Wilhelmine Margrete ble født 20 og ble døpt[i] lille julaften 1737. Fadrene Præstens Kone Anna Magdalena Flor; Jfr. Edle Marie Bugge; Sersjantene Conrad Antze og Niels Raastad; samt Mr Cort Nicolaisen Alsing i Sandefjord.
Foreldrene var Magnus Poscholand[ii] – han var offiser og av dansk opprinnelse – og Karen Sandby[iii], hennes opphav er helt ukjent. Når Karen og Magnus hadde giftet seg er ukjent, men man kan gjette på at det skjedde i Larvik eller i nærheten, for Magnus hadde vært stasjonert der.
Første barn, sønnen Jens Jørgen, ble døpt[iv] i Sandefjord 16 april 1735. Enda en gutt kom til verden 15 juni 1740, han ble døpt[v] 18 juni.
Familien flyttet et par år senere til Stokke og bodde på Holtan[vi] fra 1743 til 1745. Bygdeboken sier videre at de så kom til Sundby, men de er ikke nevnt som brukere dere. Derimot får man å vite at på den tiden som passer var brukeren
Det var antagelig under oppholdet på Sundby at datteren Marthe Catharina kom til verden – hun ble døpt[ix] 17 juni 1745. Fadrene var Obrist-Lieut. Gunther; Lieutenant Stockfleth; Ulrich Green; Fru Capit. Duuses; og Frøken Skilling.
Sønnen Johan Christopher ble født på ”Nygaard under Wølen” og ble døpt[x] 8 februar 1748. Fadrene ble Capitaine Duus; Krigsraad Krefting og Frue; Cornet Vosgrav; og Margrethe Johanne Bonde;
Og så utviklet altså Magnus karriere seg som beskrevet[xi] til han var kaptein og kompanisjef frem til han døde i 1754. Han ble begravet[xii] 8 mars.
Knappe tre måneder senere ble Wilhelmine Margrete Meklenborg Poscholan konfirmert[xiii] i Stokke. Det skjedde Kristi Himmelfartsdag – 23 mai[xiv] – 1754. Hun er ført opp som nummer en av de 32 pikene som sammen med 34 gutter – broren Thedorus er ført opp først blant dem – utgjorde kullet på 66 ungdommer som kom for presten denne våren.
Efter at Karen solgte gården i 1764, som nevnt i bygdeboken for Stokke, flyttet antagelig familien til Danmark.
Informasjonen er foreløbig ikke bekreftet gjennom bruk av førstehåndskilder, men en dansk webside[xv] virker overbevisende.
I følge denne ble Wilhelmine trolovet 11 desember 1773. Den utkårede var Henrich Drejer i Hasle[xvi] Købstad, Bornholms Nørre, Bornholm – altså langt bort i Østersjøen. I forbindelse med en folketelling fra 1 juli 1787 får man vite at familien var flyttet til Rønne[xvii], hovedstaden, en rundt 10-12 kilometer lenger syd. Her drev Henrich som urmaker.
De hadde fått to barn: Magnus Dreyer (12); Hans Henrich (9). Og i huset hadde de en svenn som het Magnus Holthin (34); en læregutt Poul Jensen (18); tjenestepiken Karne Larsdatter (19); og Stina Madsdatter, en 8 år gammel pike ” taget til opfødning”.
1 februar 1801 – igjen en folketelling – forteller at familien er tilbake i Hasle der de bor i Storegade 17. Matematikk er ikke folketellernes største fortrinn: på de fjorten årene er Henrich blitt 7 år eldre, mens Wilhelmine – som var jevngammel med ham i 1787 – er eldet med 12 år: begge dele i motsetning til de knappe 14 som faktisk er gått. Denne gangen får man dessuten vite at Henrich har en militør bekgrunn – han er kaptein.
Wilhelmine ble enke 24 februar 1809, og levet selv ikke så mye lenger. Hun døde på sensommeren og ble begravet 24 august 1809.