Kjöpmann Baltzar Hagemann og konen Margrete Falck fikk en datter 31 oktober 1808 og kaldte henne Charlotte Emilie da hun ble döpt[i] 8 desember samme aar. Hun fikk fadrene Magrete Wilhelmine Hvidt; Jomfru Bolette Olsen; Kof Kapt Mathis Berg, Sandefjord; [NN] Andersen [NN]; og „Min Sön” Jens Fredrik Schröeter.
Tidligere hadde de faatt flere barn: Anthonette (1801); Baltzar (1803); Vilhelm (1805); Peter Fredrik (1806); og Töger (1807). Efter Charlotte Emilie skulle de faa Karl Frederich som kom til verden 12 august 1810 og ble döpt[ii] 21 november samme aar: han fikk fadrene Madame Melsom; Jomfru B. D. Schröeter[?]; Jomfru Katrine Olsen; Kaptein v. Ager [?]; Lieutn v [NN]; Lieutn v [NN]; og Herr Kristoffer Hvidt: ikke färre enn syv stykker!
Fire aar senere fikke paret en dödfödt sönn som ble begravet[iii] 31 oktober 1814. „efter Dog: XX Chris Kraghs Attest havde Fosteret väret over 8 Dögn dödt hos Moderen”.
Dernest datteren Barthea Christiane som ble födt 29 November 1815 og döpt[iv] 5 januar 1816. Denne gangen var fadrene Mad: Andersen; Jomf. W Rosenkilde; Jomf: M Grön; Hr Wahrendorph; Hr Melsom O; Hr Christensen; Hr Anton Grön; og Hr Höst: med aatte stykker overgaar dette forrige daap med én fadder!
I begge de siste to tilfellene er barnemoren omtalt som „Grethe” heller enn ved daapsnavnet „Margrethe” – det er vel et tegn paa at hun var Grethe i det daglige – og det er morsomt at man kan finne ut slike detaljer efter 200 aar!
Det muligvis siste barnet i flokken var Caspar Fredrik som ble födt 26 januar 1817 og döpt[v] 28 mars samme aar med flerfoldige fadre: disses navn er ikke ennaa tydet.
Charlotte ble konfirmert[vi] 2 oktober – 18 söndag efter trefoldighet – 1825 og med karakteren „exemplum” ble hun nummer to av 29 piker paa listen, bare slaatt av Catrine Marie Hvidt (som var et aar yngre og fikk karakteren meget vel – er det aldersforskjellen eller den sosiale forskjellen som slaar ut til Catrines fordel?).
Charlotte giftet seg aldri, og selv om det ikke er noen spor efter hva hun gjorde senere i livet vet man at faren döde i 1836, og efter det finner man at moren döde i Strömsö i 1853, saa de er vel reist dit sammen – for Charlotte selv gikk bort 16 og ble begravet[vii] i Strömsö 22 april 1850
