Nancy – for å holde det enkelt – ble født 15 februar 1842 og døpt[i] 30 september samme år. Fadrene var Madame SC Tveten; Frøken Meilender; [XX] P. Pavels; Konsul C: Hvidt; Konsul N: P: Hauff; og Studiosus Juris H:C: Seip.
Foreldrene var Pastor Daniel van Kervel og dennes kone Magrete Marie, født Hvidt, en datter av Christopher Hvidt. De hadde giftet[ii] seg 15 desember 1836.
De fire første barna ble født i Sandefjord og den aller første var datteren Johanne Christopha Henriette som kom til verden 20 september 1837 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[iii] ble stadfestet i kirken 3 juni 1838 og da fikk hun fadrene Frue Wilhelmine Hvidt, fød Rosenkilde; Jomfr Marie Paust; Consul Christoffer Hvidt; [NN] Jon[?] Hvidt; Kjbmd C.L. Sørensen; Lensmand Bryn; og Cand Theol S. Heiberg.
Året efter fik de en sønn som ble kaldt Herman Wedel. Han døde bare en dag gammel, og er derfor ikke registrert i dåpshandlingen: han var imidlertid hjemmedøpt av faren (som de andre barna). Det som er klart er at livet tok slutt 5 juni, og at han ble begravet[iv] 12 samme måned.
Efter Nancy fulgte to gutter. Johan Henrik – oppkaldt efter farfaren – så dagens lys 1 november 1843 og ble døpt[v] 15 juni 1844. Denne gangen ble fadrene Enkefrue C: van Kervel fra Christiansand; Jfr Charlotte Hvidt; Konsul Christopher Hvidt; Capitaine Thestrup; Dr Ebbesen; og Cand Theol S: Heiberg.
Christopher Hvidt – efter morfaren – fulgte to år senere: han kom til verden 25 april 1845 og ble døpt[vi] 23 januar 1846 med fadrene Enkefru C: van Kervel fra Christiansand; Jomfru Karen Magrethe van Kervel, også fra Christiansand; Prost Pavels; Compagniekirkurg Ebbesen; Kiøbmand Wilhelm Hvidt; og Premierlieutenant H: Kierulff.
Ikke så lenge efter dette har familien flyttet til Ålesund, Daniel ble utnevnt til residerende Kapellan i Borgund[vii] 26 februar 1847.
Der var de også mot slutten av året, da nok en sønn ble født 11 august – Magrete Marie må ha vært gravid da hun reiste til vestlandet – og døpt 14 november samme år. Ved dåpen[viii] fikk han navnet Johan Henrik, som tyder på at den forrige gutten ved dette navnet må ha gått bort, men noen dokumentasjon på dette er ikke ennå funnet. Johan Henrik ”den yngre” fikk fadrene Oberstløytnant Ring; [NN] M. Søberg, [XX]; Lise [?] Follum; Toldbetient Truelsen; Fru L: Sal: Cordtsen; frøken Anna Nielsen; og Jomfru Jensine Norberg.
Som datter av en prest er det rimelig å anta at Nancy ble konfirmert – men den begivenheten er ikke funnet.
I 1865[ix] finner man den 24 år gamle Nansy hos foreldrene på Nedre Skau Præstegaard i Skodje, der faren er sogneprest. Moren bor der også, naturligvis, og søsknene Christopher Henrik (21), som betegnes som «Søfarende»; Johan Henrik (14); og Johanna Christopha (29). I tillegg til familien er i husstanden tjeneskarlen Peder Hanssen (22) fra Dovre; samt tjenestepikene Berthe Caroline Christiansdatter 23 og Marthe Oline Marthinusdatter – begge fra Ørskougs Præstegjeld.
To år senere finner man Nancy på Elverum: hun gifter seg. Hennes utkårede er Ole Kristian Gløersen, han er ungkar, Kand. i theol., 29 år gammel, og sønn av prosten Kristian August Gløersen. Som forlovere hadde de Kjøbmand B. Kinck og Krist. Horne. Vielsen[x] fant sted 15 juli 1867.
Ole Kristian Gløersen er omtalt i Store Norske Leksikon[xi] på denne måten:
«Ole Kristian Gløersen, født i Oslo, norsk forfatter og skolemann. Han debuterte 1877 med Sigurd, en alvorlig og engasjert skildring av en ung manns utviklingshistorie, særlig interessant ved fremstillingen av den «kristelige» oppdragelsestortur som i 1850–60-årene kunne øves i et pietistisk hjem i Norge. Også Laura (1883), en kvinneskildring, vakte atskillig oppmerksomhet ved sin tendens og direkte fortelleform. Hans beste fortelling er Dagligdags (1886). For øvrig kan nevnes Af mit friluftsliv, Fra jagten og naturen og Dyreliv i Norge (1894).
Dansk wikipedia[xii] har litt mer:
«Gløersen blev student 1858, cand. theol. 1865 og arbejdede en årrække som skolelærer. Hans første Bog »Sigurd« udkom i 1879 og skildrede en ung Mands Kamp mod religiøst Trangsyn. Bogen er et interessant Tidsdokument og virker mere ved Ægtheden i Følelsen end ved kunstneriske Egenskaber. Ogsaa i sit senere Forfatterskab stillede G. sig i en frisindet Opposition til gældende Meninger, han blev af Forargelsen tvunget bort fra Skolegerningen; efter Fortællingen »En Fremmed« skrev han »Laura« (1883), som behandlede Kønsspørgsmaalet paa en Maade, som Tiden fandt dristig. G. blev hurtig overfløjet, baade i Radikalisme og Talent af den samtidige norske Realisme, skønt Fortællingen »Dagligdags« (1886) viste kunstneriske Fremskridt. I senere Aar gjorde G. sig særlig bemærket med friske og stemningsfulde Jagt- og Naturskildringer».
Svensk Wikipedia[xiii] har ytterligere noen detaljer:
«Gløersen blev student 1858 och teologie kandidat 1865, var skolföreståndare 1867-74 i Hamar, 1874-78 på Tromsø och 1878-82 i Kragerø, reste 1882-83 med understöd av statsmedel till Italien och ägnade sig sedan åt litterär verksamhet».
Første – og tilsynelatende eneste – barn var en pike, Marie, som kom til verden 6 august 1868 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i Kirken på Hamar 23 mai 1869. Fadrene var Kjøbmand B. Kinck; Hendrik [?] Anker; [NN] K. Gløersen; Frøken [NN] Braaten; og Frøken Gløersen.
Ved folketellingen for 1875[xv] finner man familien i Tromsø, der de er leieboere i gård nummer 283. Kristian er «Skolebestyrer Komunal Pigeskole», han har både Nancy og Maria med seg – og en tjenestepike som heter Marit Jakobsen. Hun er fra Sel i Gudbrandsdalen og knappe 30 år gammel. Gårdens eier er, muligvis, den 48 år gamle garveren P. A. Næsvold fra Værdalen – han er ugift men har tre læregutter og en husholderske. Læreguttene er 19 år gamle Johan Oluf Storstad; Anders O. Bertum, også 19; og Aneus Christiansen Eklve som var to år eldre. Husholdersken var 31 år gamle Caroline Dolis, hun var fra Kolvereide i Namdalen og rundt 32 år gammel.
Om det ikke er funnet belegg for det, er det, likevel, nokså sannsynlig at Nancy og mannen var kommet til Christiania i 1894, for da har de tydeligvis sendt en fødselsdagshilsen til Henrik Ibsen. Den store mann kvitterer med en nødtørftig en-linjes note datert 24 mars 1894[xvi]: «Henrik Ibsen takker hjerteligst for lykønskningerne i anledning af fødselsdagen». Men konvolutten er adressert «Forfatteren herr Kristian Gløersen og frue, Kristiania».
I 1900[xvii] finner man Nancy og mannen i Kristiania . Han nevnes som Kristian, og er «Cand. Theol. Forfatter Norsklærer priv. Skole», mens hun «udfører Kommissioner», uten at det sies noe om hva slags. De bor i «Majorstuveien 33 Valkyriegade 7» i Kristiania – de to stedene er tre minutter fra hverandre til fots, så det kan vel ha vært en flytting involvert. De har en tjenestepike, 19 år gamle Gunda Johannessen fra Kristiania.
Ti år senere, i 1910[xviii], er ekteparet flyttet til Gabelsgate 11 i Oslo, Ole Kristian er fremdeles forfatter, og Nancy driver «Commissionsforretning». Sammen med dem bor en 24 år gammel ugift kvinne fra Haugesund, hun er kontorist og heter Sigfrid Hildur Nagel Gløesen – det er vel gjerne en slektning av Ole Kristian. Og tilslutt Gudrun Lothe, som var 28 og, uvanlig for den tiden, «stud. philol.»
Ole Kristian Gløersen døde senvinters 1916, men selv begravelsen er ikke funnet. Hvordan det gikk med Nancy er ennå ikke kjent.
Men, siden det dreier seg om et oldebarn av Christopher Hvidt: Maria. Hun giftet seg med Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt – oppfinneren av «Huitfeldt-bindingen». I engelsk wikipedia får man også å vite at Maria var sangerinne[xix]:
En nederlandsk-sproglig side[xx] har følgende å fortelle om Maria:
Et oldebarn av Christopher Hvidt som sangerinne i Vancouver, gjennom fire generasjoner fra Holland til Kristiansand, til Sandefjord og Borgund, Hamar og Oslo, fra marinekaptein til kommunebyråkrat, til sogneprest til en kvinne gift med en mildt radikal forfatter, til en omreisende kunstner i USA: noen familier reiser lengre enn andre.
