Hanne Marie kom til verden 1 og ble döpt [i]24 oktober 1824 med fadrene Christine Pedersdatter Gogstad; Maren Pedersdatter, Sandefjord; Tolv Fredriksen Kamfiord; Peder Olsen, Sandefjord; og Jacob Larsen, Sandefjord.
Foreldrene var Peder Frederichsen Kamfjord[ii] og hans andre kone, Anne Pernille Pedersdatter[iii]: de hadde giftet[iv] seg i 1818.
Peder hadde barn fra förste ekteskap: tvillingene Maren Kistine og Thor som ble födt i Sandefjord 19 og döpt[v] 24 august 1806.
För Hanne Marie fikk Peder og Anne Pernille sönnene Johan Fredrik som ble födt 9 august og döpt[vi] 9 november 1819 og Peder Henrich som saa dagens lys 9 og ble döpt[vii] 23 september 1821.
I 1825 er familien i Sandefjord: det gaar frem av folketellingen det aaret at Peder drev som „fragtemand”: han har to barn av förste ekteskap hos seg: maren Kirstine og Thor.
Nok en pike, Anne Marie, ble födt 15 og döpt[viii] 26 august 1827. Hennes fadre ble Andrea Hansdatter; Frederika Hermandsdatter; Jacob Larsen; Ole Hansen Gogstad; og Halvor Viger. De tre förste var fra Sandefjord.
En gutt, Lorentz, viste seg förste gang 10 og ble döpt[ix] 22 august 1830. Denne gangen ble fadrene Christine Pedersdatter Gogstad; Anne M: Mathisdatter [?]; Tolv Kamfiord; Nils Tolvsen Kamfiord; og Andreas Jahnsen, Sandefjord.
Datteren Petrea ble födt 19 desember 1833 og ble hjemmedöpt av „byens gjordemoder”. Daapen[x] ble stadfestet i kirken 11 mai 1834 og ved den anledning fikk pikebarnet som fadre Konen Maren Hansdatter; Pigen Else Aagesdatter Kleglien; Gulek Pedersen; Halvor Torleifsen; og Christen Pedersen Hosle – „af Sandefiord samtlige”.
Lorentz döde som barn, 5 ½ aar gammel. Han gikk bort 30 mars og ble begravet[xi] 6 april 1836.
Samme aar fikk Peder og Anne Pernille sitt siste barn: en gutt. Han ble födt 16 november 1836 og ble hjemmedöpt av Malene Jordemoder. Daapen[xii] ble stadfestet 7 mai 1837: da fikk han navn efter den döde broren, Lorentz, og som fadre Konen Maren Hansdatter Paust; Pernille Tellefsdatter; Snekker Halvor Viger; Sjömann Mathias Jacobsen; og Smed Anders Jansen. Ved denne daapen blir Peders yrke oppgitt aa väre Matros.
Hanne Marie ble konfirmert[xiii] 6 oktober 1839 og fikk karakteren meget god og ble fört opp som nummer fem paa listen over de 8 pikene fra Sandefjord i dette kullet. Bare Anna Oline Hansen – datter av Mathis Hansen og Maren Rejnert gjorde bedre og fikk udmerket god.
Moren, Anne Pernille, döde som fattiglem i Sandefjord 19 desember 1858 og ble begravet[xiv] 5 januar 1859. Da var hun enke. Hvornaar Peder döde er ikke slatt fast: som sjömann kan han vel ha blitt borte et eller annet sted under en reise.
I 1865[xv] finner man Hanna Marie i Bjerggaden 42 sammen med den yngste broren, Lorenz. Mens han har gaatt il sjös og er blitt matros er hun ugift, 42 aar gammel, og sypike. Det er bare de to i huset.
Ti aar senere, i 1875[xvi], har broren giftet seg med Stina fra Modum – hun var födt i 1845 saa en del yngre. Hanna bor fremdeles i huset – det maa ha värt en avtale av noe slag, for det er broren som er fört opp som huseier.
Enda ti aar gikk, og i 1885[xvii] er Hanna fremdels i Bjerggaten – selv om der er litt usikkert om det er paa samme sted. Denne gangen er gaardnummeret 35 og bostedsnummeret 43. Og det er en eiendom der det er 21 beboere – som lyder som noe annet en der hun og broren bodde i 1865.
Mistanken om at det er et annet hus bestyrkes av aa finne at i Bjerggaten 42 finner man fremdeles Lorents Pedersen[xviii] og en kone som heter Ingeborg Kristine – fra Heggen. Og en masse barn. Samt leieboere – men ingen söster.
Og, igjen, i 1900[xix]: da er Hanna i nummer 35 – sammen med sösteren Petrea – i Bjerggaten. De lever begge av fattigunderstöttelse. Naa er det 32 mennesker paa eiendommen.
I 1910[xx] er Hanne Marie paa gamlehjemmet i Bjerggaten 38 og lever fremdeles av understöttelse: i en alder av omkring 85 er kanskje ikke det saa underlig.
Hvornaar hun döde er forelöbig ikke kjent.
