Anders Kristian var sönn av Jacob Ellefsen[i] og Anne Rasmusdatter[ii]. Han kom til verden 24 april og ble döpt[iii] 16 mai 1822 og fikk da som fadre Randi Svenosdatter; Lovisa P. Larsen; Sörn Torsen; Ole Evensen; og Lars Winter – alle fra Sandefjord.
Anne hadde värt gift för hun ble konen til Jacob – men var blitt skilt efter at den förste mannen reiste ut fra Larvik i 1806 og ikke lot höre fra seg paa ti aar – med unntak av et enkelt brev fra Bordeaux. Uansett, Jacob og Anne giftet[iv] seg 31 august 1817 og hadde utmerkede forlovere: Hr Hagemann og Hr Hoppe.
Anne hadde minst ett barn i förste ektskap, Helvig Kistine[v], som var eller ikke var sammen med moren: Helvig ble konfirmert[vi] 26 september 1819 og i den forbindelse er farens navn oppgitt, paa tross av han var döde, mens morens er utelatt. Ikke bare det: men det er notert at mannen er ”bortrömt”! Men i og med at det er notert at Helvig bodde i Sandefjord paa denne tiden er det vel sannsynlig at hun var hos moren.
Samme aar som de giftet seg fikk Jacob og Anne förste barn sammen. Det skjedde 16 februar 1817, altsaa seks maaneder för bryllupet. Barnet var en pike som fikk navnet Ellen Johanne[vii]. Nestebarn var Hans – han kom til verden i 1819[viii].
I 1825[ix] finner man den lille familien i Sandefjord – Jacob er matros, gaar det frem – sammen med en 70 aar gammel Pige som heter Marthe Jacobsdatter, med et slikt navn kan det vel väre hun var en slektning.
Anders Christian ble konfirmert[x] 2 oktober 1837 – han fikk bedömmelsen god og ble plassert som nummer syv paa listen over de 10 guttene fra Sandefjord: de var 49 ialt.
Styrmann Anders Christian Jacobsen giftet seg med Kirsten Christensdatter, datter av Christen Rasmussen. Anders var 26 og Kirsten 23 aar gammel og begge var bosatt i Sandefjord. Som forlovere hadde Lars Jacobsen og Henrik Mörck. Vielsen[xi] fant sted 25 april 1848.
Förste barn fikk de allerede oppunder jul samme aar – en liten tyvstart var nok funnet sted – og det var en gutt som kom til verden 13 desember 1848 og ble döpt[xii] nyttaarsaften samme aar. Han fikk da navnet Hans og fadrene Elle Johanne Jacobsdatter; Christiane Christensdatter; Ellef Johannesen; Hans Oluf Andersen; og Christian Christensen.
Carl kom til verden 15 desember 1854 og ble döpt[xiii] 14 januar 1855 og fadrene hans ble Maren Johannesen; Johanne Christensdatter; Andreas Larsen; Hendrik Christensen; og Lars Jacobsen.
Det ble enda en datter 16 september 1860: hun fikk navnet Gurine da hun ble döpt[xiv] 30 samme maaned og hadde da som fadre Mad Jonette Christensen; Pige Marie Christensen; Bernhard Jonsen; Henrik Christensen; og Lars Jacobsen – alle fra Sandefjord.
Og saa: Albert Kristian som meldte sin ankomst 11 oktober 1863 og ble döpt[xv] 8 november samme aar.Som fadre fikk han Elen Johanne Jacobsdatter; Maren Christensdatter; Kristian Christensen; Ellef Johansen; og Hans Jakobsen – alle fra Sandefjord.
I 1865[xvi] bodde familien i Kirkegaten 132 i Sandefjord. Anders beskrivers naa som ”Skipperborger” og utenom familien finner man en tjenestepike i husholdet: 25 aar gamle Amalia Andersen fra Sandar. Familien holdt seg med én ku.
Det er et lite mysterium med folketellingen: en gutt paa 13 som heter Christen Jacobsen og som det har vist seg vanskelig aa dokumentere i daapshandlinene for det aktuelle tidsrommet 1852-1853. Vestfoldslekt inneholder ingen som kunne väre en passende kandidat. Familysearch finner heller ikke noen overbevisende muligheter. I 1867, imidlertid, ble en gutt med „riktig „ navn, alder og foreldre konfirmert:det var Christen Jacobsen, sönn av Christian Jacobsen (og man vil huske at han hadde dét som fornavn, i tillegg til Anders) og Kirsten Christensen. Christen ble konfirmert[xvii] 18 april, men det interessante er at her er födsels- og daaps-datoene notert: 13 september og 28 november 1852 – som passer godt med aldersangivelsen i 1865. Og ganske riktig, en gutt ble döpt Christen denne november-söndagen. Moren het Kirsten Christensdatter. Faren er oppgitt aa väre Christian Waale fra Sandefjord – men Christian Waale var gift[xviii] med Maren Andrea Thorsdatter og de to fikk en sönn de kalte Christian[xix] – 7 maaneder senere. Begge dele kan ikke väre riktig. Sannsynligheten taler for at presten har gjort seg skyldig i slurv ved föringen av kirkeboken: det kune vel väre mye aa gjöre oppunder jul.
Aaret efter fikk Anders Christian og Kirsten sitt siste barn, nok en gutt. Det var Anton og han saa dagens lys 15 september 1866 og döpt[xx] 24 oktober samme aar med fadrene Mad. Maren Kirstine Johannesen; Dorthea Andreassen; Andreas Larsen; barnets fader; og Hans Jacobsen.
I 1875[xxi] Anders Christian död, men det er ikke funnet noen begravelse[xxii]. Han kan jo väre blitt bort paa sjöen. Uansette, Kirsten er „Skibsførerenke og Gaardeier” i Kirkegaten der hun hadde bodd med mannen. Barna er fremdeles ugifte – tre av dem er tross alt femten aar eller yngre – og alle bor de hos moren. De to eldste – Christen og Carl – er begge blitt styrmann. Det er ikke lenger noen tjenestepike – det kan vel ha blitt litt trangere efter at Anders ble borte – og for aa komőensere har Kirsten tatt in leieboere: handelsmannen Martin Byberg fra Ringerike og hans kone Maren Andrea, som er fra Stokke. Da folketellingen fant sted hadde paret besök av Martin’s yngre söster Else. Martin var 38 aar gammel, konen 36 og Else 29. Tatt i betraktning at Kirsten var enke, at de to eldste sönnen fór til sjös og de andre var noksaa unge er det neste pussig aa notere at de fremdeles holdt seg med to hester – men dem om dét!
Efter dette blir de alle borte fra kildene.
