33 Andreas Ellefsen

Matros Andreas Ellefsen – husbonden i en liten kjernefamilie med fire medlemmer – konen Karen Christine Jørgensdatter, sønnene Ole Christian og Mathis – bodde i 1801[i] i hus nummer 8 i Østre Gade.

Andreas var født 25 og døpt[ii] 27 april 1747 som sønn av Ellev Mattiæsen fra Sandefjord og konen Dorthe Andreasdatter. Ved dåpen fikk han fadrene Mad: Maren, S^r P: Corn: Bøchmans; Wiwike Clausdatter Kemler fra prestegården; S^r Joh. Mørck fra Sandefjord; Studiosus Rasmus Kjelman og Jacob Pedersen – også fra Sandefjord.

Foreldrene hadde trolovet seg 15 desember 1744. Som kausjonister hadde de Sr^s Johannes Mørch og Povel Conrad Bøchman i Sandefjord. Vielsen[iii] fant sted 7 januar 1745.

I 1762[iv] finner man Andreas hos foreldrene i hus nummer 58 i Sandefjord, der er også en yngre bror – Christian Ellefsen – og Jonas Fosberg, notert som «andre» men sannsynligvis en leieboer, og Jonas hustru Anne Malene Hansdatter.

Da Andreas var tredve – knapt – giftet han seg med Karen Christine. Vielsen fant sted[v] Palmesøndag 23 mars 1777, og paret hadde kausjonistene Lensmann Toer Truelssen Brønnum og Mester [?] Smed Peder Hansen [?]Hagenæs.

7 september følgende år, 1778, fikk paret sin første sønn, denne kalte de, efter farfaren, Ellef da han ble døpt[vi] den 12 september; han fikk fadrene Sørine, Asbjørn Salvesens; Helene Nielsdatter fra prestegården; Johannes Nielsen; Tollef Madsen; og Monsr Selgen Rudtvedt; all uten Helene Nielsdatter fra Sandefjord.

To år senere fikk Andreas og Kirstine datteren Dorte; hun ble født 3 og døpt[vii] 8 september 1781; som fadre fikk hun Maren Sophie Søren Christensens; Karen Olsdatter; Peder Eliasen Lascken; Mads Hansen og Jeremias Andræasen; alle fra Sandefjord.

Ingen av disse to barna har latt seg spore senere, hverken levende eller døde, men det kan nok antas at de ikke fikk leve opp og at det er grunnen til de ikke er funnet.

22 februar 1784 ble enda en pike, Andrea, født; hun ble døpt 29 samme måned, og fikk fadrene Inger Maria Hendrick Weijers; Karen Johnsdatter; Asbjørn Salvesen – disse tre alle fra Sandefjord – samt Hans og Christian Ellefsen fra Pugestad Eje. Andrea døde allerede året efter, og ble begravet[viii] 28 juni 1785.

Nok en Andrea ble født i 1786, nærmere bestemt den 26 januar, og døpt[ix] 2 februar det året: hennes fadre var Inger Maria Hendrick Weijers; Hanne Maria Nielsdatter; Hans Ellefsen; Christian Ellefsen og Abraham Mortensen – alle fra Sandefjord. I folketellingen for 1801 er der innført en seksten-år gammel pike som er tjenestepike hos Ole Nielsen Gogstad: hun heter Andrea Andersdatter, og det er vel ganske mulig at dette er den samme Andrea som her beskrevet[x].

Femte barn var også en pike, Olea, som ble født 28 desember 1788 og døpt[xi] 6 januar 1789 med fadrene Maren Gundersdatter; Andrea Kirstine Hendricksdatter Noer; Tellef Madsen; Guttorm Paulsen og Peder Thoresen, alle fra Sandefjord. Heller ikke dette barnet vokte opp: hun døde fire måneder gammel 29 april 1789 og ble begravet[xii] 6 mai.

Derefter fulgte de to guttene som er nevnt i 1801: Ole Christian og Mathis. Ole Christian ble født 24 oktober og døpt 3 november 1790 og fikk fadrene Bodil Maria Pedersdatter; Ingebor Johannesdatter; [en uleselig]; Hans Ditmansen; Ole Bilovsen; alle fra Sandefjord, samt Jørgen Jacobsen fra prestegården.

Mathis kom til verden 22 februar 1794 og ble døpt[xiii] 1 mars med fadrene Maren Sibille Larsdatter; Christine Iversdatter Haneholmen; Anders Hansen Haneholmen; Anders Nielsen Holmen; og Mads Poulsen fra Sandefjord.

Aner man en langsomt nedadgående trend i sosial stilling i denne historien? Syv fødsler, to – kanskje tre – barn vokste opp; til å begynne med var de fleste fadrene fra Sandefjord, senere ikke? Dette blir vel ikke oppklart.

Matros Andreas Ellefsen fra Sandefjord ble begravet[xiv] 28 mars 1808.