Reserve-losen i Sandefjord Christen Rasmussen[i] og konen, Kirsten Jensdatter[ii], hadde giftet seg i 1800, og aaret efter bodde de i hus nummer 22 i Vestre Gate og selv om de ikke hadde egne barn hadde de tatt til seg en gutt paa fem aar, Gunder Giertsen[iii].
I 1802 fikk paret sönnen Jens Kristian[iv] og i 1804, Hans Jörgen[v], för datteren Anne meldte sin ankomst i 1806.
Anne ble födt 18 og döpt[vi] 28 august 1828 og fikk fadrene Inger Nielsdatter; Anne Marie Waale; Hans Rasmussen; Petter Nielsen; og Anders Andersen Grőn de fleste, om ikke alle, fra Sandefjord.
Paa to-aars dagen sin i 1808 fikk Anne en lillebror; Gert Christian ble födt 18 august og döpt[vii] 3 september 1808 med fadrene Maren Sophie Knudsdatter; Kristine Pedersdatter; Jens [NN]; Christen Lorentz Sörensen; og Seylmager Hauff.
Enda to aar senere fikk Christen og Kirsten en tredje sönn, Sören Lorentz, han ble födt 9 april 1810 og döpt[viii] 4 mai samme aar og ved denne anledningen ble fadrene igjen Maren Sophie Knudsdatter; samt Emilie Waale; Ole Thommesen Pouss; Kristen Lorentz Sörensen; og Jakob Sörensen, alle fra Sandefjord.
Fjerde sönn og femte barn ble hetende Reinert. Han var födt 27 november 1812 og döpt[ix] 22 januar 1813 og fikk da fadrene Dorte Hansdatter; Berte Giertsdatter; Povel Larsen; [NN] Lundberg; og Jakob Berg – alle fra Sandefjord.
Saa gik det nesten seks aar för sistemann ble födt – det kan vel tenkes aa ha värt noe som er gaat galt i mellomtiden – i 1819. Christian ble födt 16 oktober det aaret og döpt 7 november med fadrene Maren Olsdatter; Gunnil Hansdatter; Lorns Christian Schröder; Gunnar Giertsen; og Jens Christian Christensen – alle fra Sandefjord.
To aar senere döde Kirsten; hun gikk bort 10 og ble begravet[x] 16 april 1821.
Et halvt aar senere ble Anne konfirmert[xi], det skjedde 15 söndag efter trefoldighet – 30 september – 1821. Hun ble – med karakteren meget god flid – nummer 11 blandt 29 piker i kullet. Som nesten alle de andre var hun blitt vaksinert av Tveten.
Tre uker för konfirmasjonen var det blitt lyst for faren og hans annen kone, den 23 aar gamle Gunnil Hansdatter[xii] fra Sandefjord. Som forlovere hadde de Anders Larsen og Torsten Johannesen, begge fra Sandefjord. Vielsen[xiii] fant sted 16 November.
Dette paret fikk en rekke barn sammen i aarene som kom, mens Anne tapes litt av syne frem til man finner henne som brud i 1832. Det ble lyste for henne og Thor Pedersen fra Sandefjord den 6 november 1831; forloverne var Christen Rasmussen og Peder fra Kamfiord og vielsen[xiv] fant sted 6 januar aaret efter.
Förste barn fulgte 17 oktober 1732; det var en gutt som ble döpt av Malene Graff i närvär av Karen Helene Kruge og Christen Rasmussens kone. De ga barnet navnet Johan da daapen[xv] ble bekreftet i kirken 13 januar 1833 med fadrene Karen Helne Kruge; Joahnne Pedersdatter; Christen Rasmussen; Giert Christian Christensen; og Sören Lorentz Christens – alle, ser det ut til, fra Sandefjord. I forbindelse med daapshandlignen blir det klart at Thor, av yrke, var matros.
Neste barn var Povel Christian. Han ble födt 11 september 1834 og döpt[xvi] 11 januar 1835. Christen Rasmussen; Anders Larsen; og Kjöpmann Niels Olsen Paust. Ogsaa dette barnet var hjemmedöpt, igjen av jordmor Malene Graff.
Omkring to og et halvt aar senere viser tredjemann seg: Anders ble födt 2 mars og döpt[xvii] 11 juni 1837. Naa er faren Thor blitt styrmann. Fadrene, denne gang, var Konen Gunnild Hansdatter; Pigen Karen Marie Jacobsdatter; Halvor Wiger; Snedker Jacob Andreasen; og Erik Tolfsen. Ogsaa Anders var blitt hjemmedöpt, men av Marie Larsen.
Det er ikke funnet noen begravelse eller annet belegg for det, men det er sannsynlig at Thor döde engang mellom midten av 1837 og 1843 – og helst näremere det siste – for 3 januar vies[xviii] Anne paa ny, denne gang med Lars Jacobsen Moe, en ungkar bosatt i Sandefjord som var et aar eldre enn henne. Forloverne var Jakob Larsen Moe og Christen Rasmussen – som ogsaa var oppfört som brudgommens og brudens far.
Förste barn var en pike, Johanne. Hun ble födt 31 mars og ble döpt[xix] 28 april 1844 og fikk fadrene Maren Pedersen; Kirsten Christensdatter; Hans Jörgen Christensen; Seylmager Nilsen Ström [?]; og Abraham Jacobsen Moe. I forbindelse med denne daapen oppgis Lars aa väre ”underfogd” av yrke.
Tre aar senere, 3 juli 1847, fikk paret sönnen Jacob Torvald som ble döpt[xx] 12 september samme aar og med fadrene Grethe Jacobsen; Johanne Christensdatter; Möllermester Halgreen; Garvermester Olsen; og Garversvend Abraham Jacobsen.
Det ble visst ikke flere barn i dette ekteskapet men i 1865[xxi] finner man paret i Bjerggaten – gaardnummer 36 – der de blandt sine egne barn, og de Anne hadde fra sitt forste ekteskap ogsaa hadde en pleiesönn paa 16 aar som het Ole Olsen. Fire barn hadde de i huset: Paul Christian var naa 32 aar gammel og styrmann, mens hans yngre bror Anders allerede var skipper. Thorvald – Jacob Thorvald, maa det väre – var ogsaa sjömann, mens Johanne ikke har noe yrke oppgitt. Selv om det ikke er noen stilling oppgitt for Lars maa de ha hatt det noenlunde ökonomisk, for husholdet inneholder ogsaa en tjenestepike, Augusta Aurich [?], paa 19 aar og opprinnelige fra ”Walöe”
Lars Jacobsen, 60 ½ aar, forhenvärende Skolelärer og Underfoged, döde av lungebetennelse i Sandefjord 7 og ble begravet[xxii] 14 mai 1867.
I 1875[xxiii] er Anne Jacobsen – hun bruker bare mannens efternavn naa – i Bjerggaten 36 der ogsaa datteren Hanna bor. Anne oppgies aa väre ”Jordemoder for Sandefjord” – det er ikke klart naar hun tok over fra Malene, eller om der var noen i mellom – mens datteren er ”Modehandlerinde”. Pleiesönnen Ole Olsen er fremdeles der men har ikke noe yrkeoppgitt, og i tillegg er der en fem aar gammel pleiedatter, Laura Jakobsen. Fremdeles er vel ökonomien saa noenlunde: Anne har raad til en tjenestepike: femtenaaringen Nikoline Amalie Andersdatter fra Sandar.
Efter dette er ingen av disse personene aa finne.
