Peder ble født i Lardal og ble døpt[i] i Svarstad kirke 14 søndag efter trefoldighet, 30 august, 1753. Faren var Andreas Wright og fadrene ble «Min Kone»; Olea Wright; [NN] [NN]: Paul Gåserød; og Sergeant Schorber.
Det kan ha vært flere svangerskap men første bror av Peder kom til verden i Lardal i 1756 og ble døpt[ii] 9 april det året. Denne gangen får man vite at faren er Monsieur Andreas Wright – og denne gangen blir også morens navn nevnt: hun er Johanne Wright. Fadrene ble Birthe Sophie Bjerregaard; Jomfru Olea Wright; Anne [NN] Eye; Monsr Lars Wright; og Lars Stygelsen [?] Svarstad.
To år senere fulgte en søster. Som den siste i Lardal det kirkeåret ble hun døpt[iii] 1 desember 1758 og fikk fadrene Georg Fladstrup; Paul Gaaserød; Sørine Paulsdatter Gaaserød; Martha M Fladstrup; og anders Korsgata. Mane år senere er det føyet til en notis om hennes videre liv og, il slutt, død: «Antoinette sal: Heidemark, fød Wright, død i Hedrum den 1 September 1838».
Kirkeboken for de årene da man kunne tenke seg at Peder ble konfirmert synes å være gått tapt, men han må jo ha blitt konfirmert – ellers ville han ikke ha kunne gifte seg, noe han ble. Riktignok er det ikke funnet noe bryllup.
Den utvalgte var Johanne Bredine Hansdatter Baccher, hun var datter av Sr Hans Baccher i Holmestrand og ble døpt[iv] 14 august 1765. Som fadre fikk hun Mad Bodel H: Thurman; Jomf: Friderica Lovisa Thurman; Hr Assessor Morten Müller; Mons Hans Hansen; M Lar Bøchman; og M Jens Bugge.
Første barn, Johanne Ericha, ble født i Sandefjord, hjemmedøpt[v], og døde 3 juli 1784.
Johanne Ericha ble begravet[vi] onsdag 7 juli 1784.
Det hadde nok vært en vanskelig fødsel, for bare en uke senere døde moren. Johanne Bradine Bache ble 18 år og elleve måneder gammel og ble begravet[vii] 19 juli 1784.
Peder giftet[viii] seg påny litt mer enn to år senere. Denne gangen fant han kone i Åsgårdsstrand, der han ble viet til Jomfrue Karen Kierstine Lorentzdatter Lemvig. De hadde kongelig bevilling og seremonien fant sted hjemme hos Karen Kierstines mor, Madam Sal. Lorentz Lemvig. Som kausjonister og forlovere hadde de Hans Backer og H. Nielsen. I forbindelse bed bryllupet får man også et yrke for Peder: ikke overraskende er han handelsmann i Sandefjord.
Paret slo seg ned i Sandefjord, og fikk sitt første barn der. Det var Johan Brede og han kom til verden 8 april 1788. Gutten ble døpt[ix] 12 mai samme år og fikk da fadrene Mad Else Kirstine Lemvig fra Aasgaardsstrand; Jomf: Johanne Kirstine Kielman, Sandefjord; Sr Hans Backer, Holmestrand; Sr Ejleert Bruun, Sandefjord; Sr Andreas Christian Wrigth fra Gaaserød i Ladahls Sogn; og ugk: Adoplph Riddervold fra Holmestrand.
Johan Brede Petersen levet ikke opp. Han døde 1 ¼ år gammel 14 juli 1789 og ble begravet[x] 16 samme måned.
Da var Karen Kierstine gravid igjen, og fødte datteren Johanne Bredine et par måneder senere, 17 juli 1789. Johanne ble hjemmedøpt og dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 21 august samme år. Da fikk hun fadrene Helvig Kirstine, Sr Waales; Jomfr: Rijborg Magrethe Kjelman; Hr Wisiteur Berg; Hr Wilhelm Hvidt; og Sr Wilhelm Olsen – alle fra Sandefjord.
Det er usikkert hva som så skjedde, men noe fikk Peder til å gi avkall på livet som handelsmann i Sandefjord – og skipper, ser det ut til – og flytte til Lardal.
Det er litt uklart hvorfor han gjorde det, men våren 1790 ble det rykket inn et par annonser i Norske Intellgenssedler[xii], de stod på trykk 5 mai:
I samme nummer finner man enda en annonse om en auksjon, denne gangen av fast eiendom, annonsen[xiii] ble gjentatt 2 juni:
” Torsdagen den 24de Junii förstkommende om Formiddagen Klokken 11 slet, bliver efter Hr. Peter Wrights Begäring, foretaget offentlig Auction udi hans tilhörende og iboende Gaard i Sandefiord i Laurwigs Grevskab.
Hvorvidt disse auksjonene var forårsaket av finansielle vanskeligheter eller simpelthen et resultat a en beslutning om å forlate byen er ukjent – men man finner, for å foregripe begivenhetenes gang litt, den tidligere koffardi-kapteinen Peder i Lardal i 1801[xiv], på gården Helgeland i Styrvoll annex der han holder seg med hele 7 tjenestefolk, samt en «Børneoppdagerske» til å se til de efter hvert 9 barna. Av en eller annen grunn bestemte Peder seg til aa vende hjem til bygden der hans bror Lars[xv] og deres 76 år gamle mor, Johanne Wright, bodde på gården Gaasserud. Som Peder hadde Lars vært på sjøen i sin ungdom, og blitt styrmann før han bega havet.
Og der, i Lardal, ble sønnen Laurentz Christian Lemvig født i 1791. Han ble døpt[xvi] 11 september og fikk fadrene Madame Johanne Wright; Jmfru Johanne Kielman; Monsieur Andreas Christan Wright; [NN] [NN]; og [NN] Frederic Christian Otto Blichfeld. Mens folketellingen kaller barnet ”Laurentz Christian” er kirkeboke helt klar: ”barnets Navn Andreas Christian”. Kanskje folketelleren gjorde en feil, kanskje preste, kanskje ombestemte foreldrene seg underveis.
En yngre bror, Christian Pettersen Suttoft fulgte senhøstes 1792 og ble døpt[xvii] 7 november. Fadrene ble Fru Antonette Heidemarch; Madm Else Maria Warmo; Hr Capitain Heidemarch; Hr Johan Wright; og Ole Warmo.
Nok en gutt ble døpt[xviii] tidlig i mars 1796 og fikk navnet Hans Holmboe. Fadrene ble Fru Heidemarch; Johanne Christine Wright; Christian Heidemark; Sr Petter Wright; og Sr Lars Wright.
Senvåren året efter ble det en datter som ble døpt[xix] 21 mai 1797 – hun fikk navnet Johanne Elisabeth og fadrene Barbro Gunnersdatter Grini; Anne Berstaas; Jacob Asbiørnsen Grini; Haagen N Eje; og Matthis N Styrevold.
Og to år senere, Anne Maria Benedicta. Hun kom til verden senhøstes 1799 og ble døpt[xx] 17 november det året. Fadrene var Mad Johanne Catarine Wrigth; Jomfru Anne Maria Dietrichs; Lieutenant Dietrichs; Torsten Olsen; og Jacob Asbiørnsen Grinie.
Ved folketellingen i 1801 finner man Peder og familien på gården Helgeland i Annexet Styrwold i Lardal. Det vil si – det er to barn som ikke ennå er funnet i kirkebøkene: Andreas Christian som er ti år gammel og Else Christine Holmboe som er åtte. Om det er fordi letingen har vært utilstrekkelig nøye eller fordi barna rent faktisk kom til verden annetsteds er usikkert – uten adgang til bygdeboken eller tilsvarende vil svaret fortsatt være tvilverdig. Men de er der altså i 1801!
Gården må ha vært nokså betydelig som det er gått frem ovenfor, og i tillegg til «kjernefamilien» fant man Ole Olsen og konen Anne Olsdatter, et eldre par der han er ” Bonde og bruger endeel af gaarden som ophold” og har to tjenestefolk til å hjelpe seg; samt en husmann, Niels Jonasen og konen Marie Gulbrandsdatter, et middelaldrende ektepar med to barn, og tilslutt indersten Olea Sørensdatter – hun er 64, enke og ”Vanfør nyder lægd”.
Efter folketellingen er det få om noen spor i de kildene som er tilgjengelige elektronisk. Neste gang man kommer over familien er i forbindelse med at Karen Kierstine, konen, gikk bort. Hun døde 9 og ble begravet[xxi] 20 november 1827.
Hvornår Petter selv døde er ikke bragt på det rene – enkelte steder på internett oppgir 18 desember 1826, men det er ikke funnet noe belegg for det.
