1827-10 Marie Petrine Hedevig Petersen

Marie Petrine giftet seg med handelsfullmektig i Sandefjord, Niels Friderich Hauff –  23 år gammel – i 1826. Hun var 24 år gammel og bodde i Fredrikshald. Forloverne var H Pettersen og Arndz Petersen. Vielsen^[i] fant sted i kirken 20 januar.

Det er ikke lykkes finne informasjon om hennes opphav – vielsen er førte gang hun kommer til syne.

I 1825^[ii] finner man Niels Friderichs mor Susanne i hus nummer 58 i Sandefjord, hun er enke – for annen gang – efter skipsreder Hauff. Hos seg har hun en ellers navnløs «jomfru» på 38 – en selskapsdame, kanskje – og to tjenestefolk, Vedike som er 23, og Anders Thorsen som er 29 år gammel. Niels Friderich er ikke sammen med henne.

Imidlertid: Lorens Berg kan muligens gi et spor i det han sier om Pukkestad:

 

Så hvorfor er Susanne ført opp som innbygger av Sandefjord i 1825? Hvis man vil spekulere kan man tenke seg dette: Susanne kommer til den konklusjon at sønnen er voksen, og overlater Pukkestad til ham, mens hun selv velger å bo i byen: for sikkerhets skyld beholder hun eiendomsretten til gården nokså lenge efter dette.

Hvordan den var eller ikke var: handelsfullmektig i Sandefjord, Niels Friderich Hauff, 23 år gammel, giftet seg i Fredrikshald i 1826. Bruden var 24 år gamle Marie Petrine Hedevig Petersen. Forloverne var H Pettersen og Arndz Petersen. Vielsen^[iii] fant sted i kirken 20 januar.

Paret slo seg ned i Sandefjord der første barn, Nils Frederik, kom til verden 3 juli 1827. Gutten ble døpt^[iv] 28 september og da fikk han fadrene mad: Susanna Hvidt; Jomfru Børrea Hvidt; Andreas Waløe, Narverød; Hans Waløe, Narverød; og Hr Candidat Bagger. Barnets mor er ført inn i kirkeboken med fornavnet «Trine» – det er vel det hun brukte i det daglige.

Året efter, 23 april, offentliggjorde Den Norske Rigstidende^[v] en melding fra Finants-, Handels-, og Told-Væsenet om at kjøbmand N. F. Hauff var blitt anerkjent som Fransk konsul i Larvik og Sandefjord.

Neste barn var en pike som så dagens lys 22 februar 1829. Hun ble døpt^[vi] 25 juni og da fikk hun navnet Johanne Catrine og fadrene Madame Helene Waløe; Jomfru Bolette [NN]; Frands Hvidt, Sandefjord; Jonas Andersen; og Hans N: Schrøeter.

Tredje barn var også en pike, Susanna Hvidt – oppkalt efter farmoren. Hun meldte sin ankomst 2 mars 1831 og ble døpt^[vii] 25 juli. Denne gangen ble fadrene Mad: Susanna Hauff, Sandefjord; jomfru Alette Brueneck [?]; [NN] Ottent[NN]; Kjøbmand W. Gaarder; og Wilhelm Hvidt.

Det skulle bli syv barn til. Henriette Nicoline ble født 29 september 1832 og døpt^[viii] 1 januar 1833. Fadrene hennes ble Madame Helene Tacter [?]; Jomfru Olava [NN]; Lieutenant Andreas Schrøeter; Kjøbmand Ole Melsom;      og Styrmand Pettersen.

Dernest ble det en gutt igjen. Wilhelm Arndt kom til verden 3 august 1834 og ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen^[ix] ble bekreftet i kirken 20 januar 1835. Fadrene ble Madame Augusta Søeberg; Jfr: Grethe Hvidt; Major Hans Ager; Kjøbmand B. C. Hagemann; og [XX] Westye Petersen.

Så fulgte Henrik Nicolay som så dagens lys sommeren 1837 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen^[x] ble bekreftet i kirken 9 juli 1837 og fadrene ble Barnets Moder; jomfru Schiøtt, Barnets Fader; og Cand. Theol, S. G. Heiberg.

Så gikk det nesten fire år frem til nestemann, Peter Mikael Vosgraff, som meldte seg 20 mai 1840 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Da dåpen^[xi] ble bekreftet i kirken 20 januar 1841 var fadrene Fru Margrethe Marie van Kervel, født Hvidt; Jomfru Maren Magdalena Petersen; [NN] J. Jansen; [NN] Jacob Brede; og [NN] [NN] Heiberg.

Nok et guttebarn ble født seks måneder senere, 20 juli, og døpt^[xii] annen juledag 1841. Da ble navnet Thorvald Westye og fadrene Mad: Maren Sivertsen; Jomfr: Alum; Knud Hans E. Grøn; Knud A. C. Goen; og [NN] [NN] Westye Pedersen.

Tre år senere ble Harald Haarfager brakt til verden. Det skjedde 12 juli 1843. Barnet ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen^[xiii] ble bekreftet i kirken nesten et år senere, 24 juni 1844. Da ble fadrene Enkefru [?] N. F. Hauff; [NN] Nille Andrea Hauff; Fru M P Hauff; Johanne Katrine Hauff; og Ole [NN] Wosgraff.

Siste barn født på Pukkestad var Johan Frode. Det skjedde julaften 1844. Han ble hjemmedøpt av sognepresten, Hr Prost Pavels. Denne dåpen^[xiv] ble bekreftet i kirken 10 august 1845 og da fikk barnet Fru Bruenech; Jfr Giertrue Valløe fra Tønsberg; Kiøbmand C: L: Sørensen i Sandefjord; Grosserer Nicolai Lindal Valløe fra Tønsberg; og Thorvald Valløe fra Tønsberg.

Tre år senere, efter en sommer med gjentagne besøk^[xv] i Christiania, var det altså slutt, Hauff måtte gi opp og selge det han eiet:

 

 

Annonsen ble gjentatt et par ganger, men om eiendommene ble solgt ved denne anledningen er usikkert. Norges Bank rykket inn en annonse i Den Norske Rikstidende^[xvii] 3 september, altså efter at auksjonen skulle vært avholdt der de varsler debitorer om at de må betale sin skyld og renter eller risikere å miste sine eiendommer: Hauff er den eneste fra Sandeherred på listen – men de var tre fra Sandefjord.

To uker senere ble enda en auksjon annonsert^[xviii], denne gangen var det Hauffs 2/3 part i skonnerten Alma på 30 ½ kommerslester som kom under hammeren i Brevik, der skuten lå.

I mars året efter gjorde Norges Bank, gjennom sin avdeling i Skien, alvor av sine trusler og arrangerte auksjon^[xix] over Pukkestad. I den ble Susanne Hauff, altså Nils Friderichs mor, varslet i annonsen om å se efter sine interesser som selvskyldnerkausjonist: hun hadde vel tegnet for sønnen da han kom i vanskeligheter.

Susanna Hvidt levet ikke så mye lenger men døde, 84 år gammel, 28 juni 1849 og ble begravet^[xx] 4 juli det året; fremdeles bosatt i Sandefjord.

Hva N P Hauff så gjorde er ikke kjent, men det er mulig at det er han og familien – kone og seks barn – samt Jfr Bull som ankom Christiania^[xxi] om bord dampskipet Constitutionen fra Horten, 4 November 1849.

Hvordan det enn hang sammen og når de kom til Christiania, så finner man Nils Friderich der i 1865^[xxii], han er bosatt i Kirkeveien 127b i Gamle Akers menighet der han bor sammen med konen og sønnene Thorwald og Harald som begge er styrmenn. Selv er han «forvalter» og det ser ut til at han har reddet noe: i motsetning til andre beboere er han ikke sagt å være logerende, og han har råd til å holde seg med en tjenestepike. Huset har fire leieboere: To ugifte, middeladrende kvinner som lever av håndarbeid, en kopist, og en skoleelev.

Ti år senere, i 1875^[xxiii], er de fremdeles å finne i Kirkeveien, men nå i nummer 25: om de ha flyttet, eller om det er nummereringen som er endret er ukjent. Begge sønnene er borte, og de har nå en tjenestepike og fem leieboere: en kontorist, en student, en dagarbeiderske, en same-skredderske, og en modesømmerske. Og man får vite hva Nils Friderich levet av: han var uniformsforvalter ved Hovedjernbanen.

Han hadde blitt ansatt der i 1854 og ble Uniformsforvalter i 1863, og som sådan tjente han 22 speciedaler i måneden, en av de lavest lønnede ved hovedkontoret^[xxiv].

Marie Petrine døde 28 januar 1884 og ble begravet 1 februar i Gamle Aker menighet. Dødsårsaken var bronkitt (Bronchitis Capillaris^[xxv])