Andreas kom til verden 6 juni 1813 og ble döpt[i] 20 samme maaned. Han fikk fadrene Kirsten Jansdatter; Andrea Rasmusdatter; Jakob Jakobsen; Ole Evensen; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene var Ole Andersen fra Sandefjord og hans kone, Anne Marie Jacobsdatter: disses opphave er usikkert. Et par der brudgommen het Ole Kristian Andersen og bruden Anne Marie Jakobsdatter forlovet seg 5 mars 1812 og hadde Tosten Johannesen og Tolf Böe – begge fra Sandefjord – som forlovere. De ble viet[ii] 17 juli og hadde da som vitner Even Larsen og Kone, samt Mads Povelsen og Kone – alle fire fra Sandefjord.
Ingen av dem er tatt med i folketellingen for Sandefjord i 1825, sa pa den tiden har familien bodd annetsteds.
Andreas ble konfirmert[iii] 21 söndag efter trefoldighet – 2 oktober – 1831; dette var det andre kullet det aaret. Han fikk karakteren ”vel” og ble med det nummer 8 paa listen over de 15 guttene, men saa var han da altsaa 18 ar gammel og hadde for presten i tre aar allerede.
Det er sannsynligvis ”vaar” Andreas Olsen, sönn av Ole Christian Piper, som giftet[iv] seg 3 august 1837 med pigen Dorte Marie Hansdatter fra Lille [NN] i Stokke Sogn. Hypotesen stöttes av det ikke er noen andre rimelige kandidater, brudgommens fars fornavn, og alderen: 24 aar gammel i 1837 stemmer godt. Dorte Maries far het Hans Mathiesen, og forloverne var Salve Olsen fra Sandefjord og Hans Mathisen, dvs brudens far.
Allerede 28 november samme aar kom förste barn, en gutt, som fikk navne Ole Christian da han ble döpt[v] 14 januar 1838 med fadrene Oline Lasdatter, Sandefjord; Olia Tolfsdatter, Sandefjord; Nils Larsen Sanker [?] af Stokke; Tor Jonsen, Sandefjord; og Matros Even Andersen, Sandefjord. Gutten var tidligere blitt hjemmedöpt av Mallene Gjordemoder.
To aar senere, närmee bestemt 1 desember 1839 fikk paret sönnen Hans Jacob som ble döpt[vi] 23 februar 1840 og fikk fadrene Gunnild Marie Larsdatter, Sandefjord; Elen Aagedatter Kleggelien; Martinus Hansen, Sandefjord; Christian Christensen; Martin Luhr; og Höst [?]. Hans Jacob var ogsaa blitt hjemmedöpt, av jordmoren Anna Pedersen.
Nok en sönn, Anton Martin, kom til verden 13 juni 1842 og ble döpt[vii] 14 august. I dette tilfellet ble fadrene Grethe Olsdatter, Christen Bolts Hustru; Severine Sörensdatter; Mathias Bull; Andreas Olsen Slenes [?]; og Even Olsen – alle fra Sandefjord. Antom Martin ble hjemmedöpt av Mad. Larsen.
Fjerdemann fikk navn efter faren og be hetende Andreas. Han saa dagens lys 1 august og ble döpt annen juledag 1844 og hadde som fadre Grethe Olsdatter; Anna Hansdatter; Jonas Bertelsen; Hans Mathiesen fra Stokke; og Sören Iversen – alle uten Hans Mathiesen fra Sandefjord.
Anton Martin fikk meslinger i januar 1847 og döde av dét 2 februar, begravelsen[viii] fant sted 6 februar. Fra 29 januar til 6 februar ble ikke färre en seks barn begravet som var döde av denne sykdommen.
Aaret efter fikk Andreas og Dorte igjen en sönn, han ble födt 16 november 1848 og da han ble döpt[ix] 3 desember samme aar fikk han navn efter den döde broren og ble hetende Anton Martin. Han fikk fadrene Maren Andersdatter; Birgitte Birkelid; Christopher Bolt; Hans Doris Jensen; og Ole Evensen Skau.
Enda tre aar senere ble det paany en gutt: Arndt Martin som kom til verden 9 november 1851 og ble döpt[x] annen juledag samme aar med fadrene Anne Svendsdatter; Birgitte Bendelsdatter; Peder Pedersen; Andreas Andersen; og [NN].
Thorvald ble födt 19 Januar 1854 og döpt[xi] 5 februar med fadrene Grete Olsdatter; Karen Andrea Jansen; Lars Paulsen; Andreas Mathiesen; og Andreas Thorsen.
Aaret efter döde Arndt Martin. Han gikk bort 8 og ble begravet[xii] 14 desember 1855: ingen aarsak er angitt. Han ble fire aar gammel.
Et aar senere fikk Andreas og Dorte det antagelig siste barnet. Han fikk navn efter sin avdöde storebror, og ble hetende Arndt Martin. Han saa dagens lys 7 november 1856 og ble döpt[xiii] 23 samme maaned og fikk fadrene Grehe Olsdatter; Karen Mikkelsdatter; Peder Pedersen; Hans Olsen; og Christian Berggren.
I 1865[xiv] bor familien i Bjerggaten, i gaard nummer 15. Andreas er naa ikke lenger ”matros” – som hanhar värt i forbindelse med alle daapshandlinene – men fisker. Hos seg har de sönnene Hans Jacob, Anton Martin – begge matroser – og Arent Martin. Og de har en leieboer, den 78 aar gamle anne Marie Jacobsdatter som opprinnelig var fra Larvik, og naa ikke hadde noen inntekt, men levet av fattigkassen.
Matrosen Anton Martin Andreasen döde av täring nyttaarsaften 1868 og ble begravet[xv] 7 januar 1869. Han ble tyve aar gammel.
I 1875[xvi] bor Andreas – huseier og fremdeles fisker – i samme hus i Bjerggaten, men han er blitt utstyrt med en kone ved navn Andrea Hansen, födt i 1835. Det er ikke funnet noen begravelse for Dorte, ei heller noe nyttt bryllup for Andreas – saa kanskje telleren har skrevet feil. Inge av barna er hjemme lenger, men en ny leieboer er kommet til: pleidatteren Magrethe Andreasdatter paa fem aar, og som forsörges av fattigvesenet.
Andreas döde av lungebetennelse 29 januar 1881 og ble begravet[xvii] 5 februar. Innförselen angir födselsaaret til 1803, men det er antagelig en liten klerke-feil. Hvornaar Dorte döde er ikke lykkes aa slaa fast.
