1826-25 Olava Anette Hansdatter Møller

Olava Anette kom til verden 24 februar 1826 og ble døpt^[i] 6 juni det året. Fadrene ble Helvig Larsen; Jomfr. Søverine Lornsen; Henrich Dahl; Abraham Reiner; og Christopher Møller Zachariasen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var glassmester Hans Michelsen Møller[ii] og Berte Lovise Paulsdatter[iii], de hadde giftet^[iv] seg åtte uker tidligere, 29 desember 1825. Han var mossing, hun opprinnelig fra Stokke men haddde bod mesteparten av livet i Sandefjord.

Året efter kom nummer to, også en pike. Hun så dagens lys 14 juni 1827 og ble døpt^[v] 2 oktober. Da ble navnet Petrea Helene. Så gikk det to år frem til neste barn som var en gutt. Movart Christopher ble født 15 januar 1829 og døpt^[vi] 7 august. Nok en sønn, Anthon Marthinus, meldte sin ankomst 3 desember 1830 med påfølgende dåp^[vii] 12 april 1831. En tredje sønn, Hans, ble født 8 februar 1833 og ble døpt^[viii] 14 juli.

Faren var en faglig respektert mann, som det går frem av annen del av Sandefjordshistorien^[ix]:

 

 

Tidlig på året, 22 januar, i 1835 ble det en pike. Hun ble hjemmedøpt av Malene Jordmoder. Dåpen^[x] ble bekreftet i kirken 13 mars og da fikk hun navnet Lovise.

Mot slutten av 1836 døde fire-åringen Hans. Han gikk bort 6 og ble begravet^[xi] 11 november.

Efter Lovise fulgte Hanna, hun kom til verden omkring to år senere og ble døpt^[xii] 8 juni 1837. Josephine så dagens lys i 1839 og ble døpt^[xiii] 1 juli det året. Siste barn var også en datter. Laura Christiana Henrikke ble født 14 desember 1844 og døpt^[xiv] 21 mai 1845.

I mellomtiden ble Olava Anette konfirmert^[xv] 2 oktober 1842. Hun er ført opp som nummer 12 av de 55 pikene som sammen med 57 gutter utgjorde kullet på 112 ungdommer denne høsten.

Da hun var i slutten av tyveårene giftet hun seg. Den utvalgte var hans smedmester og ungkar Johan Christian Olsen, som var 9 år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Ole Hansen og Hans Møller. Vielsen fant sted 7 desember 1854.

De bosatte seg på Prestegårds Ejet [?] der første barn var en gutt som kom til verden 20 juli 1856. Han ble døpt^[xvi] 10 august og fikk da navnet hans Oluf og fadrene Mine Zimmermand; Hanna Møller; Ole Hansen Ragnildbroe; Glarmester Hans Oluf Andersen; og Thor Andersen Aabol.

Nest barn var også en sønn, Helfred Martinus som ble født 10 november 1858. Da han ble døpt[xvii] 2 januar 1859 fikk han fadrene Annette Moe Wirik; Hanna Møller, Sandefjord; Fredrik Tolvsen Hystad; Malersvend Johan [NN], Sandefjord; og Johannes Olsen Gogstad. Foreldrene bodde nå i Sandefjord og av en eller annen grunn er Johan Christian utstyrt med yrket «Snedker».

To år senere ble det en tredje sønn, Ludvig. Han så dagens lys på «Møllen» 13 desember 1860 og ble døpt[xviii] 3 mars 1861. Denne gang ble fadrene malene Olsen Hønerød; Laura Møller; Johannes Olsen, Skovstuen; malermester Zimmerlund; og Tini Møller, Skomagermester.

Gudleik kom til verden et par år senere. Han ble født 18 september 1863 – foreldrene bodde på Mølleråsen – og ble døpt[xix] 1 november. Fadrene ble Mdm Ingebor Hansen; Anne Madsdatter Ragnildbroe; Maler Zimmerlund; Bageren Antoni Olsen Hønerød; og Hans Anton Hansen.

Folketellingen i 1865 plasserer familien på Brekka, all barna er med – og i tillegg et navnløst nor, født[xx] såpass nylig at det ennå ikke er døpt. Han var født 22 desember 1865 og ble tilslutt døpt 21 januar 1866. Fadrene ble Mdm Mina Zimmermand; Anne Dorthea Haut-Dalerbakken [?]; Julius Jørgensen, Sandefjord; Edvard Sørensen, Sandefjord; og Henrick Abelsted, Sandefjord, Sjømann. Denne gangen blir bostedet oppgitt å være «Møllen ved Præsteg».

I folketellingen av 1865[xxi] er hele familien på plass, og husets herre omtales som snekker og husmann med jord på Brekka.

Det skulle bli ett barn til: Johan. Han meldte sin ankomst på Mølleråsen 8 mai 1868 og ble døpt[xxii] 19 juli det året. Fadrene ble Anne Marie Olsen Rød; Helene Andersen [NN] Rød; Hans Halvorsen Dølebakken; Edvart Christophersen i Sandefjord; og Ole Christian Olsen i Sandefjord.

Ved folketellingen i 1875[xxiii] oppgis bostedet å være «Pyntestuaasen eller Møllen»; sønnene hans Oluf og Helfred Martinus er blitt, henholdsvis, matros og jungmann; de andre bor fremdeles hjemme og forsørges av foreldrene. Johan Christian omtales som «Huseier og Snedker».

Siden Mølleråsen lå i Sandar er det ikke flere folketellinger før 1900[xxiv], men det året finner man Olava Anette og Johan Christian på samme sted: Møllen. Hun er 74 år gammel, han 84, og alle barna er naturligvis flyttet ut. De har nok litt selskap – og inntekt – fra en leieboer som nok er skremt hjem fra Amerika: Mina Olsen er 44 og gift, men man ser ikke noe til mannen. Derimot er de to yngste barna født i Amerika – Minnie i 1892 og Henry Olaf i 1894. Eldstebarnet er Marta, som ble født i Sandefjord i 1886. Og tilslutt: Else M Andersen som er 68 og enke: hun driver husstell – kanskje litt arbeid i utbytte for kost og losji.

Johan Christian døde nok i løpet av de neste få årene, han er ikke med i folketellingen av 1910[xxv]. Det er derimot Olava Anette. Hun er å finne på Lysheim under Prestegården – hun er leieboer der. Og hun forsørges va barna sine. Husverten er Stuert Rudolf Olsen, og han er gift med Nanna. Han er fra Fredriksstad, hun fra Rygge, med sine 38 år er hun 15 år yngre enn sin mann. De har fire barn – alle født i Sandar: Rudolf Marius (19); Elling (10); Sigrid Elise (8); og Rolf Edevard (4). Og der var en leieboer: den 46 å gamle skomakeren fra Stokke, Gjert Hansen.

Olava Olsen døde av hjerneslag 29 mars 1912. Hun ble begravet[xxvi] 3 april.