1786-1 Andrea Andreasdatter

Andrea ble født 26 januar 1786 og døpt[i] 2 februar samme år. Hun fikk fadrene Anne Maria, Hendrich Wejers; Hanne Maria Nielsdatter; Hans Ellefsen; Christian Ellefsen; og Abraham Mortensen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Karen Jørgensdatter[ii] og Andreas Ellefsen[iii] – de hadde giftet[iv] seg åtte år tidligere, 26 februar 1778 – efter å ha vært trolovet siden 23 mars året før – uvanlig lenge i denne tiden. 7 september følgende år, 1778, fikk paret sin første sønn, denne kalte de, efter farfaren, Ellef [v]da han ble döpt[vi] den 12 september; Dorte[vii]; hun ble født 3 og døpt[viii] 8 september 1781. Det er tvilverdig om noen av disse vokste opp – men de få og ingen sporene som er sett efter dem er utilstrekkelige til å trekke konklusjoner.

22 februar 1784 ble enda en pike – Andrea – født; hun ble döpt 29 samme måned, men døde allerede året efter, og ble begravet[ix] 28 juni 1785.

Efter «vår» Andrea ble det også en pike, Olea, som ble født 28 desember 1788 og døpt[x] 6 januar 1789, og så fulgte to gutter: Ole Christian ble født 24 oktober og döpt 3 november 1790, Mathis kom til verden 22 februar 1794 og ble döpt[xi] 1 mars.

Matros Andreas Ellefsen – husbonden i en liten kjernefamilie med fire medlemmer – konen Karen Christine Jørgensdatter, sønnene Ole Christian og Mathis – bodde i 1801[xii] i hus nummer 8 i Østre Gade.

Samme år ble Andrea konfirmert[xiii], det var på Allehelgensdag, altså 1 november. Hun fikk karakteren bravo og er ført opp som nummer 18 av de 18 pikene i kullet. Med 21 gutter var de 39 ungdommer.

På denne tiden og enda tidligere var Andrea allerede ute av barndomshjemmet: ved folketellingen i 1801[xiv] finner man henne som tjenestepike hos Ole Nielsen Gogstad i hus nummer 16 i Østre Gade. Hun hadde en litt eldre kollega, den 20-årige Kirsti Larsdatter, og ved siden av dem en som ikke var tjenestefolk men som sikker hjalp til, «Tambour ved 2det aggerhuuske inf. regt.», den 23 år gamle Hans Hansen som leiet i huset. Husbondens familie var både ung og forholdsvis stor: konen var den 28 år gamle Anne Hansdatter og deres felles barn Else Maria (7); Hans (5); Helvig Maria (3); og Niels (1).

Hva som så skjedde i Andreas liv er hyllet i slør de neste 25 årene inntil man antageligvis finner henne igjen i hus nummer 2 i Sandefjord ved folketellingen i byen i 1825[xv]. Nå er hun gift med den 7 år eldre matrosen Ole Steenersen og hun har tre barn – men om de er felles med Ole er ikke kjent. Barna var Johan Martin (9); Anders (5); og Nicoline Kirstine (1). Ingen av barna synes å være født lokalt.

Hvor det ble av Ole er ukjent – men Andrea ble betegnet som enke da hun døde, selv om ingen begravelse er funnet for ham, så han kan vel ha blitt borte under en sjøreise.

Andrea Andersdatter, Stenersens enke, døde 15 november 1864 og var da 81 år gammel – sier kirkeboken. Dødsårsaken var «Alderdoms Svækkelse» og hadde det ikke lett, hun ble betegnet som fattiglem. Hun ble begravet[xvi] 22 november.

Sønnen Johan Martin levet muligvis i Sandefjord efter henne, men han døde selv 27 juni 1865: han «Falt over Bord fra Skibet Lovise af Sfj: ved Dragøe og druknede. Ifølge anmeldelse af Skibets fører.» Han ble ikke begravet[xvii] i Sandar.