1838-9 Inger Andrea Christensdatter

Inger Andrea ble født 19 mars 1838 og hjemmedøpt av Malene Jordmor. Dåpen[i] ble bekreftet i Sandherred kirke 15 juli samme år. Da ble fadrene Anne Pernille (Peder Fredriksens Hustru fra Sandefjord); Karen Andrea [NN], Sandefjord; Smed Anders Jansen [?], Sandefjord; [XX] Matthias Bull, Sandefjord; og Johan Andreassen, Sandefjord.

Foreldrene var Christen Jacobsen Bull[ii] og Jertrud Sibylle Petersdatter[iii], begge fra Melsomvik der de hadde giftet^[iv] seg 28 oktober 1831 og ble i Stokke noen år, selv om de nokså snart flyttet til Orebro, her har bygdeboken[v] noen opplysninger å bidra med under avsnittet om Rusletvedt:

«Efter Johan kom en Anders Sørensen, saa 1833-36 brødrene Kristen og Andreas Jakobssønner Bull fra Melsomvik. De solgte 1836 for 240 spd. til den ugifte Anne Andersdatter Orebru …»

Men, de var fremdeles i Melsomvik da første barn kom til verden 3 juli 1832. Elen ble døpt^[vi] 8 juli. Nestemann var Edel Petronelle som ble født 18 september 1833. Det var på Orebro foreldrene bodde da hun ble døpt 12 november. 

I løpet av de neste to årene flyttet altså familien til Sandefjord, og fem år efter Inger Andrea så neste barn dagens lys der. Det skjedde 7 september 1843 og barnet ble hjemmedøpt av Jordmor Marie Larsen. Gjertine Christine fikk dåpen^[vii] bekreftet i kirken 14 april 1844.

Enda en datter, Anne Maria, ble født 2 mai 1846. «Datter af Giordemoderen Madame Maria Larsen hiemmedøbte Børnet^[viii] døde den 13^de Mai 1846 (See Begravelse N^r 29.)». Begravelsen^[ix] fant sted 16 mai.

Inger Andrea ble konfirmert[x] 2 oktober 1853. Hun fikk karakteren god og er ført opp som nummer 14 av de 54 pikene som stod for presten denne høsten.

I 1865[xi] finner man Inger Andrea, det er nokså sikkert at «Inger C. Bull» er en typografisk feil, eller en lesefeil, for bare en pike ble født i Sandefjord i den aktuelle perioden og fikk fornavnet Inger og efternavnet Bull. Spesielt fordi hun bor sammen med en fem år yngre kvinne som heter Christine Bull, og som har en like unik kombinasjon av navn, fødested, og alder og som nok er søsteren Gjertine Christine. Adressen er Storgaden, gård nummer 109b. De er begge tjenestepiker hos Skipper Hans P. Zachariassen; hans kone Inger Cathrine, født Bryn; og sønnen Petter Otto, som er tre år gammel.

I løpet av de neste årene døde begge foreldrene.

Moe, Gjertrud Sibille, døde 65 år gammel og var da bosatt på Bugaardsejet. Hun gikk bort 12 mai 1869. Hun ble begravet^[xii] 20 mai. Noen dødsårsak er ikke oppgitt, men det ble tydeligvis bare krevet i de tilfeller der det dreiet seg om smittsom sykdom. 

Faren, Christen, flyttet tilbake til byen efterhvert, og det var der han selv gikk bort 10 november 1873. Han ble 65 år gammel og døde av hjerneslag. Han ble begravet^[xiii] 17 november.

Ti år senere, i 1875[xiv], er Inger i Tønsberg der hun er en av tre tjenestepiker hos «Skibsreder, Fører og Huseier» Carsten Bruun, 47 år gammel og opprinnelig fra «Søndeled Sondlöv Sogn» – kanskje, simpelthen Søndeled[xv], ikke så langt fra Sørlandsporten og avtaket til Risør. En slik antagelse styrkes ved at han forsørger sin mor, den 81 år gamle Ingeborg Bruun fra Østre Risøer, som også bor hos ham. Han er gift med 35 år gammel Tønsbergdame, Maren Sybelle. De har fire barn: Magdalene (20); Carsten (17); Marie (5); og Laurentzius (1). Inger er den eldste av tjenestepikene. De to andre Hanna Andersen (23) fra Nøtterøy; og Elise Torgersen (21) fra Tønsberg. Denne store husstanden holder hus i Nedre Langgade 9, der også kjøpmannen Christen Andersen fra Hellestad holder til med familie og tjenestefolk; samt en enslig murmester fra Christiania. Han er den 51 år gamle enkemannen Hans Adolf Petersen og beskrives som tilreisende – han var kanskje kommet for å gjøre en jobb.

I 1877 var Inger Andrea tilbake i Sandefjord. Det året giftet hun seg med den 29 år gamle sjømannen Olaves Nilsen som bodde i Bugården: han var sønn av Skibstømmermand Nils Olsen. Som forlovere hadde de Nils Olsen Bugaarden og Søren [NN] i Sandefjord. Vielsen[xvi] fant sted 26 januar.

Og det er det siste glimtet man får av Inger Andrea.