Peder Noer dukker opp i kildene i Sandefjord i forbindelse med datteren Maren Malenes födsel og daap hösten 1817. Barnets mor er oppgitt aa väre Anne Monsdatter og den lykkelige begivenhet fant sted 2 oktober med paafölgende daap[i] 3 november. Maren Malene fikk fadrene Madame Noer fra Laurvig; Jomfru [NN] Listerud; Anders Noer fra Laurvig; Nils Noer fra Laurvig; og Lars Grön fra Sandefjord.
Forbindelsen med Larvik gjör det naturlig aa knytte Peder til den Peder Andreassen som man i 1801[ii] finner i Larvik: han er sönn av Andreas Pedersen Nord, en 40 aar gammel mann som er „Mahler” av yrke. Andreas Pedersens kone er Malene Hansdatter og Peder har to eldre brödre: lrs Christian (13) og Niels (7) som begge to faar skolegang i hjemmet. Peder ser selv fem, og det sies ikke noe om at han fikk undervisning, men man kan vel tenke seg at en lillebror fulgte efter de större – hvor de stod og gikk.
Peder ble födt i Larvik 2 april og döpt[iii] 10 samme maaned i 1796 og som fadre fikk han Karen Haraldsdatter, [NN]; Jfr Karen Christensdatter; Niels Nielsen Grette; Jörgen Olsen Kamper; Peder Monsen; Ungkar Claus Smith, Uhrmagersvend; og Sören Hansen Tveten [NN].
Han ble konfirmert[iv] i Larvik kirke 24 mars 1811 og ble fört opp som nummer 10 paa listen over de 20 guttene i kullet.
Faren – Malermester Anders Pedersen Nord – giftet seg paa nytt i 1816: 55aar gammel fant han seg en ung dame paa 22, Anne Evensdatter, de ble viet[v] i Larvik kirke 17 oktober 1816.
Allerede ved konfirmasjonen, eller snart efter, kom Peder i gullsmedläre, for da han giftet seg 6 aar senere er det det som er oppgitt som brudgommens yrke. Ikke svenn, eller läregutt, eller noe slikt: „Guldsmed”. Nord ble gullsmedsvenn 11. januar 1816” kan man lese hosTorkel Fagerlis skrift „Peder Andersen Nord (1796-1870). En gullsmed i Sandefjord” utgitt av Sandar Historielag i 2004[vi]: utdrag vil bli brukt nedenfor.
16 august 1817 ble han og Anne Monsdatter – han var 21, hun 20 – viet[vii] i Larvik kirke. „Peder Nord gikk i 1812-1815 i lære hos gullsmed Hans Peter Wisting i Larvik.
Og allerede seks uker efter bryllupet er paret i Sandefjord: hvor planlagt det hele var vites ikke.
Peder Andreasen Nord var den förste paa en god stund som hadde utövet et yrke av samme art som gullsmed.
To aar efter Maren Malenes födsel kom Marie til verden, hun ble födt 29 september og döpt[viii] 12 november 1819 og fikk da fadrene Inger Petersen fra Laurvig; Jomfru Anne Hellevad Lorentzen fra Sandefjord; Frederick Tribler i [NN]; Abraham Reinert, Sandefjord; og Sörn Thorsen [?].
Saa gikk det tre aar, og sa kom Charlotte Amalia til verden. Hun ble födt 7 juni og hjemmedöpt av Tveten[ix]. Daapen[x] ble stadfestet i kirken 25 juli 1822 og fikk fadrene Mad: Anne Kistine Böhme i Laurvig; Öllegaard Olsdatter Gogstad; Anders Noer; Niels Noer; og Lars Noer, alle fra…, Frederick Böhm, Martin Reiman; Jacob Kruge; Hans Röberg, Magnus Grön; og Lars Winter. Flere fadre hadde knapt noen barn i Sandefjord hatt inntil da. Av en eller annen grunn er morens navn oppgitt aa väre „Mogensdatter”
I 1824 fikk Peder og Anne en sönn som de kaldte Anders. Han ble födt 21 desember det aaret – han ble döpt[xi] 9 mars aaret efter, 1825. Da fikk han fadrene Johanne Kruge; Jomfru Lykke; Henrik Dahl; Abraham Reinert; og [NN] Petersen. Anders levet ikke opp, han döde halvannet aar gammel den 21 juni 1826 og ble begravet[xii] 27 samme maaned.
Ved folketellinging in Sandefjord i 1825[xiii] bodde familien „J Chr Lorentz Sörensens Huus”. I tillegg til kjernefamilien var der i huset Inger Monsdatter, tjenestepige, hun var 23 aar gammel og man vil vel tenke seg hun kan ha värt en söster av husets frue.
Aaret efter döde Anne Mogensdatter Noer: hun gikk bort 22 og ble begravet[xiv] 29 november 1826. Hun ble 29 ½ aar gammel.
Peder forble enkemann knapt et aar: 27 mai 1827 forlovet han seg med den 27 aar gamle Kisten Olsdatter fra Sandefjord. Som forlovere hadde de Christopher M Löve og Anders Olsen Löve fra Thiölling Sogn. Vielsen[xv] fant sted 16 august 1826.
Förste barn av dette ekteskapet var en pike som fikk navnet Anne Kistine. Hun ble födt 2 mai og og hjemmedöpt[xvi]. Daapen[xvii] ble bekreftet i kirken 27 juni 1826 og da ble fadrene Gunnild Larsdatter; Anne [NN]; Bager Svendsen; Garver Steen; og Nils Tömmerman.
Halvannet aar senere fikk Peder og Kisten en sönn som de kaldte Anders. Han saa dagens lys 20 september 1829 og ble döpt[xviii] 5 januar 1830 og fikk fadrene Gunnil Lund; Christina P Larsen; Anders Larsen; Nils Tömmermann og Sörn Hansen Grön – de fleste om ikke alle fra Sandefjord.
Enda to aar efter ble Otto Eiving födt, han kom til verden 15 september og ble hjemmedöpt. Daapen[xix],[xx] ble bekreftet i kirken 28 desember 1831. Denne gangen ble fadrene Anne S. [NN]; Maren [NN]; Nils Sönneborg; Hans [NN]; og Tosten Hansen.
Peder og Kirsten skulle faa enda fire barn: Hans Ludvig ble födt 13 februar og og hjemmedöpt av Mallene Gjordemoder. Daapen[xxi] ble bekreftet i kirken 6 april 1834. Han fikk fadrene Louise Paulsdatter Möller; Karen Jacobsdatter; Anders Larsen; Jacob Larsen; og Gjert Christensen – alle fra Sandefjord.
Petter Andine – slik staar det, og presten har funnet det nödvendig aa tilföye i parentes: „Pigebarn” – ble födt 2 april og hjemmedöpt av jordmoren, Malene. Daapen[xxii] ble bekreftet i kirken19 juli 1836. Hennes fadre ble Maren Kirsten Nord; Jomfru Marie Nord; Guldsmed P. Nord; og Möllermester Petter Pettersen. Bare fire, av en eller annen grunn. Pike levet ikke opp: hun bare fire maaneder gammel 18 og ble begravet 24 august 1836.
Nok en pike kom til verden aaret efter: Petrandine ble födt 21 juni og hjemmedöpt av jordmor Malene. Daapen[xxiii] ble bekreftet i kirken 13 august 1837 og fikk fadrene Kisten Olsdatter Nord; Marie Nord; Peder Nord; Röjert [?] Jacob Larsen; og [NN] Lars Jacobsen Moe.
Dernest fikk de en gutt: Niels Anton. Han saa dagens lys 5 mars og ble hjemmdöpt av jordmor Anne Pedersen. Daapen[xxiv] ble stadfestet i kirken 27 september 1841 og fikk da fadrene Kirsten Olsdatter Nord; Charlotte Amalia Nord; Uhrmager Nordström; og [NN] Möller.
Noe för dette, sier Fagerli[xxv], „Den 7. januar 1840 leverte Peder Nord tilbake sitt borgerbrev som gullsmedmester mot å få borgerskap som herberger og traktør i Sandefjord.” Han fortsatte visst aa väre kjent som gullsmed, likevel – det er den tittelen som er oppgit ved Niels Antons daap. Likevel: det gikk kanskje ikke saa mye bedre enn med gullsmedgeskjeften: „Nord holdt det gående som herberger noen år, men sa opp borgerskapet 19. mars 1848”.
I 1865[xxvi] ser det ut til at Peder har gitt opp: 70 aar gammel – Kirsten er 67 – bor han hos sönnen Otto som naa er blitt 34, er ugift og styrmann: han bor i Myrgaden, gaardnummer 242. Peder beskrives naa som „Forhenv. Handelsmd”.
Peder Nord döde som fattiglem, bortsatt for betaling paa Skallist i Tjölling, 25 november 1870. Han ble begravet[xxvii] 1 desember samme aar. Ingen lege ble tilkaldt da han laa paa det siste.
Enken Kirsten levet enda noen aar: hun döde 4 og ble begravet[xxviii] 12 desember 1875. Paa tross av alt er hun skrevet inn i kirkeboken som „Enke efter Guldsmed Peder Nord”.
