95 Anne Sophie Andersdatter

Anne Sophie var, i 1801^[i], yngste datter av den 40-årige matrosen Anders Simensen og konen hans, Idde Thorsdatter. Familien bodde i hus nummer Østre Gade i Sandefjord, sammen med svigermor^[ii], Oline Tolvsdatter, to andre barn, samt en enke^[iii], Helvig  Pedersdatter, og dennes voksne sønn^[iv], Peder  Johansen matros og en kollega av husets herre.

Anne Sofia ble født 8 oktober 1798 og døpt[v] 9 dager senere, den 17 oktober, og fikk da fadrene Anne Thorsdatter Klavenes; samt Kirsten Margrethe Johannesdatter; Anders Lascken; Ole Simensen; og Peder Johannesen – alle fire fra Sandefjord.

Anders Simensen må ha avgått ved døden en gang før 13 april 1804, dagen da et skifte^[vi] efter ham ble åpnet, men det er ikke lykkes å finne begravelsen i kirkeboken for Sandar og han kan vel ha blitt borte på sjøen.

Anne Sofie ble konfirmert[vii] 17 søndag efter trefoldighet i 1813. Hun fikk karakteren maadelig og er ført opp som nummer 27 av 27 piker; medregent gutten var de 57 ungdommer for presten denne høsten.

I 1801 var der, i Sandherred, kun én Anne Sophie. I 1823, finner man at en Anne Sophie Andersdatter gifter^[viii] seg med Michael Svendsen Brekka: Anne Sophie er bosatt i Sandefjord. Som forlovere hadde de Jørgen Aarø og Christopher Hendrichsen, Styrmand.

Paret bosatt seg i Sandefjord, der første barn – en sønn – kom til verden 11 oktober 1824. Anders ble døpt[ix] annen juledag samme år, og fikk da fadrene Randi Svendsdatter, Sandefjord; Kisten Olsdatter, Sandefjord; Sveno Sørensen Brekka; Anders Larsen, Sandefjord; og Simen Christen Andersen.

Nokså snart efter dette – de er ikke nevnt i folketelling for Sandefjord i 1825 – flyttet Anne Sophie og Michael til Preste-ejet. Der ble Magnus født 28 april 1827. Da han ble døpt[x] 17 juni samme år var fadrene Karen Clausdatter Præsteejet; Karen Mathisdatter Raastad V; Torger Olsen Præsteejet; Daniel Pedersen, Sandefjord; og Thor Svenosen Brækka.

Så gikk det noen år til husmann Michael Svenosen på Prestegårds-eiet og Anne Sophie Anundsdatter – for anledningen har kirkebokføreren gitt henne en ny avstamning – fikk sønnen Mathis 25 oktober 1832. Gutten ble Hjemmedøpt av jordmoren Malene Graf; Madame Haraldsen; og Hans Henningsens Kone. Dåpen[xi] be bekreftet i kirken 28 desember samme år og fikk da fadrene Anne Thorsdatter Brække; Karen Paulsdatter; Fiskeren Elias Nielsen Nyboe; Simon Christian Andersen, Sandefjord; og Elef Christophersen, Sandefjord.

Siste barn skulle bli en pike. Maren Kirstine ble født 7 april 1839 og hjemmedøpt – som sin eldre bror – av Malene Jordemoder. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken 20 mai og da var fadrene Dorthe Hansdatter, Sandefjord; Karen Povelsdatter Kirkeroa; Søren Andersen Strand; Torger Olsen Præstejet; og Jens Thorsen Gallis.

En 47 år gammel gift matros døde på Prestegårdseie 22 juni 1843. Han het Micael Svenosen Brekka, og ble begravet[xiii] 28 samme måned.

I 1865[xiv] lever Anne Sophie fremdeles, hun bor på Kottet – gjetningsvis den plassen hun og Michael bodde på i åren som var. Der hadde sønnen Magnus overtatt bruket, og var gift med Fredrikke Johanne Johannesen – hun var fire år eldre enn ham og opprinnelig fra Bamble. De hadde fem barn: Anne Sophie (14); Carl Johan (13); Marie Johanne (11); Emil (8); og Hulda Margrethe (4).

Anne Sophie er ført opp som en separat husstand, og i den bor også en ung snekker som leieboer. Han heter Gullik Paulsen Napperød, og er 27 år gammel.

Lorens Berg[xv] forteller at «Kottet var stuetomt oppi skogen», og lå under Prestegården.

Fire år senere, 3 januar 1869, døde Anne Sofie Brekka, enke efter Mikael Svenosen Prestegaards Eiet. Hun var 67 år gammel. Begravelsen[xvi] fant sted 11 januar.