Sophie Julie – så dagens lys 21 oktober og ble døpt[i] 9 november 1845 og denne gange ble fadrene Amalia Johannesdatter; Maren Sophie [xx] Hr Lud [?] Høst; Halvor Halvorsen, Sandefjord; [NN] Halvor [NN]; og Seylmager Even Olsen. Fødselen var blit anmeldt av Hans Olsen i Sandefjord.
Foreldrene var Styrmann Søren Nilsen Brekke[ii] som „farer med en Skonert fra Laurvig (Alexander Buggis)” og Inger Andrea Andersdatter[iii]; de hadde giftet[iv] seg 7 februar 1840.
Første barn var Nilsine Marie som ble födt 8 oktober og hjemmedöpt av jordmoren Anna Pedersen. Daapen ble stadfestet i kirken annen[v] juledag i 1840.
Søsteren Amalia kom til verden 2 mars og ble hjemmedöpt av jordmoren Anne [?] Jacomsen. Bekreftelsen av daapen[vi] skjedde i kirken 17 april 1843. Denne gangen ble fadrene Gullik Pedersens Hustru Maren Pedersen; Christiana Christine Beintsen [?]; Halvor Wiger]; og Johan Andersen – alle fra Sandefjord.
Efter Sophie Julie skulle det bli en fjerde søster. Charlotte kom til verden 1 mars 1848 og ble hjemmdøpt av jordmoren. Dåpen[vii] ble bekreftet i kirken 14 mai. Da fikk hun fadrene unhild Pedersdatter; Elisabeth Svendsdatter; Halvor Wigger; Anders Johannesen; og Hans Rollovsen.
Sophie Julie ble konfirmert[viii] 7 oktober 1860. Hun fikk karakteren Meget godt og er ført opp som nummer 5 av de 39 pikene som stod for preten denne høsten.
Det er ikke funnet noen dokumentarisk basis for Sophie Julies fars død eller begravelse, og han kan vel ha blitt borte på sjøen eller langt borte, men i 1865[ix] finner man moren som enke – og hun hadde kanskje vært det en stund allerede for hun har etablert seg med sitt eget yrke: „baxtkone”. Hun bor i gård nummer 4 i Bjerggaden, og det gjør også Sophie Julie og søstrene, som fremdeles alle er ugifte. Den eneste forandringen er at Charlotte nå er redusert til „Skjalotte” med hensyn til ortografi.
Ti år senere, i 1875[x], bor de alle sammen i det samme huset: fremdeles er alle pikene ugifte, men nå er de blitt yrkesaktive og underholder sin mor. Her går det frem at eldstedatteren, som var døpt Nilsine Maria i det daglige sannysnilgvis ble kaldt „Sina” – og yngstepiken har nå fått navnet sitt igjen, hun er nedtegnet som „Charlotte” igjen. De to eldste og den yngste driver som sypiker, mens Sofie er „handlende” uten at det sies noe om hva hun handlet med.
Sophie Julies mor ble ikke saa skrekkelig gammel, hun döde 68 aar gammel 8 og ble begravet[xi] 13 april 1881. Det er mulig at hun döde av en hjernelidelse.
De fire søstrene ble boende i Bjerggaden 4, der man finner dem i 1885[xii]. Nielsine er blitt eier av huset, men noe mer forteller ikke folketellingen for dette året.
Og i samme hus er de i 1891[xiii], Sina er fremdeles eier, men i tillegg får man vite at hun hadde ens syforretning. Huset er på en etasje, og det har tre værelser og et kjøkken. Samt et værelse på kvisten. De hverken dyrket noe eller holdt seg med kreaturer.
Amalie ble gammel. „Ugift Butikjomfru” Amalie döde av tæring 2 og ble begravet[xiv] 9 mai 1891.
Det var naturligis ingen grunn til at søstrene skulle flytte, og når man finner dem i Strandvejen 4 i 1900[xv], er det naturlig å anta at det er gaten som har skiftet navn heller enn at de har byttet bolig. På den annen side: huset beskrives som «Almindeligt Vaaningshus» i en etasje, med to værelser og et kjøkken, altså litt mindre enn det fra 1891. Der, i Strandvejen, er de imidlertid; Nielsine har syforretning, og det har Sofie Julie også, men om det er den samme er ikke slått fast: to separate syforretninger ville vel være mest sannsynlig. Charlotte, derimot, har „En del af Aaret Butikplads”.
I 1910[xvi] er de i Bjerggaten 1 – gjetningvis i samme hus som før, det er fremdeles snakk om et „Almindelig vaaningshus” og samme planløsning som tidligere – og alle tre søstrene er fremdeles økonomisk aktive: Nilsine Maria driver syforretning, Sofie Julie har skiftet til kranseforretning, og Charlotte driver „Handel”.
Og det er det siste man ser til Sophie Julie.
