Christopha Wilhelmine saa dagens lys 13 mai 1822. Hun var datter av Fuldmegtig Höst[i] og Anne Pernille Böchmann[ii]. Hun ble döpt[iii] 30 desember samme aar, og da fikk hun fadrene Fru Warendorph; Fröken Augusta Gaarder; Mathias Berg, Anth. Grön; og Skipper Johan Andersen – alle uten den siste fra Sandefjord.
Fra för hadde foreldrene datteren Jonine Christine. Jonine ble döpt[iv] 21 november 1821 og fikk fadrene Madame Wilh: Hvidt; Jomfru Kistine Böckman fra Laurvig; B: Hagemann; C: Waale; og Otto Mayländer fra Fredriksvern.
I 1825[v] bor familien i hus 33 i Sandefjord – det beskrives som Christopher Hvidts hus – med to barn og to tjenestepiker: Anne Christensdatter som er 51 aar gammel, og Maren Anne Nielsdatter som er 27. Ludvig er ”Handelsfuldmägtig” og i hus nummer 32 bor det en tömmermann, mens hus 34 er bebodd av en garvermester.
To aar senere födte Anne Pernille en tredje datter, Othilia Henriette. Dette barnet saa dagens lys i Sandefjord 1 juni 1827 og ble döpt[vi] mer enn et halvt aar senere: 7 januar 1828. Da fikk hun fadrene Mad: Maria Myhre, Sandefjord; Jomfru Marthe Böckmann; Hr. Major Ager; Hr: C: Lorns Sörensen; Hr. Konsul Hvidt; og Hr. Abraham Böckmann.
Anne Pernille og Ludvig forsatte med aa levere dötre til verden: Jenny Abrahamine Elisabet ble födt 13 august 1829 og döpt[vii] 31 mai 1830; hennes fadre ble Mad: Barbara Höst fra Saltvärket; Jomfru Emilia Hagemann; Hr Consul Hvidt; Hr Kjöbmand Andersen; og Cadet Jon Hvidt.
Omkring disse tider gikk Christopher Hvidt overende, og da neste barn ble födt var Ludvig Höst ikke lenger fullmektig, men Kjöpmand for egen regning. Det kommer frem i forbindelse med at datteren Hanna Mathilde ble födt 21 august 1830 og döpt[viii] 31 mai 1831. Ved denne anledningen ble fadrene Moderen Selv, Mad: Anne [NN] Höst; Jomfru Anine Wilhelmine Berg; Faderen selv Hr Höst; major Ager, From; og Wilhelm Hvidt – alle uten major Ager i Sandefjord.
Nesten fire aar senere fikk Ludvig og Anne Pernille hva som synes aa väre den enste sönnen: Fredrik Ludvig. Han ble meldte sin ankomst 18 mai 1834 og ble döpt[ix] 28 november samme aar. Fadrene var Overtoldbetient, Lieutenant F: Bruneck; Toldbetjent J: Breda; Kjöbm: B:C: Hagemann; Handselsbetjent Peder Söeberg; Fru Majorinde Ager; og og Jomfru Magrethe Hvidt.
To aar senere var deten datter igjen: Caroline Mathilde ble födt 24 november 1836 og hjemmedöpt av sognepresten. Daapen ble bekreftet[x] i kirken 21 mai 1837. Denne gangen ble fadrene Madme A:P. Höst; Jomfru Mariane Böchmann; Dr Medicin Henrik Thaulow; Kandid: Glad; Sören Heiberg; og Kand. [NN] Höst.
Christophea Wilhelmine ble konfirmert[xi] 30 september 1838 – samme dag som sösteren Jonine Christine. Wilhelmine fikk samme karakter som sösteren – men den er uleselig. Uansett, de ble fört opp som nummer, henholdsvis, én og to, blandt de 15 Sandefjords-pikene i kullet.
Wilhelmine ser ikke ut til aa ha giftet seg, og i 1865[xii] finner man henne hos faren i Badehusgaten 86: her oppgis det at han var födt i Lövenborg i Danmark. Han er kjöpmann, og materielt lever de godt: de har ikke färre enn to tjenestepiker, Johanne Olsen er 27 og fra Sandeherred; Anne Abrahamsen er 25 og fra Sandefjord.
Ludvig Höst – for anledningen kaldt Mathias Ludvig – döde 6 og ble begravet[xiii] 12 februar 1867. Dödsaarsaken er ikke helt klar men ser ut til aa ha hatt noe med hjernen aa gjöre – kanskje han fikk slag.
Aatte aar senere, ved folketellingen i 1875[xiv], er Wilhelmine, naa rentenist, i Torvgade 94b, der hun er leieboer hos Blokmagermester Ole Olsen som er fra Mandalskanten. Han er gift med Elen Katrine fra Sandefjord, og sammen har dee etn datter, Olie Katinka, som er mer eller mindre nyfödt. Der i hset bor ogsaa en läregutt, Christen Johansen Badendyck, som paastaaes aa väre 8 aar gammel og fra Mandal. Det siste er antageligvis riktig.
Ti aar senere, i 1885[xv], bor hun igjen i Badehusgaten, men naa i nummber 93 b – det ser ut til at hun er leieboer hos seilmakeren Johan Kristian Thorsen som bor der med tre barn: Inger Thorine (f 1869); Johan Anton (f 1876) og Marie Theodora (f 1877). Sammen med dem bor en eldre enke, Inger Johanne Engebretsen, som gjetningsvis er mor eller svigermor av Johan Kristian, og en tjenestepike – den 20 aar gamle Maren Helene Nilsen fra Hedrum.
Saa gaar det 15 aar og det blir aaret 1900[xvi] og ny folketelling. Denne gangen finner man Wilhelmine som leieboer – og fremdeles rentenist – i Hjertnæsgade 350 i Sandefjord, en eiendom som bestaar av ”Vaaningshus, En sidebygning og 2 udhus”. Der bor hun med en tjenestepike, Otelia Gundersen som er 19 aar og fra byen. En sannsynlig slektning, Fredrik Höst er bankdirektör og Viceconsul og bosatt i samme hus sammen med konen Kirsten, som er Oldfrue ved Sandefjords Bad. Disse to har en datter, ogsaa kalt Kirsten, som er atten og ” Sysselsat med husgjerning”. Eiendommen synes aa tilhöre ” Leiegaards-eierinde”, enke, Thrine Larsen; hun er 59 aar gammel og har flere barn boende hos seg: Olaf er 23 og sadelmaker; Edvin er 25 og sjömann. Der samme er sönnene Johan Arnt (19) og Tellev Dahl (17). Thrine har en husholderske, Sara Larsen, som er 21 og fra Sandefjord men miderltidig paa Trudvang. I tillegg inneholder husstanden den 31 aar gamle diakonen Kristian Larsen fra Sandefjord og som midlertidig er i Kristiania, samt samt diakonissen Lina Eriksen fra Saltdalen. Hun er 55.
Enda ti aar gaar, og det blir 1910. Wilhelmine bor fremdeles i Hjertnesgate – men det er usikker om det er samme eiendom som i 1900. Uansett: hun er fremdeles rentenist, og har raad til to tjenestepiker: den 43 aar gamle Karen Sörensen fra Lardal og 59 aar gamle Sofia Jacobsen fra Andebu. Wilhelmine bodde i förste etasje; i annen etasje fant man „Fhv. Smedmester (Rentenist)” Svend Paulsen Sandberg som opprinnelig var kommet fra Sverige der han var födt i 1818, sammen med tvillingdötrene Susanna og Marie – de var 57 og begge ugifte og opptatt med „husgjerning”.
I 1910 var Wilhelmine 88: og hun kan vel ikke ha levet saa svärt meget lenger. Men naar hun döde og ble begravet gjenstaar aa fastslaa.
