1830-10 Anders Engelbrethsen

Anders kom til verden 21 juli 1800. Han ble døpt[i] 28 juli og fikk som fadre Madsi Thorsdatter Elgesem; Ester Aagesdatter Lingjem i Tjølling; Gullik Jakobsen [?] Elgesem; Niels Pedersen [?] [NN] i Tjølling; og Hendrich [?] Aagesen [?] Lingjem i Tjølling.

Foreldrene var Engelbreth Haavoldsen Elgesem og Sidsel Aagesdatter Lingum V. De hadde giftet seg i Tjølling syv år tidligere, mens Engelbreth var soldat. De ble trolovet 26 januar og hadde som kausjonister Corporal Mathis [NN] og Hans Aagesen Helgjesem. Vielsen[ii] fant sted 15 mars.

Engelbreth var sønn av Haavald Ingebretssøn som hadde bruk 3 av den delen av Elgesem som da var eiet av Laurentiuskirken i Tønsberg, og Aase Halvorsdatter, forteller Lorens Berg (Berg, ss. 270-271) som fortsetter:

 

Anders ble konfirmert[iii] 6 oktober 1816. Han fikk karakteren meget bravo og er ført opp som nummer 21 av de 26 guttene som sammen med 18 piker utgjorde kullet på 44 ungdommer denne høsten.

Hva Anders gjorde de neste årene er ikke kjent, men i 1825[iv] bor han i Sandefjord, han er 25 år gammel og dreng hos Chr. Lorentz Sørensen i hus nummer 44. Chr Lorentz er gift med Kirsten Margrethe Johannesdatter Grøn, og de to har syv barn hos seg: Anne Marie (23); Anne Hellevad (22); Severine Louise (17); Maren Sophie (15); Gjert (7); Johanne Hellene (5); og Christine Magrete (3). I huset finner man også et par unge menn, Carl Wold (15) og Christian Falk Samuelsen, hvis tilknytning til familien er, inntil videre, ukjent. I tillegg var der ni tjenestefolk; de fire tjenestepikene Anne Olsdatter (22); Christine Magrete Andersdatter (20); Inger Louise Nielsdatter (13); og Marie Torkelsdatter (21). De fem drengene var Jacob [NN] (31); Anders selv; Niels Poulsen (23); Daniel Pedersen (21); og Johan Hansen (18).

Fire år senere er Anders fremdeles i Sandefjord, der han gifter seg med 25 år gamle Helvig Kistine Kristensdatter. De ble forlovet 11 oktober og hadde som forlovere Anders Botten i Sandefjord, og Hoval Engebretsen. Vielsen[v] fant sted 29 desember.

Mens de fremdeles bodde i Sandefjord fikk de sitt første barn. Christian ble født 1 oktober 1830 og døpt[vi] 7 november. Da fikk han fadrene Helvig Andersdatter Belgu; Inger Lovise Nilsen, Sandefjord; Aage Belgue; Jacob Elefsen, Sandefjord; og Daniel Pedersen, Sandefjord.

Neste barn var en pike og kom til verden 20 april 1833. Hun fikk navnet Inger Cecilie da hun ble døpt[vii] Sankthansaften og fikk fadrene Cecilie Aagesdatter Elgesem; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Skibsfører Jacob Ellefsen; Hovald Ingelbretsen, Sandefjord; og Johannes Ingelbretsen Elgesem. Familien bor i Sandefjord der Anders er Brand[XX]mester.

Sønnen Anders så dagens lys i Sandefjord 29 juli 1835 og ble døpt[viii] 13 september. Han fikk fadrene Anne Rasmusdatter (Jakob Ellefsens Kone); Inger Lovise Nilsdatter Ask; Hans Wold Ingebretsen; Johannes Tribler; og Hans Jacobsen – alle fra Sandefjord.

Tre år senere er de flyttet til Elgesem, der ble Hans født 2 april 1838. Da han ble døpt[ix] 17 juni fikk han som fadre Line Jonsdatter Solberg; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Thor Ingebrethsen Elgesem; Johannes Ingebrethsen Elgesem; og Ole Henriksen Elgesem.

Anne Helvig meldte sin ankomst 1 september 1845. Hun ble døpt[x] 2 november og denne gangen var fadrene Anne Marie Ingelbretsdatter Elgesem; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Ole Henriksen Elgesem; Martin Haavaldsen, Sandefjord; og Olavus Jørgensen Hem.

Noen flere barn ble det ikke og i 1865[xi] finner man Anders og Helvig på Elgesem, Gnr 154, bnr 445a, med sønnen Anders som er 32, ugift og sjømann – så han var kanskje ikke så mye der, og yngstedatteren Anne Helvik, som nå er 21.

Ti år senere, i 1875[xii], har Christian overtatt gården; han har også funnet seg en kone fra Hedrum, Anne Sofie Halvorsen, som er ett år eldre enn ham. Det ser ut til at de ikke har egne barn, men de har en fosterdatter, Karoline Amalie Hansdatter, på 17 år og som hjelper til i husarbeidet. Anders og Helvig bor der og har føderåd.

Anders døde 14 juli 1884 og ble begravet[xiii] 18 juli. Han var blitt sett til av lege.

Helvig levet litt over fire år til og døde 20 november 1888 og ble begravet[xiv] 27 den måneden. Hun døde av alderdomssvakhet. Dødsfallet var nok ventet, for ingen lege var blitt tilkalt.