372 Ole Wærning

Ole var den to år gamle sønnen til gjørtleren Peder Wærning og hans kone Anne Maria som bodde i hus nummer 34 i Vestre Gate i 1801[i]. Der i huset fant man også Petter Fearnley, 24 og ugift, som «Giørtler svend».

Ole ble født i Sandefjord; det skjedde 11 april 1799, og han ble døpt[ii] en uke senere, den 18 april. Ved den anledningen fikk han fadrene Inger Christophersdatter Søgård; Katrina Hendriksdatter; [NN]; [NN] Gogstad; Niels [NN] og Niels Hansen fra Sandefjord.

Familien ble ikke boende i Sandefjord: «En gjørtler er en håndverker som primært arbeidet i messing, og som trolig laget både støpt og drevet arbeid. Enkelte gjørtlere laget også sølvgjenstander, og noen ble etter hvert gullsmeder[iii]. Det kan ikke ha vært så stort marked for varene hans i Sandefjord, og senest i 1806 flyttet han til Larvik der han døde i 1815[iv]^,[v].

Og dermed er det i Larvik man finner at Ole Pedersen Verning ble konfirmert[vi] i Larvik 28 mars 1813, knappe 14 år gammel.

Efter konfirmasjonen er nok Ole gått til sjøs, for man finner ham beskrevet som «søemand» i forbindelse med at Helene Cecilia Amalia ble født 9 mai og døpt[vii] 8 juni 1823.  Gjennom innførselen i kirkeboken angående dåpen finner man også at Oles kone var Anne Kirstine Pedersdatter og at fadrene var Anne Maria Andersdatter; Anne Maria Christophersdatter; Jørgen [NN][NN]; og Jens Christian Wærning.

Ole og Anne Kirstine hadde giftet seg bare året før, den 18 august 1822 ble de viet[viii] i Larvik. Om Ole er det behørig notert at han er født i Sandefjord, at han er 23, og at han er matros. Det kan også se ut til – men skriften er utydelig – at det er notert at han oppholder seg, eller kan oppholde seg, i Laurvig. Anne Kirstine er også 23, og hun er født i Laurvig, datter av Peder Andersen Pøllen[ix] eller Pollen.

Det har ikke latt seg gjøre å følge Ole videre efter datterens dåp; ei heller Anne Kirstine. Helene, derimot, finner man i folketellingen i 1865[x]: da er hun gift med den enøyde 52 år gamle trondhjemmeren og seilmakeren i Larvik, Joseph Gunerius. Sammen har de minst ett barn sammen, for i huset der de bor er det notert en sønn ved navn Oluf Christan Hansen [sic], han er sjømann – og også enøyd. Pussig nok er det ingen blinde i huset over hvilke disse to kunne herske.

I 1885-folketellingen for Larvik er det ikke lykkes å finne Helene.