Petrine ble födt tidlig paa sommeren 1821: 17 juni. Hun ble döpt[i] 28 samme maned. Fadrene ble Johanne [NN]; Berthe Olsdatter; Rejnert Tostensen; Jakob Pedersen; og Otter Amundsen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene var Johan Berggren og Anne Olsdatter som möttes paa Nötterö, fikk barn sammen og derefter giftet seg i 1813. Det förste barnet var en pike: Berthe Marie ble födt utenfor ekteskap 26 november og det var Anne Olsdatter som „…som ved Daaben[ii] lod udlægge en ugivt, svensk Matros ved Navn Johan Berggren til sin Barnefader som uden mig foreviist Pas eller Attest nogen Tid har opholdt sig paa Tjömöe”. Fadrene var Margarethe Larsdatter Holteskjär; Anne Haraldsdatter Holtheskjär; Lars Thorbjörnsen Hulebak; og Christen Nielsen Grimestrand.
Utpaa aret i 1815 flyttet paret til Sandefjord, Arbeidsfolkene Johan Berggreen og Anne Olsdatter fikk attest datert[iii] 6 november, og i den forbindelse opplyses det at Johan er 49 aar gammel, mens Anne er 29.
Om attesten faller sammen med den faktiske flyttingen er vanskelig aa si, men 12 november 1815 var Anne sikkert paa plass i byen: da ble sönnen Jahn Olaf födt; han ble döpt[iv] 14 dager senere, den 26 november. Flere barn fulgte: sönnen Parlinus ble födt 16 mai 1818 og döpt[v] 30 samme maaned. To aar senere saa en gutt dagens lys. Det var Nils som ble födt 31 oktober og döpt[vi] 28 desember 1823. Fadrene var Ingeborg Nilsdatter; Johanne Olsdatter; Elias Nilsen; Anders Simensen Holmen; og Hans Glasmästeren – alle fra Sandefjord, med et mulig unntak for Anders Simensen.
I 1825[vii] finner man familien i folketellingen for Sandefjord det aaret: her gaar det frem at Johan naa har, enda engang, skiftet yrke – naa er han snekker. Til gjengjeld er han bare 49 aar gammel og har altsaa ikke eldest paa de siste ti aarene. Her finner man ogsaa at sönn nummer 2, som ved daapen ble registrert med navnet Parlinus naa kalles Petter Linus: man kan tenke seg at Johan har snakket svensk da han ga opplysningen om hva barnet skulle hete og at det naa er fornorsket. Eller det var en slurvefeil i utganspunktet.
Og her, omkring Petrines fireaarsdag – slutter forelöbig fortellingen om henne: hun er sökk vekk fra kildene.
