresten og sju av borgerne gikk sammen om å betale. Han skulle dessuten spise på omgang hos bidragsyterne. I tillegg skulle han motta rentene av Tidemans legat på 300 riksdaler.”
Hverken Christian eller Dorthe Lisbeth var, imidlertid, døde. De dukker opp igjen i forbindelse med skiftet[vii] efter hennes mor i 1756. Der er Dorothea Elisabeth Ulrichsdatter Hassel ført opp som arving, mens Christian Casseus er ”andre”. Her er det forøvrig en merknad om Dorothea om at «relasjonen til avdøde ikke nevnt; g.m. Christopher Schiøt» – men dette kan knapt være riktig medmindre Christian var død og hun var gift påny. Men det er ikke funnet noe merknader om dette i de kildene som er tilgjengelige.
Og så forsvinner Christian Cassius ut av historien.
