1827-22 Maren Sibille Pedersdatter

Maren Sibille ble født 7 februar 1798 og døpt[i] 18 den måneden. Som fadre hadde hun Sirie Nedre Soelberg; P Oline Sørensdatter Øster Bergan; Niels Tolfsen Soelberg; Christen Helgesen Helgerøed; og Michel Sørensen Bergan.

Foreldrene var Peder Olsen Slednæs og konen Anne Maria Olsdatter; de hadde giftet[ii] seg 17 desember 1784 som hadde barn før Maren Sibille.

Det første av disse var Marte Maria; hun kom til verden 10 og ble døpt[iii] 19 september 1785. Fadrene ble Maren, Anders Andersens Hønnerød; Mette Jacobsdatter Ø Bergan; Gunder Gullichsen Schaaren; Jacob Michelsen Ø Bergan; og Anders Hendrichsen Slenæs.

Neste barn var også en pike. Mette Maria så dagens lys 25 oktober 1788 og ble døpt[iv] 2 november. I dette tilfellet ble fadrene Maren, Anders Andersens Hønnerød; Christine Henrichsdatter V Bøe; Anders Andersen Hønnerød; Søren Michelsen Ø Bergan; og Jørgen Jacobsen Ø Bergan.

Mette Maria ble fulgt av en gutt, Ole, som melde sin ankomst 27 april 1792 og ble døpt[v] 8 mai. Oles fadre var Marie Mønnerød; P: Maria Larsdatter Mønnerød; Niels Tolfsen Soelberg; Hans Jacobsen Natholmen; og Ingebright Johnsen Uhleback [?].

Knappe tre år senere ble flokkens nest yngste født: Henrick så dagens lys 18 januar 1795 og ble døpt[vi] en uke senere. Denne gangen ble fadrene Sirie Vester Soelberg; P: Christine Henrichsdatter Slednæs; [NN] Gullichsen Schaaren; Michel Sørensen Ø Bergan; og Aage Sørensen Ø Bergan.

I 1801 bodde familien fremdeles på Slenes – alle barna lever. Og man lærer at Maren Sibilles far hadde et yrke ved siden av å være bonde: han var «pompeskiærer». Hva nå det er for noe rart.

Et par uker efter folketellingen ble det en sønn til. Hans kom til verden 4 mars 1801 og ble døpt[vii] 15 samme måned – fadrene ble Anne Olsdatter Ødegaarden; Mette Maria Andersdatter Hønnerød; Anders Andersen Hønnerød; Aage Sørensen Bergan; og Jørgen Jakobsen Bergan.

Maren Sibilles far, Peder Olsen Slednæs, døde i 1802, 48 år gammel, og ble begravet[viii] 14 november det året.

Lillebroren Hans levet ikke opp men døde to år gammel og ble begravet[ix] 16 mars 1803.

Moren, Anne Maria Olsdatter, giftet seg på ny året efter. Hun trolovet seg 4 november 1804 med Johan Johannesen Kielberg, som kausjonister hadde de Simon Kristesen Helgerød og Matthias Hansen Raastad. Vielsen[x] fant sted 13 desember 1804.

Det ser ikke ut til å ha vært noen barn av dette ekteskapet, og i det hele tatt gikk det visst ikke så godt, ifølge Lorens Berg (Berg, s. 487):

 

«Per’s enke Anne Maria ektet i 1804 Johan Johanssøn Kjelberg. De kunde ikke forlikes. Johan flyttet til Tetterønningen under Klavenes; Anne Maria døde 1837 hos sønnen Ola» 

 

Maren Sibille ble konfirmert[xi] 13 september 1812. Hun fikk karakteren temmelig og er ført opp som nummer 36 av 38 piker. Kulle var, medregnet guttene, på 81 ungdommer for presten denne høsten.

I 1825[xii] finner man en «M Sybelle Pedersdatter» som er 27 år gammel og bosatt i Sandefjord: det må være tillatelig å anta at dette er «vår» pike. Og det var Pike hun var, hos Oberstinde Gaarder[xiii] i hus nummer 29 i Sandefjord. Oberstinden kan vel ha eiet huset, eller det kan ha vært overført til hennes datter Bolette[xiv] som nå var gift med kjøpmannen og rederen Petter Søeberg[xv].

Mor og datter Gaarder hadde kanskje formelt adskilte husstander, men alle tjenestefolkene bodde i Oberstindens: foruten Sibille var de Pikene Johanne Olsdatter (45); Maren Julia Tomasdatter (2); Ingeborg M Sørensdatter (19); Gunnild Maria [NN] (28); og Jørgine Maria Jensdatter (26); samt Tor Johansen (33), hvis funksjon ikke er blitt fastslått.

Året efter giftet Maren Sibille seg. Den tilkommende var Ole Christophersen Eiane[xvi] fra Thiømøe: han var 30 år gammel. Det ble lyst for dem 11 desember 1825. Forloverne var Ole Slenes, Sandefjord; og Henrich Pedersen Slednæs. Vielsen[xvii] fant sted 13 januar 1826.

Paret bosatte seg i Sandefjord der første barn kom til verden 19 mars 1827. Det var en pike som ved dåpen[xviii] 20 mai fikk navnet Christiane og fadrene Mette Pedersdatter; Anne Christophersdatter; Thor Andreasen; Ole Hansen; og Tor Jonsen – alle fra Sandefjord.

Neste barn var også en pike, Karen Henrikka. Hun ble født 9 oktober 1829 og døpt[xix] 5 januar 1830. Denne gangen var fadrene Søren Jacobsen Mønnerød; Beate Asbjørnsdatter Gogstad; Ole Pedersen Slednæs: Ole Hansen, Sandefjord; og Nils Andersen Præstehagen.

Tre år senere ble det en tredje pike, Anne Maria. Hun kom til verden 1 desember 1832 og døpt[xx] 31 mai 1833 – fadrene ble Mette Maria Pedersdatter, Sandefjord; Petrine Johannesdatter; Ole Hansen, Sandefjord; Thor Jensen, Sandefjord; og Anders [NN], Sandefjord.

Så gikk det ikke mindre enn 10 år frem til neste barn – en klassisk attpåklatt, med andre ord. Peder Christian kom til verden 7 november 1843 og ble døpt[xxi] 2 juni 1844. Da fikk han fadrene Gunnild Hansdatter [?], Sandefjord; Christiana Olsdatter, Sandefjord; Ole Hansen, Sandefjord; Salve Olsen, Sandefjord; og [NN] Bertelsen, Sandefjord. Sistnevnte hadde en eller annen funksjon hos Ole Nilsen.

Og med det forsvinner Maren av syne.