Peder ble födt paa Vestre Kamfjord 16 og döpt[i] 21 januar 1781. Foreldrene var Friderich Tolfsen og Maren Larsdatter og fadrene ble Pernille, Lars Larsens Namlös; Inger Brönnildsdatter Houtvet; Hans Arnesen Kamfiord; Ole Tolfsen Haasle; og Anders Larsen Namlös.
Foreldrene hadde flere barn fra för: Tolf[ii] (f 1775); Lars[iii] (f 1776); Toer[iv] (f 1778); og fikk én sönn efter Peder: Hans[v] (f 1784) för, tilslutt, en pike saa dagens lys: Anne Cathrine [vi](f 1787).
Peder ble konfirmert[vii] Dom XVIII post Trinitatem 1797, han er fört opp som nummer 20 av 22 gutter i kullet, men listen er antagelig ikke rangert.
22 november 1805 forlovet Peder seg med Johanne Marie Johnsdatter fra Sandefjord. Forloverne var Herr Wilhelm Olsen fra Sandefjord og Klokker Tveten, sammesteds. Vielsen[viii] fant sted 28 desember 1805.
Förste barn var tvillingene Maren Kistine og Thor som ble födt i Sandefjord 19 og döpt[ix] 24 august 1806
Maren Kistine fikk fadrene fikk hun Helvig Hansdatter, Sandefjord; Inger Marie Nielsdatter, Sandefjord; Peder Jakobsen, Sandefjord; Ole Andersen, Sandefjord; og John [NN], Sandefjord.
Ved denne daapen er det gjort en feil med navnet til faren: istedet for Peder er det skrevet Tolf – som var eldstebrorens navn.
Thor[x] fikk fadrene Anna Maria Andersdatter Kamfiord; Mari Pedersdatter[?] Aarö Holt [?]; Tolf Kamfiord; Lars Kamfiord; og Kristoffer Olsen, Sandefjord.
Saa forsvinner Peder av syne, det er ikke funnet flere barn av dette ekteskapet. Ei heller er det funnet spor av hvor Johanne Marie kan ha tatt veien, men hun er antagelig död senest omkring 1816/1817 for i 1818 gifter Peder seg paa ny.
Han forlovet seg med Anne Pernille Pedersdatter[xi] 12 oktober 1817 : noen forlovere er ikke oppgitt. Vielsen[xii] fant sted 13 mars 1818.
Förste barn av dette ekteskapet var Johan Fredrik som ble födt 9 august og döpt[xiii] 9 november 1819. Han fikk fadrene Christine Pedersdatter Gogstad; Jomfru Dorte Listeröd [?], Sandefjord; Ole Hansen Gogstad; Ole Thomesen Paust, Sandefjord; og Peder Olsen, Sandefjord.
Dernest ble det Peder Henrich som saa dagens lys 9 og ble döpt[xiv] 23 september 1821 og fikk da fadrene Anne Cathrine Fredriksdatter Holtan[xv]; Berte Kistine Tolvsdatter Kamfiord; Peder Larsen Holtan; Tolv Fredriksen Kamfiord; og Gullik Pedersen, Sandefjord.
Tre aar senere fikk guttene en lillesöster i Hanne Marie, som kom til verden 1 og ble döpt [xvi]24 oktober 1824 med fadrene Christine Pedersdatter Gogstad; Maren Pedersdatter, Sandefjord; Tolv Fredriksen Kamfiord; Peder Olsen, Sandefjord; og Jacob Larsen, Sandefjord.
I 1825 er familien i Sandefjord: det gaar frem av folketellingen det aaret at Peder drev som „fragtemand”: han har to barn av förste ekteskap hos seg: maren Kirstine og Thor.
Nok en pike, Anne Marie, ble födt 15 og döpt[xvii] 26 august 1827. Hennes fadre ble Andrea Hansdatter; Frederika Hermandsdatter; Jacob Larsen; Ole Hansen Gogstad; og Halvor Viger. De tre förste var fra Sandefjord.
En gutt, Lorentz, viste seg förste gang 10 og ble döpt[xviii] 22 august 1830. Denne gangen ble fadrene Christine Pedersdatter Gogstad; Anne M: Mathisdatter [?]; Tolv Kamfiord; Nils Tolvsen Kamfiord; og Andreas Jahnsen, Sandefjord.
Datteren Petrea ble födt 19 desember 1833 og ble hjemmedöpt av „byens gjordemoder”. Daapen[xix] ble stadfestet i kirken 11 mai 1834 og ved den anledning fikk pikebarnet som fadre Konen Maren Hansdatter; Pigen Else Aagesdatter Kleglien; Gulek Pedersen; Halvor Torleifsen; og Christen Pedersen Hosle – „af Sandefiord samtlige”.
Lorentz döde som barn, 5 ½ aar gammel. Han gikk bort 30 mars og ble begravet[xx] 6 april 1836.
Samme aar fikk Peder og Anne Pernille sitt siste barn: en gutt. Han ble födt 16 november 1836 og ble hjemmedöpt av Malene Jordemoder. Daapen[xxi] ble stadfestet 7 mai 1837: da fikk han navn efter den döde broren, Lorentz, og som fadre Konen Maren Hansdatter Paust; Pernille Tellefsdatter; Snekker Halvor Viger; Sjömann Mathias Jacobsen; og Smed Anders Jansen. Ved denne daapen blir Peders yrke oppgitt aa väre Matros.
Anne Pernille döde som fattiglem i Sandefjord 19 desember 1858 og ble begravet[xxii] 5 januar 1859. Da var hun enke. Hvornaar Peder döde er ikke slaatt fast: som sjömann kan han vel ha blitt borte et eller annet sted under en reise.
