1822-1 Christian Christiansen Waale

Christian var sönn av Capt. Kristian Waale[i] og Olea Bolette Olsen[ii] og saa dagens lys i Sandefjord 6 januar 1822 og ble döpt[iii] 29 mars samme aar. Da ble fadrene Mad: Melsom; Jomfru Lovise Waale; Anth. Grön; A: Christiansen Goen; Ghistian Giertsen; Henrik Reiner; og Hr. Charlier fra Dynkirken – alle uten den siste fra Sandefjord.

Foreldrene hadde giftet seg i 1813[iv] og fikk sitt förste barn, en gutt, aaret efter: Isaak kom til verden den 4 september 1814, og döpt[v] den 19 mai 1815. Fadrene var Mad: Olsen; Kisten Pernille Olsen; Isak Waale; C. Hvidt; Capt: Ager; Lieutn Wiegh; M: Nielsen;og Thomas Schlytter Maiholt.

Nestemann, Christian, ble födt 2 september og döpt[vi] 4 desember 1819. Fadrene ble Mad B. Kistine Grön; Jomfru Karen Feght; Capt H: Ager; Balz. Hageman; og Hans E. Grön. Foreldrene var Skipsförer Christian Waale[vii] og Olea Bolette Olsen[viii]. Men Christian döde seks maaneder gammel 12 og ble begravet[ix] 17 mars 1820.

Saa kom en datter: 7 september 1818 fikk de Wilhelmine Catrina, hun ble döpt[x] sjette januar 1819 med fadrene Fru Silla Ager; Jomfru Christophia Grönvold; Hr Capt Ager; Hr Jacob Fegth; Hr I: Waale; og Hr Lud: Höst.

Saa ble det en gutt igjen: Wilhelm Anton. Han ble födt i Sandefjord 7 november 1820 og döpt[xi] 28 juni 1821. Foreldrene var Christian Waale^[xii] og Bollette  Olea Olsen^[xiii] i Sandefjord. Fadrene ved daapen ble Mad: Hauff; Amal. Klavenes; O: Melsom; Christen Lornsen; Wilhelm Hvidt; og Sörn Christian Klavenes.

Christian Waale döde[xiv] 13 oktober 1824 under en reise til Frankrike: skuten kom i havnsnöd ved Texel i Holland. Sammen med ham döde sönnen Isak, bare ti aar gammel.

Ingen av familien er med i folketelling for Sandefjord fra 1825.

Christian Waale ble konfirmert[xv] 2 oktober 1836; han fikk karakteren udmerket god og er fört opp som nummer 3 blandt de 49 gutten i kullet.

Styrmand Christian Christiansen Waale giftet seg med pigen Maren Andrea Thorsdatter – henne faar het Thor Olsen Wirik – og som forlovere hadde de ham og en L. Ingebretsen. Vielsen[xvi] fant sted 18 januar 1848.

Förste barn kom allerede samme aar paa Wirik – paret var vel flyttet dit efter bryllupet. Det ble en gutt og han fikk navnet Carl Ludvig. Han kom til verden 17 november 1848 og ble döpt[xvii] 10 desember samme aar; fadrene ble Anne Marie Wirik; Anne Marie Jörgensen; Thor Olsen Wirik; Lars Ingebretsen; og Anders Thorsen.

Tre aar senere var det en pike. Hun saa dagens lys 28 januar 1851 og hjemmedöpt av jordmoren 11 mai samme aar. Navnet ble Caroline Mathilde Anette da daapen[xviii] ble bekreftet i kirken og fadrene denne gangen var Anne Marie Andersdatter Wirik; Annelie Mikkelsdatter; Thor Olsen Wirik; Lars Ingebretsen; og Anders Thorsen. Denne gangen er det klart at Christian er blitt skipper – men det er ikke opplyst hvor de bodde.

Caroline Mathilde Annette fikk ikke leve opp: Skipper Waales barn döde 27 oktober og ble begravet[xix] 2 november 1855.

Neste barn lot vente paa seg, men Wilhelmine Matilde Annette meldte sin ankomst i Sandefjord 9 juni 1857 og ble hjemmedöpt av sognepreseten Castberg. Uansett, ved bekreftelsen av daapen[xx] i kirken 10 juni 1858 – faren hadde vel värt paa langtur – fikk hun fadrene Anne Marie Wirik; Thora Amalia Thorsdatter; Anders Thorsen Wirik fra Förstad; Lars Ingebretsen; og Johan Martin Omundsen.

Nest barn kom til verden to aar senere. Det skjedde 6 januar 1860 og var en gutt som fikk navnet Thor Hjalmar da han ble döpt[xxi] 10 februar samme aar. Denne gangen ble fadrene Anne Marie Virik; Pige Thora Amalia Virik; Handelsmann Lars Ingebrigtsen; Skipsförer henrik Klavenes; og Styrmann A. Virik.

I 1865[xxii] finner man familien i Bugaardsgaden, gardnummer 143, i Sandefjord. De tre barna som levet opp er sammen med foreldre. De har det godt nok ökonomisk til at de har en tjenestepike i huset – den 19 aar gamle Olava fra Sandeherred. Og de holder seg med to kuer.

En gang mellom 1865 og 1875 döde Christian Waale: det er ikke funnet noen dödsdag eller begravelse, og det kan hende han er gaatt bort utenriks. Men i 1875[xxiii] er Maren Andrea fört opp som enke i Bugaardsgaten, der Wilhelmine og Hjalmar fremdeles bor hjemme. Og hun hadde fremdeles raad til tjenestepike: 18 aar gamle Selma Johannesen fra Sotnäss i Sverige. Og hun hadde fremdeles to kuer.

Maren Andrea ble boende i Bugaardsgaten til hun döde, 62 aar gammel, 9 februar 1884. Hun hadde faatt en betennelse av noe slag, og selv om fikk legetilsyn var det ikke noe som kunne gjöres. Begravelsen[xxiv] fant sted 16 februar.

Aaret efter, ved folketellingen i 1885[xxv] viser det seg at der er Mathilde som overtar huset – ikke Hjalmar. Han bor da heller ikke i huset. Det virker som om Mathilde er ugift og at hun lever av aa leie ut til folk: der er Knut Hougen, bestyrer av den kommunale middelskolen, han var 32 aar gammel og fra Fredrikstad. Han er gift med den ett aar yngre Kirsti Hougen som er fra Asker. Paret holdt seg med en tjenestepike, 20 aar gamle Ingeborg Hermansen fra Lier. En anne leieboer var en 27 aar gammel syerske, Amalie Olsen, fra Eidanger. Og ikke minst: Styrmann Ludvig Pedersen, 28, og konen Grete Pedersen, 23. Begge var fra Tjölling.

Hvor det ble av Mathilde efter dette er ikke kjent. Men hun var bare midt i tredve-aarene, hun eiet et hus, og det kan vel hende hun fant seg en mann et annet sted.