Jacobea var datter ov Jakob Svendsen[i] og Else Jakobsdatter[ii]; hun kom til verden 16 og ble döpt[iii] 20 november 1808 og fikk fadrene Kisten Larsdatter, Sandefjord; Anne Marie Andreasdatter, Sandefjord; Kristoffer [NN] [NN]; Anun Eriksen, Sandefjord; og Peder [?] Pedersen [?] Prestegaarden.
Knapt tre aar senere kom nok en pike til verden. Hun fikk navnet Marte Lovise og ble döpt[iv] 17 november 1811, tre uker efter at hun ble födt i Sandefjord den 25 oktober samme aar. Denne gangen ble fadrene Anne Katrine Jonasdatter Puggestad; Dorte Hansdatter Wirik; Ole Kristesen, Sandefjord; Sören Nielsen Houan; og Jakob Hansen Wirik.
Hele seks aar senere fikk paret barnet som sannsynligvis ble deres siste: Karen Anne ble födt 15 og döpt[v] 27 juli 1817: denne gangen blir Jacob beskrevet som inderst og familien er ikke lenger i Sandefjord men har flyttet til Unneberg. Fadrene ble Anne Jonsdatter Unneberg; Karen Andersdatter; Hans Jensen; Lars Andersen; og Andreas Halvorsen.
Jacobea ble konfirmert[vi] 17 oktober – 18 söndag efter trefoldighet – 1824: familien var naa flyttet fra Sandefjord og bodde paa Haughem. Jacobea ble med karakteren ”temmelig” nummer 18 blandt 18 piker i kullet – men hun var naa i det minste spart kopper og hadde blitt vaksinert av Tveten.
Aaret efter döde faren, Jacob Svendsen, 44 aar gammel, paa Haughem – han ble begravet[vii] 4 september.
Jacobea giftet[viii] seg 29 desember 1841 med enkemannen Hans Sörensen Böe: han var ikke mye eldre, bare 35 mot Jacobeas 33 aar. Forloverne var Ole Larsen Böe og Andersen Hansen Böe: man tenker seg at Jacobea har värt i tjeneste paa Böe og at det har ledet til ekteskapet efter at Hans kone döde. Gitt tidspunktet for deres förste felles barn födsel kan man vel tenke seg at enkemannen har sökt – og funnet – tröst.
Aaret efter fikk dette paret sitt förste felles barn: Anders Martin ble födt 29 januar 1842 – 31 dager efter at foreldrene giftet seg – og döpt[ix] 28 mars samme aar, og da fikk han fadrene Anna Ellefsdatter Böe; Inger Maria Hansdatter Böe; Anders Hansen Böe; Ole Larsen Böe; og Gullik Sörensen Böe.
Neste barn var en pike som kom til verden 4 april og som ble döpt[x] 28 samme maaned; da fikk hun navnet Helle Amalia og fadrene Anne Ellefsdatter Böe; Amalia Andersdatter Böe; Anders Hansen Böe; Ole Larsen Böe; og Gullik Sörensen Böe.
Derefter meldte nok en pike seg. Hun ble födt 3 september og döpt[xi] 21 samme maaned.
I dette tilfelle valgte foreldrene et navn som har en ”moderne” klang: Indiana. Var det slik at Amerika begynte aa pirre norsk fantasi? Under all omstendigheter fikk hun tradisjonelle fadre: Anne Ellefsdatter Böe; Anne Maria Sörensedatter Böe; Anders Hansen Böe; Hans Andersen Böe; og Gullik Sörensen Böe. Sammenfallet med tidligere daaper er noksaa klaustrofobisk.
Det fulgte flere piker: Emilie ble födt 23 april 1847 og döpt[xii] 2 mai samme aar med fadrene Anne Ellefsdatter Böe; Anne Marie Sörensdatter Böe; Anders Hansen Böe; Even Olsen Böe; og Gullik Sörensen Böe: ikke mye, men litt, nytt blod.
Maren Andrea fulgte 18 desember 1848 med paafölgende daap[xiii] 7 januar 1849; hennes fadre ble Anne Böe; Anne Evensdatter Böe; even Olsen Böe; Gullik Böe; og Hans [NN] Böe.
Halvannet aar senere eller saa var det Grethe Susannes tur: hun ble födt 20 desember 1850 og döpt[xiv] 29 samme maaned og fikk da fadrene Anne Sörensdatter Böe; Alen Andersdatter Böe; Gullik Böe; Ole Andersen og Sören Hansen.
Siste barn – ser det ut til – var Hanna Jörgine som saa dagens lys 27 januar 1853 og ble döpt[xv] 13 februar samme aar med fadrene Anne Helvig Böe; Elen Andrea Andersdatter Böe; Gullik Böe; Sören Hanse Böe; og Hans Andersen Böe.
Det ser ut til at moren til Jacobea, Else, forble enke, og selv om hun ble knyttet til Haughem döde hun som fattiglem i legd paa Hasle 8 februar 1860 og ble begravet[xvi] 13 samme maaned.
I 1865[xvii] bor fremdeles familien paa Böe, men naa er det klart at Hans er mer enn gaardbruker: han er ogsaa selveier og skipsreder. Sammen med foreldrene finner man seks barn i alderen 13 til 24: de har bare en hest men saa mange som 8 kuer og 6 faar, foruten en gris.
Og paa Böe er de ogsaa i 1875[xviii]: ”Jakkobea” er naa blitt omkring 67 aar gammel men hun er vel hjulpen av aa ha fire ugifte barn hos seg, samt en fem aar gammel fostersönn, Martinius Nielsen. Hans blir ikke lenger beskrevet som skipsreder, men det kan kanskje väre et tegn paa fremgang at gaarden naa har to hester.
11 februar 1886 döde Hans Sörensen paa Böe, han ble begravet[xix] 18 samme maaned. Han var omkring 80 aar gammel, efterlot seg enke og fire barn, og döde av ”alderdoms-skröbelighed”.
Jacobea döde 27 mai 1901 og ble begravet[xx] 30 samme maaned – i et nytt aarhundrede. Da hun gikk bort, 93 aar gammel, var hun paa Elgesem, og aarsaken til at hun döde var alderdomssvakehet.
