1834-6 Petrea Pedersdatter

Petrea ble født 19 desember 1833 og hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen^[i] ble bekreftet i kirken 11 mai påfølgende år, altså 1834. Fadrene var konen Maren Hansdatter; Pigen Else Aagesdatter [NN]; Gullek Pedersen; Halvor Torleifsen; og Christen Pedersen Hosle (af Sandefjord).

Foreldrene var Peder Frideriksen[ii] og Anne Pernille Pedersdatter^[iii] – de hadde giftet^[iv] seg 12 oktober 1817 og hadde flere barn før Petrea.

Peder hadde vært gift tidligere, med Johanne Marie Johnsdatter fra Sandefjord. Vielsen^[v] fant sted 28 desember 1805. Første barn var tvillingene Maren Kistine og Thor som ble født i Sandefjord 19 og døpt^[vi] 24 august 1806. Nestemann var Thor^[vii]. Så forsvinner Peder av syne en stund, og selv om det ikke er funnet noen begravelse døde antagelig Johanne Marie rundt 1816/17, siden han kunne gifte seg på nytt i 1818.

Første barn av det nye ekteskapet var Johan Fredrik som ble født 9 august og døpt^[viii] 9 november 1819. Dernest ble det Peder Henrich som så dagens lys 9 og ble døpt^[ix] 23 september 1821. Tre år senere fikk guttene en lillesøster i Hanne Marie, som kom til verden 1 og ble døpt ^[x]24 oktober 1824.

I 1825[xi] er familien i hus nummer 16 Sandefjord: det går frem av folketellingen det året at Peder drev som „fragtemand”: han har to barn av første ekteskap hos seg: Maren Kirstine og Thor.

Nok en pike, Anne Marie, ble født 15 og døpt^[xii] 26 august 1827. En gutt, Lorentz, viste seg første gang 10 og ble døpt^[xiii] 22 august 1830.

Lorentz døde som barn, 5 ½ år gammel. Han gikk bort 30 mars og ble begravet^[xiv] 6 april 1836.

Samme år fikk Peder og Anne Pernille sitt siste barn: en gutt. Han ble født 16 november 1836 og ble hjemmedøpt av Malene Jordemoder. Dåpen^[xv] ble stadfestet 7 mai 1837: da fikk han navn efter den døde broren, Lorentz.

Petrea ble konfirmert[xvi] 30 september 1849. Presten mente hun – som andre – hadde god kunnskap og flid; hun er ført op som den femte av de 52 pikene. Morens navn er oppgitt som „Pernille” – det er vel det hun brukte i det daglige.

Så forsvinner Petrea av syne. Moren hennes døde som fattiglem i Sandefjord 19 desember 1858 og ble begravet^[xvii] 5 januar 1859. Da var hun enke. Hvornår faren døde er ikke slått fast: som sjømann kan han vel ha blitt borte et eller annet sted under en reise.