84 Johannes Nielsen Grøn

Johannes livnærte seg, i 1801[i], dels som fisker, dels som vertshusmann sammen med sin annen kone – Anne Knudsdatter Hellevad – og tre barn fra sitt første ekteskap. Han bodde i hus nummer 18 i Østre Gade, som senere fikk adressen[ii] Skippergaten[iii] 6. De hjemmeboende barn var Hans (24) som var fisker som sin far; det var også Lars (16); mens Kirsten Margrethe (21) simpelthen er notert som «ugift». Andre beboere var tjeneste            folkene Cornelius Andersen som var 27 og dessuten «Soldat ved 2det aggerh. inf. reg.» samt Elen Maria Christiansdatter, som var 24. Begge var ugift.

I ministerialboken for Sandar for 1744 finner man innført dåpen[iv] av en Johanes, sønn av Niels Andersen i Sandefjord og dennes hustru Margrete Hansdatter; gutten var født 14 april, og ble døpt tredje søndag efter påske. Fadrene var Berthe-Sophie, Bendt Nielsen, Adriane Andersdatter, Christopher Olsen, Guttorm Olsen, og Anders Larsen, «alle fra Sandefjord».

Foreldrene, Niels Andersen fra Sandefjord og Margrete Hansdatter, hadde giftet seg fire år tidligere. De ble trolovet 16 januar 1740, og hadde da Cort Nicolaysen Alsing og Peder Willumsen som kausjonister – begge var fra Sandefjord. Vielsen[v] fant sted 12 februar samme år.

«Grøn-familien drev i nesten 150 år bunngarnfiske ved Huvik-landet. Niels Andersen Grøn (ca. 1677 – 1763) var opprinnelig fra Bohuslen, men kom som barn til Norge[vi]».

Faren hadde antagelig vært gift en gang før, om ikke to.

Tanken om gjengifte styrkes når man finner at en mann av samme navn, gift med Ingeborg Nielsdatter[vii], fikk datteren Inger 11 november 1739 – og at Ingeborg døde 10 dager senere. Det siste er notert i forbindelse med Ingers dåp[viii] 14 november, da hun fikk fadrene Kari Olsdatter Aane [?]; Marthe Olsdatter Stub; Hans Evensen; Guttorm Christensen; og hans Torsen – alle fra Sandefjord. Ingeborg, som da var 39 år gammel, døde i barsel og ble begravet[ix] 25 november 1739

Niels Andersen Grøn og Ingeborg Nielsdatter Smidt ble trolovet[x] 21 august 1732: som kausjonister hadde de Corth Nicolaysen Alsing fra Sandefjord og Jørgen Jørgensen, sammesteds. Vielsen[xi] fant sted 25 oktober samme år.

To år senere fikk de sitt første felles barn, Hans, som ble døpt[xii] 11 april 1734 og hadde fadrene Mad Dorothea Sophia Lethe, née de Mørck; Anne Lisbeth Ericksdatter Hucherøed; Lars Andersen; Knud Knudsen; og Anders Nielsen – de siste tre fra Sandefjord.

Dernest ble det en pike som da hun ble døpt[xiii] 20 november 1735 fikk navnet Karen og fadrene Johanne Olsdatter Mørck; Jancken Tideman; Guttorm Xistensen; Niels Aanne; og Anders Nielsen – alle fra Sandefjord.

Tredjemann var også en pike, Berte Maria. Hun ble døpt[xiv] 26 februar 1737 og for henne ble fadrene Sissel Antonidatter; Marte Larsdatter [NN]; Hans Evensen; Christopher Olsen; og Rasmus Larsen [NN] – alle fra Sandefjord. Marte Larsdatter og Rasmus Larsen er slektninger: kanskje far og datter, for de har samme «familienavn» – som for ingen av dem har vært mulig å tyde.

Det kan ha vært et enda tidligere ekteskap også: 4 oktober 1732 gjøres det opp et skifte[xv] efter Berte Pedersdatter: ektemannen er Niels Andersen og han beskrives som fisker av yrke. Det er bare én arving til – den 24 år gamle sønnen Anders Nielsen. Berte Pedersdatter var blitt begravet[xvi] 17 juni 1732.

Anders Nielsen Grønd fra Sandefjord ble trolovet[xvii] med Sidsel Mari Anthonisdatter i juli 1732, det nevnes bare en kausjonist, det er Cort Nicolaisen Alsing: i lys av Niels Andersens ekteskap med Margrethe Hansdatter – se ovenfor – der Cort Nicolaisen også var kausjonist er vel forbindelsen til Berte Pedersdatters mann styrket.

Anders Nielsen og Magrete Hansdatter skulle få, minst, tre barn sammen – en pike og to gutter. Den første var Berte. Hun ble født 29 januar 1741 og døpt[xviii] «Festô. Purifi.^s» – det er «Kyndelsmesse – Festum purificationis Mariae, Dies candelarum[xix]» eller, altså Maria renselsesfest[xx] som faller 2 februar. Fadrene hennes ble Berthe Sophie, Bendt Nielsens; Inger Larsdatter; Lars Andersen; Christopher Olsen; og Jacob Olsen – alle fra Sandefjord.

Neste barn meldte seg knapt to år senere, 3 desember 1742. Dette var en gutt og da han ble døpt[xxi] 5 desember fikk han navnet Niels og fadrene Mad Johanne Wilhelmine, Skou-Rider Schraders; Kirstine Marie Nielsdatter Nyrup; Cort Nicolaisen; Peder Andersen; og Søren Pedersen – alle fra Sandefjord.

Tredjemann var altså Johannes.

Johannes ble konfirmert[xxii] 5 oktober 1760. Han er ført opp som den fjerde av de 28 guttene som, sammen med 33 piker, utgjorde kullet på 61 ungdommer denne høsten.

I 1762[xxiii] finner man Johannes’ foreldre i hus nummer 31 i Sandefjord: av barna nevnes nettopp Inger som eventuelt er av Niels tidligere ekteskap, og Johannes: de to andre var vel fløyne på denne tiden. I tillegg finner man Barbra Andersdatter i huset – hun er klassifisert som «andre» – kanskje en leieboer. Johannes’ senere kone Anne Hellevad[xxiv] bodde i hus 37, så de må ha kjent hverandre fra barnsben.

Niels Andersen og konen må ha hatt god råd, eller de var spesielt kristensinnede, eller begge dele: det er notert for dem begge at de «betaler for de fattige» slik at skatten ikke rammer disse så hårdt.

Johannes’ far Niels Andersen døde 9 juli 1763 og ble begravet[xxv] 14 samme måned. Han ble 86 år gammel.

Johannes’ første kone var Anne Marie Olsdatter fra Sandefjord: Han var på Tjøme for å finne henne – hun var fra Ejene.  De trolovet seg ikke, for de ble «Efter Kongelig Allernaadigste Bevilling uden foregaaende Troelovelse og Tillysning hieme i Huuset ægteviede», med forloverne Søren Pedersen fra Sandefjord og Anders Olsen Ejene. Vielsen[xxvi] fant sted 2 desember 1768.

Det første barnet ble født 11 oktober 1769 og døpt[xxvii] Ole Christian den 14 samme måned. Fadrene hans var Jfr Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegården; J: Fr. Anne Knudsdatter Hellewad, Sandefjord; Søren Pedersen, Sandefjord; Lars Jensen; Sandefjord; og Jonas Andersen, Sandefjord.

Neste barn var Niels, som ble født 6 og døpt[xxviii] 12 november 1771 med fadrene Ellen Maria Carl Jacob Werners, Marie-Sophia Knudsdatter, Tollef Matzen, Lars Jensen og Bilo Pedersen, alle fra Sandefjord.

Enken efter Johannes’ far, Margrethe, levet enda to år – som nevnt til å begynne med. Hun ble begravet^[xxix] 23 september 1773.

Sønnen Niels ser ut til å ha dødd som barn, for man finner ytterligere en Niels født 7 og døpt^[xxx] 10 september 1774 med fadre Madame Catrine Marie Msr Willum Hvidts, Inger Marie Sørensdatter, Msr Wilhelm Kjelman, Christoph. Thue og Søren-Lorentz Christensen, alle fra Sandefjord.

Hans ble født 4 mai 1777 og døpt[xxxi] den 10; blandt fadrene finner man Johane Elisabeth Schelven fra Præstegaarden, med andre ord prostinnen selv; Jomfru Elisabeth Kielman; Wilhelm Hvidt, Hendrick Weyer, og Jens Hørbye – alle uten den første fra Sandefjord.

Datteren Kirsten Margrete ble født 9 og døpt 14 oktober 1780, fadrene var Ingeborg Abraham Jacobsens fra Laurvig; Jomfr Ulrica Jacobsdatter Lindgård fra Sandefjord; Søren Sørensen fra Laurvigen; og Lars Jensen og Anders Andersen, begge fra Sandefjord.

I 1787 kjøpte Johannes Nielsen Grøn et «stykke indhegnet udyrket mark kaldt Mellem-Lunden», fra Søren Gulliksen, dette lå på et bruk under Bugaarden – forteller Lorens Berg[xxxii]. Når han flyttet dit er ikke helt sikkert.

«Anna Maria, Johannes Nielsens» døde 29 juni 1789 og ble begravet[xxxiii] 4 juli – samme dag som USAs Kongress vedtok sin annen lov: den ila toll på import av nesten alle varer[xxxiv].

Halvannet år senere giftet Johannes seg på nytt, denne gangen med Anne Knudsdatter Hellevad[xxxv]. Det skjedde 24 februar 1791 – midt i den perioden da den gamle kirken var revet og den nye ikke ferdig (1790-1792)[xxxvi] – så hvor fant vielsen[xxxvii] sted? Hjemme, kanskje. Uansett: de hadde Kongelig Brev og Copulations-Sedel, så det var ganske sikkert i orden på alle vis.

Anne Hellevad var, på denne tiden omkring 48 år gammel, så noen barn ble det ikke i dette ekteskapet.

I 1801 var Johannes 57 år, sier folketellingen – han må ha hatt det forholdsvis romslig, for husholdet inneholder også to tjenestefolk: Cornelius Andersen som var soldat, og Elen Maria Christensdatter[xxxviii]. Man kan vel tenke seg at disse to befattet seg mer med vertshusdriften enn med fiskeriet, og Elen hjelp sikkert til i huset.

Madame Anne Grøn, født Hellevad døde, 73 år gammel, 25 mars 1815. Hun ble begravet[xxxix] 1 april.

Året efter måtte Johannes Nielsen betale sølvskatt[xl] i forbindelse med den nye Norges Bank – han ble ilignet 20 spesiedaler – ikke fyrstelig, men en god slump penger som forteller om jevn velstand.

10 november 1816, halvannet år efter konen Anne, døde Johannes Nielsen Grøn på Lunden, 73 år gammel, og ble begravet 10 dager senere, den 20 november.

Skifte[xli] ble holdt 21 april 1817, og så er det vel ikke så mye mer historie knyttet til Johannes.