Johanne Cathrine ble födt i Sandefjord 24 september 1821 og döpt[i] 16 oktober med fadrene Anne Hansdatter Siue; maren Larsdatter; Hans Jacobsen, Sandefjord; Mathis Piper; og Hans Jacobsen – de siste to gjentningsvis i Sandefjord. Foreldrene var Thor Andersen Aaröe[ii] og Johanne Cathrine Hansdatter[iii]: Han var fra Aaröe men hadde valgt sjöen som levevei; hvor hun kom fra er usikkert.
Fra för hadde foreldrene to dötre: Juliane Emilie[iv] som var födt allerede i 1813, og Anne som kom til verden i Sandefjord i 1817, men döde allerede i 1822, bare fem aar gammel.
I 1825[v] finner man familien i hus 23 i Sandefjord, som var eiet av Christopher Hvidt. Her gaar det frem at Thor var blitt sjömann – matros. Johanne er, ved en feiltagelse, blit gitt farsnavnet ”Pettersen”. De andre leieboerne var Skydsskaffer og Sagarbeider Paul Andreas Christophersen og familie, samt matrosen Anders Andersen Freberg. Det gar ogsaa frem av denne folketellingen at det er et tredje barn tilstede i husstanden: den 13 aar gamle Karen Juliana.
Dette maa väre den samme som den Juliana Emilie, datter av Thor Andersen og Johanne Catrine i Sandefjord, som ble konfirmert[vi] 12 oktober 1828. Med karakteren ”god” er hun fört opp som nummer én paa listen over de 13 pikene i kullet – det var to kull denne hösten, derav det relativt lille antallet. Det gaar frem at Juliane var födt 7 august 1813. Men noen slik daap er ikke funnet i Sandeherred. Hvilket bestyrker teorien om at Juliane var utenbysfödt.
I 1836 er familien fremdeles i Sandefjord: Johanne Cathrine Aaröe er bosatt der ved konfirmasjonen[vii] 2 oktober 1836. Hun fikk karakteren meget god og er oppfört som nummer 5 paa listen over de 45 pikene i kullet.
En tid efter dette flytter familien fra byen til Pindsle – der döde nemlig Skipper Thor Andersen Aarö 22 oktober 1846. Han ble begravet[viii] 30 samme maaned. Hvor det ble av Johanne Cathrine Hansdatter – konen til Thor – er ikke kjent, forelöbig.
Johanne Cathrine Thorsdatter – datteren – var ikke med til Pindsle: hun er oppfört som bosatt i Sandefjord ved sitt eget bryllup desember samme aar[ix]. Brudgommen var Johan Wilhelm Aurich fra Burgstadt i Tyskland – han maatte fremskaffe baade daaps og konfirmasjonsattester för bryllupet kunne finne sted.
Det er usikkert naar, men paa et eller annet tidspunkt kom paret til Vallö saltverk i Sem: det er der de er bosatt i 1854 da Johan Wilhelm forulykket under sin flytting til Drammen – han falt simpelthen over bord og druknet antagelig. Det skjedde 14 april, men det er ikke notert noen begravelsesdag saa det er vel ikke sikkert at han ble funnet. I forbindelse med dödsfallet er det notert at han var födt i Sachsen og strömpevever av yrke[x].
I 1856 mistet Johanne Cathrine den tre aar gamle datteren Emma Charlotte; hun döde 6 og ble begravet[xi] 12 oktober dette aaret. Det har värt minst to barn til: i 1865[xii] finner man Augusta Aurich som tjenestepike i Sandefjord, hos Lars Jacobsen i hus nummer 36 i Bjerggaten, hans kone Anne, f Christensen, fire voksne men ugifte barn, og en pleiesönn.
I 1865[xiii] var Johanne Cathrine – som naa brukte efternavnet Aurich – fremdeles paa Saltverket, men som fattiglem og bosatt hos matrosen og husmannen Lars Olsen og dennes kone, Anne J. Jörgensdatter, paa gaarden Ringshaug i Sem. Samme aar[xiv] var Thora, femten aar gammel, tjenestepike hos ”Lieutnant i Marinen og p.t. consl. Krydscontroleur” Car W. Bergh som bodde – de var leieboere – i Enggaden 270 i Moss. Husmoren var Anna A, födt Berner, paret hadde to smaa barn: Yngvarda D (2 aar) og Sigrid (1) som begge var födt i Vallö. I tillegg til Thora inneholdt husstanden ogsaa en 21 aar gammel tjenestepike, Olava Marine Jacobsdatter fra Vaale, samt en selskapsdame: Lovise Soelberg fra Christiania: hun var 28 aar gammel
Thora finner man igjen i 1875[xv] som ”svigerinne” i huset hos Paul Thorsen i hus nummer 46 i Bjerggaten i Sandefjord. Der er ogsaa Johanne, naa oppgitt aa väre svigermor. Paul Thorsen er naa nemlig gift med Augusta. Det vil si: han er vel ikke helt det. Det er nemlig notert at paret er ” Fraskilt fra Seng men ikke Bord”. De har fire barn sammen: Anna (f 1868); Augusta (f 1873); Wilhelm (f 1874); samt en nyfödt sönn som ennaa ikke har faatt navn – födt i 1875. Paul Thorsen har ikke noe yrke paa denne tiden, men det er oppgitt at religionen er ”Til den ælste apostoliske cristne Kirke-Troen, (men ikke norske Statskirke)” og det er mulig at han ikke var frisk.
Paul Christian Thorsen döde[xvi] 4 april 1878 og efterlot seg kone og fire barn. Han ble ikke begavet i Sandefjord, for han var stuert av yrke og döde av ”den gule Feber paa Hospital i Rio de Janeiro. Dödsanmeldelse undertegnet af Läge ved Hospitalet Manuel Pinto – Netto, Notarien Eduardo Augusto [NN] og Generalkonsul Aakerblom.
I 1885[xvii] finner man hele familien fremdeles i Sandefjord, men naa som leieboere hos Magrethe Andersen, en enke med bakeri-bedrift, i Nordregate 220a. Augusta beskrives som ”Enke Bolagsbetjent” og hun har alle barna hos seg: pluss at det ser ut til at hun og Paul, tiltross for at de var skilt ved seng i 1875, hadde faatt en sönn til, Frihjof, i 1876. Enda litt mindre forstaaelig er tilstedevärelsen av en pike födt i Christiania i 1885: Astrid Jaccobsen – hun beskrives ogsaa som datter. Hvor Thora var blitt av vites ikke.
I 1900[xviii] finner man Johanne beskrevet som ”oldemor” i husstanden til datteren Augusta i Holbergsgate 10 i Christiania. Augusta er ”bestemor” og driver, for sitt utkomme, pensionat: man kan vel tenke seg at det var en heller stor leilighet der det meste ble leiet ut: man kan telle, akkurat paa den dagen informasjonen ble innhentet, fem ”fremmede” leietager: telegrafist; telegrafistlärer; Ingenör ved telegrafen; ingenör; og en 71 gammel ”Bestyrerinde av Magasin” fra Tjömö. Utenom disse finner man ogsaa Anna Kolderup – ” Pensionat og af ein Mand fortiden bosat i Amerika” og hennes to dötre Johanne og Adelheid, samt Augustas yngre söster Astrid. Der er 32 personer i bygninen, og det ser ut til at det er flere som driver lignende ”pensjonater”.
Det var nok et forholdsvis haardt liv, for i 1902 ankommer Augusta Ellis Island[xix] ombord Oscar II: det skjer 8 september. Sammen med henne kommer det 17 aar gamle Astrid Aurich og begge er de paa vei til Boston, Massachussets, der Augustas sönn, F. Thorsen, har bosatt seg i Borridge Hall i Cambridge.
Aaret efter, annen juli 1903[xx], gaar Johanne Aurich i Christiania ombord i et passasjerskipet Oscar med destinasjon Boston. Hun reiser sammen med en familie fra Sandefjord – Kolderup – som ogsaa skal til Boston. 11 dager senere var de fremme i New York[xxi] – og saa mistes Johanne av syne.
