Karen – den andre piken i denne familien som fikk dette navnet – ble født 16 september 1744 og døpt[i] 21 samme måned. Denne gangen var fadrene Mad: Kirsten Wrigt, Sr hans Christensens i Sandefjord; J: fr: Johanne Kjelman; Gen: Adj: Lieut: Hans-Carl Braun; Msr Anders Knudsen Mørch i Sandefjord; og Anders Uldrichsen Wrigt fra Laurwigen.
Foreldrene var Knud Hansen Hellevad[ii] og hans annen kone, Margrethe Ulriksdatter Wright[iii]. Nøyaktig når de giftet seg er ukjent – hun var fra Larvik og kirkebøkene mangler for denne perioden.
Første kone var Karen Abrahamsdatter Bøckman, datter av Abraham Bøckman – «borger og negotiant» i Larvik – og Elsebeth Christensdatter. Dette ekteskapet må være inngått før november 1727, for 19 den måneden ble sønnen Hans døpt[iv] i Sandar kirke.
Knut var en fremtredende borger i Sandefjord:
Om det ble noen flere barn er usikkert, men bare Hans er nevnt i skiftet[vi] efter moren som døde ung – 27 år gammel – og ble begravet[vii] 22 mai 1733. Som det står i kirkeboken, ”22 May begravet, Knud Hansens Heldevads hustru fra Sandefjord, gammel 27 aar. Ringet, og i Kirken begravet”.
Det første barnet av ekteskapet med Margrethe var Karen, oppkalt efter Knuds første kone, og hun ble døpt[viii] 10 januar 1736. Karen levet ikke opp. Knappe tre uker gammel døde hun i Sandefjord og ble begravet[ix] 27 januar.
Første sønn kom til verden sommeren 1738, nærmere bestemt 20 august med påfølgende dåp[x] 22 samme måned. Han fikk navnet Uldric efter morfaren. Johanne var et drøyt år yngre og meldte sin ankomst 23 september 1739. Hun ble døpt[xi] 28 samme måned. Johanne levet ikke opp. Knappe tre måneder gammel døde hun 22 desember 1739 og ble begravet[xii] annen juledag – «Fer. II. Nat. Christi». «nata quippe d:23 Sept h.a.» er det tilføyet: sikkert født 23 september dette år.
Så fulgte to gutter. Abraham ble født 29 oktober og hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble bekreftet 3 november 1740, Johannes kom til verden 15 og ble døpt[xiv] 19 mars 1742.
Ikke færre enn fire døtre fulgte de neste årene. Anne[xv] ble født 27 juli og døpt[xvi] 2 august 1743, dernest «vår» Karen. St Hansaften to år senere, altså 1746, så Kirsten Margrete dagens lys. Hun ble døpt[xvii] 28 samme måned. Året efter, 1747 ble Johanne Elisabeth født 4 september og døpt[xviii] 7 samme måned. Flokkens yngste var en gutt. Han fikk navn efter faren og ble hetende Knud. Han ble født 15 og døpt[xix] 20 august 1751.
Da var Knud Hansen Hellevad allerede død. Det skjedde 10 januar 1751; han ble begravet[xx] 18 samme måned – 47 år og 8 måneder gammel. For en gangs skyld har presten føyet til en fødselsdato i forbindelse med dødsfallet: 20 april 1702. Det kan også se ut som at Knut døde om kvelden, ved ti-tiden.
Det er ikke sagt noe om Hans’ dødsårsak, men det er notert at han døde «10 Dage eft. Sin sal Fader».
Det ble skiftet[xxi] efter Hans, og i den forbindelsen er Karen nevnt som halvsøster – ved siden av 13 andre mennesker som er arvinger eller «andre» – den siste er Karens kategori. Det var vel ellers ikke så mye å arve efter såpass ung mann, og «Noe av boet solgt ved auksjon allerede 13.05.1752».
Året efter døde storebroren Uldric 7 januar, noe over tretten år gammel – han ble begravet[xxii] fredag 14 samme måned.
Moren ble boende i Sandefjord og man finner henne i listen[xxiii] over de som må betale ekstraskatten i 1762.
Karen Knudsdatter Hellewad ble konfirmert[xxiv] 18 søndag efter trefoldighet i 1760. Hun er ført opp som nummer to av de 33 pikene fra Sandeherred – og av de seks Sandefjordspikene blant dem. Medregnet guttene var de 61 ungdommer for presten denne høsten.
Hvor det så ble av Karen er ukjent. Noen websider[xxv] holder på at hun døde i 1794 – men det er ikke funnet noe belegg for det.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650547.jpg