1735-28 Karen Nielsdatter

Karen kom til verden utpå høsten og ble døpt[i] 20 november 1735. Da fikk hun fadrene Johanne Olsdatter Mørck, Jancken Tideman; Guttorm Christensen; Niels Aane; og Anders Nielsen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Niels Andersen[ii] og Ingeborg Nielsdatter[iii]: han er sannsynligvis den samme som Niels Andersen Grøn, som Torkel Fagerli^[iv] beskriver slik:

 

Han må ha kommet ganske langt ganske fort for en innvandrer: i 1731 var han taksérborger[v] og i disse årene ble han ilignet, 1729 til rd 1-0, 1730 rd 2-0, 1731 rd 1-2. 

Ingeborg Nielsdatter var datter av en matros i Vestre Halsen; Hun og Niels Andersen trolovet[vi] seg 21 august 1732 og bodde da i Sandefjord. I forbindelse med trolovelsen oppgis Ingeborgs fulle navn å være Ingeborg Nielsdatter Smidt.

Første barn, Hans, ble døpt[vii] 11 april 1734. Efter Karen ble det en søster, denne så då dagens lys på den kaldeste tiden av året og ble døpt[viii] 26 februar 1737. En tredje søster meldte sin ankomst 11 november og ble døpt[ix] 14 samme måned. Hun fikk navnet Inger.

Moren, Ingeborg, døde i barsel 21 og ble begravet[x] 25 november 1739 hun ble oppgitt år være 39 år gammel. Det ble skiftet efter Ingeborg, det ble registrert 30 november 1739, og allerede 5 desember samme år ble skiftet[xi] bekreftet, så det kan ikke ha være svært komplisert. Og ganske riktig: de eneste arvingene er mannen Niels og de fire barna Hans; Karen; Berthe Maria; og Inger.

Det er antagelig faren som trolover[xii] seg med Margrete Hansdatter 16 januar 1740, med fire nokså små barn trengte han nok hjelp[xiii]. Niels Andersen tilhørte antagelig de bedre kretser i byen: en av kausjonistene var Cort Nicolaisen Alsing: han var ikke av de rikeste i byen men betalte mer skatt enn de fleste[xiv]. Peder Willumsen faktisk en anelse mer: begge betalte i 1729 ca. 2.4 % av all skatt i Sandefjord, men byens rikeste mann, Monsieur Ole Rasmusen Alsing, betalte mer enn 18. En kvinne som muligvis var Peder Willumsens mor betalte, for seg selv, 3.6%.

Farens vielse[xv] til Margrete Hansdatter fant sted 1 februar 1740, og snart det ble flere barn: Berthe ble født 29 januar 1741 og døpt^[xvi] «Festo Purific’s» – det er det som kalles Kyndelsmesse[xvii]. Neste barn var en gutt. Han kom til verden 3 desember 1742 og ble døpt[xviii] 5 samme måned.  Tredje barn meldte sin ankomst 14 april 1744 og ble døpt[xix] 3 søndag efter påske: navnet ble Johannes[xx].

Kari Nielsdatter i Sandefjord ble konfirmert[xxi] 18 søndag efter trefoldighet i 1752, og er ført opp som nummer to av 32 piker; medregnet de 29 guttene var de 61 ungdommer for presten denne høsten.

I 1762[xxii] finner man faren og stemoren i hus nummer 31 i Sandefjord: av barna nevnes nettopp Inger som eventuelt er av Niels tidligere ekteskap, og Johannes: de to andre var vel fløyne på denne tiden. I tillegg finner man Barbra Andersdatter i huset – hun er klassifisert som «andre» – kanskje en leieboer. Dersom Karen hadde bodd hos dem ville hun være nevnt, for hun var over tolv år. I samme skattemanntall[xxiii] finner man i Larvik og Sandefjord tre kvinner med rett navn, men bare en er ugift: Karen Nielsdatter er Pige hos Michel Wright, antagelig bosatt i Larvik. Der i huset finner man også Elisabeth Hellevad og Else Jansdatter, begge benevnt «Andre». Selv om navnene Wright og Hellevad begge kan forbindes med Sandefjord er det litt tynt som grunnlag for en sterk konklusjon: men mulig er det at dette er riktig Karen.

Karens far, Niels Andersen, døde 9 juli 1763 og ble begravet[xxiv] 14 samme måned. Han ble 86 år gammel. I skiftet[xxv] efter ham bekreftes det at Karen var i Larvik: «tjenende hos Sr: Michel Wrigth». Både faren og moren for bekreftet familienavn: faren heter, ikke overraskende, Grøn; mens stemoren er gitt navnet Blom.

Hvor det ble av Karen efter 1763 er ukjent.