Sophus Friedrichs kom til verden 28 november 1822 og ble döpt[i] 28 juni 1823 med fadrene Mad Hagemann; Jomfru Lovise Winter; Capt Christ, Waale; Cap. Otto Mayländer; Wilhelm Hvidt; og Winzens Gaarder.
Foreldrene var Peder Söberg[ii] og Bolette von Gaarder[iii] som hadde flere barn fra för: Povel Jens Juul, som ble födt 22 juli og döpt[iv] 30 desember 1812; Peder som kom til verden 14 oktober 1814 og ble döpt[v],[vi] 21 mai 1815; Anthon Magnus ble födt 8 juni 1816, han ble döpt[vii] 30 juni; Den förste piken, Othilia Frederika Rasch, kom til verden 20 november 1819 og ble hjemmedöpt av sognepresten selv og fikk daapen stadfestet i kirken[viii],[ix] et knapt aar senere, 3 september 1820; De neste fem barna, derimot, var alle gutter. Christian August ble födt 27 juni 1821 og döpt[x] 30 desember samme aar.
Efter Sophus Friderich ble det Nils Gorgus som saa dagens lys 16 februar 1824 og ble döpt[xi] 23 juli samme aar; Ole Schröder 18 mai kom til verden 1825 med paafölgende daap[xii] 14 august samme aar.
Senere samme aar, 1825[xiii], er familien registrert i hus nummer 29 i Sandefjord. Husets herre er notert som ”Petter” Söberg navnet paa konen er mangelfult, men de aatte barna i alderen fra et halvt til 13 aar er omtrent som det skal väre. I samme hus men som en separat husstand finner man Bolettes more, enkefru Anne Marie von Gaarder, födt Schröder. Hun haar Bolette’s to söstre Gusta og Kaja hos seg. Og til henne – det er no hun som eier huset, kanskje, regnes ogsaa hele tjenerskapet: fem tjenestepiker og en mann, samt en kvinne som bare heter ”Möller”, er ugift, kalles ”Jomfru” og antagelig er en slags selskapdame eller kanskje huslärerinne.
To ar seenre fulgte fulgte en gutt med et storartet navn: Carl Börre Abilgar som ble födt 2 oktober 1826 og döpt[xiv] 2 juni 1827, da ble fadrene Fru Bruenech; Jomfru Waleur; Lieutn Schröeder; Capt:Lieutn Mayer; og Wilhelm Hagemann.
Og endelig, 27 oktober 1830, en pike som ved daapen[xv] 23 juli 1831 fikk navnet Bolette Margrete og fadrene Fru Birgithe Rasch; Fröken Augusta Gaarder; Lieutn Gaarder; Kjöbmand W Gaarder; Paul Söeberg, Sandefjord; og Peder Söeberg. Da var moren Bolette död, hun var firti aar gammel da hun gikk bort kort efter forlösningen, 31 oktober 1830. I forbindelse med begravelsen[xvi] 6 november er det notert: ”död i Barselseng efter 10 Börn”
I 1833 finner man Sophus Frederik som elev paa Skien Lærde Skole[xvii], der ogsaa broren Anton Magnus gikk, men han ble utmeldt, paa grunn av sykdom, i juni 1834.
Faren hadde ikke i hastverk med aa gifte seg paany, som mange andre i hans situasjon: antagelig hadde han raad til a betale noen for aa se efter barna. Uansett: 5 januar 1835 giftet[xviii] han seg igjen, efter bevilling datert 24 desember 1834, med den tredve aar gamle Anna Augusta Gaarder, bosatt i Fredrikstad. Forloverne var kjöbmand Hagemann og – som saa ofte naar det var litt hastverk – Klokker Tveten. Bruden var datter av oberst Gaarder, og antagelig en yngre söster av Peder Söbergs förste kone og dermed Sophus Friderichs tante.
Sophus Friderich ble konfirmert[xix] 30 september 1838 og fikk karakteren Särd. God og ble fört opp som nummer 1 av de 10 Sandefjordsguttene i kullet paa tilsammen 40 karer.
To ar senere gikk tok han examen artium ved skole og fikk karakteren 2, mens han fikk 3 til anneneksamen (som tilsvarer forberedende[xx]) og saa gikk i gang med aa studere medisin.
Embedseksmen, med karakteren 3 fikk han i 1846, og saa begynte han i arbeid. Han ble senere distrikstlege paa Luröy[xxi] fra 26. mai 1855, – dog med bopel på Sundøy i Rødøy[xxii]. Samme artikkel nevner at Sophus Friderich döde i 1860 men dette er ikke verifisert.
